Alexandropoltraktaten
Alexandropoltraktaten (Ալեքսանդրապոլի պայմանագիր; Gümrü Antlaşması) var en fredsavtale mellom Den demokratiske republikken Armenia og Tyrkias store nasjonalforsamling som avsluttet den tyrkisk-armenske krigen. Avtalen ble underskrevet den 2. desember 1920, før Republikken Tyrkia ble opprettet. Det var den første avtalen de tyrkiske revolusjonære underskrev med en internasjonalt anerkjent stat. Avtalen ble forhandlet frem mellom Kâzım Karabekir og den armenske utenriksministeren Alexander Khatisyan.
Det tiende punktet i avtalen nevnte at Armenia ga avkall på Freden i Sèvres, som merket opp Wilsonian Armenia.
Det andre punktet anerkjente den nye grensen mellom de to landene[1] Grensen var den samme som ble tegnet opp i Freden i Brest-Litovsk (1918) mellom Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og det osmanske riket. Den demokratiske republikken Armenia hadde tidligere avstått fra freden i Brest-Litovsk, men ble anerkjent etter en væpnet konflikt som endte med Batumtraktaten (1918). I det administrative vakuumet som oppstod etter at de osmanske styrkene ble oppløst på grunn av våpenhvilen i Moudros, ble det opprettet en ny stat i Kars, Den sørvestlige kaukasusrepublikken, ledet av Fakhr al-Din Pirioghlu. Den eksisterte ved siden av den britiske styret som ble grunnlagt under Ententemaktenes innblanding i Transkaukasia.[2] Den ble forkastet i 1919 av den britiske admiralen Somerset Arthur Gough-Calthorpe, etter okkupasjonen av Istanbul. Dette gjorde det mulig for Armenia å fylle disse territoriene.[3]
Alexandropoltraktaten endret grensene for Armeniarepublikken til Ardahan-Kars-grensen, og overga over halvparten av territoriet til Tyrkia. Gjennom traktatens artikkel 11 godtok armenerne at Sèvrestraktaten ble annullert. Samme artikkel bestemte at den armenske regjeringen skulle trekke sine utsendinger i Europa og Amerika, da disse var verktøy for enkelte imperialistiske regjeringer og krefter. Grunnen for det militære nederlaget kom til uttrykk i utgivelsen Dashnagzoutiun Has Nothing To Do Anymore av Hovhannes Katchaznouni.[4]
Traktaten ble underskrevet av den armenske regjeringen, og skulle bli ratifisert av parlamentet innen en måned. Dette skjedde ikke da Russiske SFSR okkuperte Armenia og året etter ble traktaten erstattet av Karstraktaten.
Referanser rediger
- ^ På tyrkisk: "Türkiye ile Ermenistan arasındaki sınır, aşağı Karasu'nun döküldüğü yerden başlayarak Aras Irmağı Kekaç kuzeyine dek Arpaçayı, müteakiben Karahan Deresi, Tignis batısı, Büyük Kimli doğusu, Kızıltaş, Büyük Akbaba Dağı çizgisinden oluşur."
- ^ Caucasian Knot Arkivert 22. oktober 2008 hos Wayback Machine. (Nyhetsbedrift i Moskva)
- ^ Pastirmadjian, Garegin. (1918) Why Armenia Should Be Free. Hairenik Publishing Company, Boston. p 40. Pastirmadjian påstår at en Armensk Storstat bør opprettes på grunnlag av den overlegne armenske rasen:
In the interest of international justice and permanent peace in the future, the boundaries of the new Armenia ought to be extended as far as the Armenian race extends as an important element of the population, because the Armenians have proved their capacity for self-government even under the almost impossible conditions of Turkish misrule, while Turks and Kurds have again and again proved incapable of governing themselves, much less of governing others.
- ^ The Manifesto of Hovhannes Katchaznouni, the First President of the Independent Armenian Republic. Armenian Information Service. 1955.