Åpne hovedmenyen

Ales stener er en skipsformet steinsetting i KåsebergaÖsterlen i Sverige. Monumentet består av 59 steiner i kvartssandstein, som veier omtrent 4-5 tonn hver. Steinsettingen er ca. 67 m lang og 19 m bred, og er Sveriges største bevarte skipssetting. Den ligger på brinken ut mot Østersjøen, 42 m over havet, med flott utsikt over kysten og over mot Bornholm. Monumentet ble oppført ca. 600 e.Kr., altså i merovingertiden. Dateringen er gjort på basis av karbondateringer fra undersøkelser i og rundt skipssettingen, også innunder noen av steinene. Det er også påvist at området der steinene ligger har vært bebodd svært lenge. Et steinsatt ildsted som ble funnet ved den nordvestre stavnsteinen viste seg å være fra eldre steinalder, 5300 – 5600 år før nåtid.

Det er uklart hva steinsettingen symboliserer. Den mest utbredte teorien er at dette har vært sted for ritualer ved begravelser og ved overganger mellom årtider. Det er ikke uvanlig å finne enkle branngraver under flat mark inne i eller ved slike steinsettinger. Dessverre er Ales stener ikke totalundersøkt, og den er skadd ved hardhendt «restaurering» med bulldozer på 1950-tallet. Det er derfor mulig at man ikke kommer helt til bunns i hva funksjonen egentlig har vært.

Arkeologen Nils G. Bruzelius besøkte stedet ca. 1870, da han kartla og beskrev steinene. Han beskriver da ytterligere to mindre skipssettinger, en på hver side av den store. Spor av den ene ble funnet ved søk med georadar i 2006. Da ble det også funnet spor etter en større gravhaug et stykke fra skipet. Flere utgravninger er planlagt i løpet av 2011.

En berømt skjønnlitterær hyllest er Anders Österlings (1884–1981) dikt «Ales stenar» i samlingen Toner fra havet (1933).

Ales stenar

En mer kontroversiell teori er at monumentet har astronomisk betydning. Enkelte mener at steinene har blitt plassert på denne måten etter solårets 365 dager og døgnets 24 timer og at hele anlegget utgjør en slags kalender fra yngre steinalder. Denne tolkningen motsies av karbondateringene, og dessuten tar den ikke høyde for at enkelte steiner er blitt forskjøvet under restaureringsarbeidene på 1950-tallet.


Eksterne lenkerRediger