Albin Kurti (født 24. mars 1975) er en kosovoalbansk politiker som har vært statsminister i Kosovo siden 22. mars 2021. Han var også statsminister i perioden fra februar til juni 2020.

Albin Kurti
Født24. mars 1975[1]Rediger på Wikidata (49 år)
Priština
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Kosovos statsminister (2020–2020)
  • Kosovos statsminister (2021–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Priština
PartiVetëvendosje!
NasjonalitetKosovo
Signatur
Albin Kurtis signatur

Han markerte seg første gang som visepresident i studentunionen ved University of Pristina og som organisator av ikke-voldelige demonstrasjoner i 1997 og 1998. Da Adem Demaçi ble politisk representant for Kosovos frigjøringshær arbeidet Kurti for ham. Han har vært representant i Kosovos nasjonalforsamling siden 2010.

Biografi rediger

Albin Kurti er født 24. mars 1975 i Priština i det daværende Jugoslavia. Hans far var en ingeniør av albansk avstamning fra Ulcini (sør i det nåværende Montenegro), mens hans mor var lærer fra Priština. Fra 1993 studerte han ved University of Priština og tok eksamen som ingeniør i telekommunikasjon og data.[2][3]

Kurti er gift med norske Rita Augestad Knudsen og paret har en datter. I tillegg til sitt morsmål albansk snakker Kurti også serbokroatisk, fransk og engelsk. Han er både kosovisk og albansk statsborger.[4]

Kurtis skolegang og studietid falt sammen med oppløsningen av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia i 1992 og de økende etniske motsetningene mellom kosovoserbere og kosovoalbanere. I 1990-årene, etter Jugoslavias oppløsning, var Kosovo en del av Den føderale republikken Jugoslavia («Rest-Jugoslavia») og utgjorde deler av Den autonome provinsen Kosovo og Metohija. Serberne førte en politikk som medførte reduserte rettigheter for den kosovoalbanske majoriteten i området, blant annet ved at universitetsstudiene måtte gjennomføres i private lokaler.[5]

Kurti markerte seg i oktober 1997 som en av lederne under studentdemonstrasjonene i Kosovo. Studentene demonstrerte mot det jugoslaviske politiets okkupasjon av universitetets campus. Protestene ble brutalt slått ned, men motstanden fortsatte. I juli 1998 sluttet han seg til Kosovos frigjøringshær (UÇK) som politisk rådgiver for talsmannen Adem Demaçi, noe som førte til at han ble forfunlgt av politiet.[3] Under NATOs bombing av Jugoslavia i april 1999 ble Kurti arrestert av de jugoslaviske styrkene og dømt til 15 års fengsel.[6]

Kurti ble løslatt i desember 2001 etter å ha blitt benådet av den nye presidenten Vojislav Koštunica etter internasjonalt press. Etter løslatelsen har han arbeidet uavhengig av partiene og vært en skarp kritiker av FNs midlertidige administrasjon i Kosovo og av korrupsjon.

 
Albin Kurti under en demonstrasjon arrangert av Vetëvendosje i 2013

I februar 2007 organiserte hans parti Vetëvendosje[7] en demonstrasjon mot Ahtisaari-planen[8] som etter demonstrantenes mening ville dele Kosovo etter etniske skillelinjer og ikke gi folket det de kjempet for. Demonstrasjonen ble voldelig og FNs politistyrker drepte to ubevæpnede demonstranter. Kurti ble arrestert og satt fengslet til juli. Han ble dømt til ni måneders fengsel.[9]

Vetëvendosje stilte for første gang opp ved parlamentsvalget i Kosovo i 2010 og Albin Kurti var deres statsministerkandidat. Partiet fikk 12,69% av stemmene og tok 14 av 120 seter i nasjonalforsamlingen. De kritiserte Brüssel-avtalen mellom Kosovo og Serbia fra 2013, og partiets parlamentsmedlemmer inkludert Kurti ble eskortert ut av parlamentet av politiet på grunn av forstyrrende opptreden.[10] Kurti stilte som statsministerkandidat på nytt i 2014, men partiet ble også denne gang bare det tredje største partiet med 16 mandater. Også i denne sesjonen var Kurti involvert i protester i parlamentssalen som skapte internasjonal oppmerksomhet da det ble brukt tåregass inne i salen.[11][12]

Ved parlamentsvalget i 2017 klarte Vetëvendosje å doble antallet mandater til 32 og ble største enkeltparti med 27,49% av stemmene. Imidlertid klarte PANA-koalisjonen, en allianse mellom fire partier, å få 33,74% og de dannet regjering ledet av Ramush Haradinaj fra partiet Aleanca për Ardhmërinë e Kosovës (Alliansen for Kosovos framtid, AAK). Kurti ble leder for opposisjonen i nasjonalforsamlingen.

Den 3. januar 2018 ble Kurti dømt til 1 år og 6 måneders fengsel for sin rolle i tåregassepisodene i 2015.[13]

Første statsministerperiode rediger

Statsminister Haradinaj gikk av i 2019 og skrev ut nyvalg i oktober 2019. Kurtis parti Vetëvendosje ble største parti med 26,27% av stemmene og 29 mandater. Kurti ble utnevnt[14] til statsminister 3. februar 2020.

Den 18. mars 2020 avsatte Kurti sin innenriksminister Agim Veliu på grunn av at han støttet innføring av unntakstilstand på grunn av coronapandemien, noe som ville gitt makten til Kosovos sikkerhetsråd ledet av daværende president Hashim Thaçi fra Kosovos demokratiske parti, et av partiene i PANA-koalisjonen. Lederen for Kosovos demokratiske liga, et av de mindre partiene i Kurtis regjering, framsatte mistillitsforslag mot statsministeren og det ble vedtatt 25. mars 2020 med 82 av 120 stemmer. Kurtis regjering ble dermed den første som måtte gå av på grunn av uenighet om håndtering av coronapandemien.[15][16][17] Regjeringen Kurti fortsatte som forretningsministerium fram til 3. juni 2020 da Avdullah Hoti ble valgt til ny statsminister.[18][19]

Andre statsministerperiode rediger

 
Albin Kurtis andre regjering

Den 26. januar 2021 bestemte Kosovos valgklagenemnd at Kurti ikke kunne stille til valg ved parlamentsvalget dette året på grunn av at han hadde sonet fengselsstraff for kriminalitet mindre enn tre år før valget.[20] På tross av dette vant hans parti valget med overbevisende 50,28% av stemmene og fikk 58 av de 120 setene i nasjonalforsamlingen.

Den 3. februar 2020 ble Albin Kurti valgt til Kosovos statsminister med 66 stemmer for og 10 avholdende. 34 representanter fra opposisjonen boykottet valget og forlot bygningen. En av regjeringens første beslutninger var å oppheve en svært upopulær lønnsøkning til regjeringsmedlemmene som den forrige statsministeren Haradinaj hadde vedtatt.[21] Som en del av regjeringens plattform har han også introdusert forslag om tre måneders verneplikt i Kosovo, og han ser på det som viktig i forsvaret av landet.[22][23]

Kurti ble valgt til statsminister for andre gang 22. mars 2021 med 67 stemmer for og 30 mot.[24]

Han er en forkjemper for direktedemokrati og han ofte kritisert den kosoviske konstitusjonen for at den ikke tillater folkeavstemninger. Et av temaene som han mener bør avgjøres ved folkeavstemning er spørsmålet om en sammenslutning av Albania og Kosovo.[25] Under et folkemøte i 2018 sa han at «Vi vil at Kosovo skal ha rett til å slå seg sammen med Albania, men vi ønsker ikke å starte noen tredje Balkan-krig av denne grunn.»[26]

Forholdet til Serbia rediger

Kurti har uttalt seg tydelig om dialogen med Serbia og har kritisert nabolandet[27] for deres holdning i forhandlingene. Blant annet har han etterlyst en løsning på problemet med savnede personer fra Kosovo som ligger i massegraver i Serbia, på manglende krigserstatning til Kosovo, utbetaling av et påstått pensjonsfond og tilbakelevering av kulturgjenstander.[28] Etter valget i 2019 framholdt Kurti at gjensidighet må være utgangspunkt for å normalisere forholdet til Serbia. Kurti ønsker først å forhandle med den serbiske minoriteten og med EU.[29]

Forholdet til USA rediger

 
Kurti (til høyre) med USAs utenriksminister Antony Blinken og Kosovos president Vjosa Osmani i 2022

I sin første statsministerperiode hadde Kurti et anstrengt forhold til USAs president Donald Trump og hans administrasjon. Han anklaget Trumps spesialutsending Richard Grenell for å diskutere en omfordeling av landområder mellom Serbia og Kosovo.[30] Grenell støttet president Hashim Thaçi og ba om at Kosovo opphevet straffetollen på import fra Serbia slik at det kunne komme i gang direkte tog- og flyforbindelser mellom landene. Kurti svarte at Kosovo ikke opphever tollen uten av Serbia også opphever handelsrestriksjonene mellom landene.[31]

I oktober 2020 kunngjorde daværende presidentkandidat Joe Biden sin støtte til Kosovo og framhevet vennskapet mellom USA, Kosovo og Albania. Han lovet også å reversere Trumps politikk og å samarbeide med EU om Kosovo-spørsmålet.[32]

Referanser rediger

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031178, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Rezultatet e provimeve të Albin Kurtit në universitet, profesorët flasin për të si student» (albansk). gazetaexpress.com. 6. november 2019. 
  3. ^ a b «Albin Kurti» (albansk). vetevendosje.org. Arkivert fra originalen 10. april 2020. Besøkt 7. desember 2022. 
  4. ^ «Kosovo PM Chastised for Voting in Albania Elections». 26. april 2021. 
  5. ^ «portrait/Albin+Kurti» (tysk). munzinger. 
  6. ^ «Albin Kurti sentenced to 15 years imprisonment». Free Albin Kurti Now!. 13. mars 2000. Arkivert fra originalen 26. april 2010. Besøkt 7. desember 2022. 
  7. ^ Lëvizja Vetëvendosje («Selvbestemmelsesbevegelsen») er et kosovisk sosialdemokratisk sentrum-venstreparti med spesiell vekt på kosovo-albansk nasjonalisme. Partiet ble stiftet i 2005.
  8. ^ En plan framsatt av den finske president Martti Ahtisaari angående Kosovos framtidige stilling.
  9. ^ «Old Signs». New Kosovo Report. Arkivert fra originalen 8. januar 2009. Besøkt 7. desember 2022. 
  10. ^ «Kosovo Assembly ratifies the 'Brussels Agreement'». European Centre for Minority Issues. 22. juli 2013. 
  11. ^ «Kosovo parliament disrupted again after MPs set off teargas». theguardian.com. 15. oktober 2015. 
  12. ^ «Kosovo Opposition Releases Tear Gas in Parliament». The New York Times. 19. februar 2016. 
  13. ^ «Kosovo Court Finds Four Opposition MPs Guilty». balkaninsight.com. 3. januar 2018. 
  14. ^ Statsministeren i Kosovo utpekes av presidenten, men må godkjennes av nasjonalforsamlingen.
  15. ^ «Kosovo's Crisis-Hit Govt Threatened with No-Confidence Vote». BalkanInsight. 19. mars 2020. 
  16. ^ «Kosovo govt toppled by no-confidence vote amid coronavirus». 25. mars 2020. Archived from the original on 26. mars 2020. Besøkt 7. desember 2022. 
  17. ^ «Virus Response Topples First European Government in Kosovo». 26. mars 2020. 
  18. ^ «Kosovo government falls in vote of no confidence». The Guardian. 26. mars 2020. 
  19. ^ «Coronavirus helps bring down Kosovo's government, with nudge from US». The Indian Express. 26. mars 2020. 
  20. ^ Xhorxhina Bami (26. januar 2021). «Kosovo Ex-PM Albin Kurti Barred from Running in Election». BalkanInsight.com. 
  21. ^ Xhorxhina Bami (12. februar 2020). «New Kurti Cabinet Repeals Former Kosovo Government's Decisions». Balkan Insight. 
  22. ^ Xhorxhina Bami (17. februar 2020). «Kurti Vows to Make Military Service Compulsory in Kosovo». Balkan Insight. 
  23. ^ Fatos Bytyci (4. februar 2020). «Kosovo approves new government, PM vows to be tough negotiator with Serbia». Reuters. 
  24. ^ «Kosovo Parliament Elects Albin Kurti as Prime Minister». 22. mars 2021. 
  25. ^ «Kosovo's Likely PM Says Relations With Serbia Should Be Based On 'Reciprocity'» (albansk). BBC Albanian. 9. desember 2010. 
  26. ^ «Albin Kurti: Kosovo rebel who dreams of being PM». France 24. 26. november 2018. 
  27. ^ Begrepet «naboland» er omdiskutert, ettersom Kosovo ikke er anerkjent som selvstendig stat av FN, men betraktes som en del av Serbia.
  28. ^ «Politiker Kurti: "Holt uns aus der Patsche, und bringt uns in die EU!"» (tysk). Der Standard. 5. oktober 2019. 
  29. ^ «Kosovo's Likely PM Says Relations With Serbia Should Be Based On 'Reciprocity'». Radio Free Europe/Radio Liberty. 10. oktober 2019. 
  30. ^ «Kurti accuses Grenell of discussing the exchange of territories; Grenell denies». European Western Balkans. 21. april 2020. 
  31. ^ Michael Martens (26. mars 2020). «Regierung Kosovos gestürzt» (tysk). Frankfurter Allgemaine Zeitung (faz.net). 
  32. ^ Xhorxhina Bami (20. oktober 2020). «Joe Biden Woos America's Bosnian, Albanian Voters Before Polls». Balkaninsight.