Vojislav Koštunica

Vojislav Koštunica (serbisk Војислав Коштуница); født 24. mars 1944 i Beograd) er en serbisk politiker. Han var den siste presidenten i Jugoslavia fra oktober 2000 til februar 2003 da Jugoslavia ble erstattet av unionen Serbia og Montenegro. Han var i to perioder statsminister i Serbia (2004–2007 og 2007–2008). Han leder det konservative partiet Demokratska stranka Srbije (DSS) (Serbias demokratiske parti). Kostunica er kjent for å være populist, og har stor støtte blant Serbias nasjonalister.

Vojislav Koštunica
Војислав Коштуница
Vojislav Koštunica
Født24. mars 1944 (80 år)
Jugoslavias flagg Beograd, Jugoslavia (nåværende Serbia)
BeskjeftigelseJuristprofessor[1]
politiker
Embete
Akademisk gradDr.juris
doktor nauk i juss
Utdannet vedDet juridiske fakultet ved Universitetet i Beograd
Universitetet i Beograd
PartiNew Democratic Party of Serbia (1992–)
Det demokratiske parti (19891992)
NasjonalitetSerbia
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
Den føderale republikken Jugoslavia
Serbia og Montenegro
Utmerkelser2. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Signatur
Vojislav Koštunicas signatur

Bakgrunn rediger

Han ble født i Beograd i 1944, som sønn av en offiser i etterkrigstidens jugoslaviske hær. Han studerte jus ved Universitetet i Beograd sent i 1960-årene og tidlig i 1970-årene.[1]

Anti-kommunisme og nasjonalisme ble kombinert i Kostunicas tenkning så langt tilbake som i 1974 da han, som en ung akademiker, kritiserte Titos endring av den jugoslaviske grunnloven til en løsere føderasjon.[1]

Politisk karriere rediger

Opposisjonspolitiker (1992–2000) rediger

Kostunica var en av grunnleggerne til Det demokratiske parti, men han forlot det i fordi han anså at det ikke var nasjonalistisk nok. Hans nyetablerte Demokratska stranka Srbije (DSS) (Serbias demokratiske parti) inngikk så en allianse med den karismatiske Vuk Draskovics konservative parti.Men bare et år etter, førte personlige konflikter til at Kostunica brøt med Draskovic. Etter dette forble partiet hans på kanten av serbisk politikk.[1]

Da mesteparten av opposisjonen i Serbia kom sammen for å danne "Zajedno"-alliansen i 1996, ble aldri Kostunica mere enn et halvveis aktivt medlem av koalisjonen. Han deltok stort sett ikke i noen av massedemonstrasjonene sent i 1996 og tidlig i 1997 som hjalp til å få President Milosevic til å akseptere opposisjonens uventede valgseier i de største byene i Serbia.[1]

Hans uvilje til å delta i "Zajedno"-koalisjonen bidro til å redusere betraktelig støtten til han og hans parti. Men med oppblomstringen av serbisk nasjonalisme i forbindelse med konflikten i Kosovo, ga dette Koštunica en ny sjanse, spesielt fordi de andre bedre kjente politikerne tapte støtte på grunn av offentlig krangel.[1]

Jugoslavisk president (2000–2003) rediger

Koštunica var presidentkandidat for en samlet opposisjon ved presidentvalget i Jugoslavia i september 2000, som han vant. Den sittende presidenten, Slobodan Milošević, godkjente ikke valgresultatet. Dette førte til omfattende gateprotester, som til slutt førte til at Milošević gikk av 5. oktober 2000, og Koštunica ble den siste jugoslaviske presidenten, frem til februar 2003.

Serbisk statsminister (2004–2008) rediger

 
Koštunica i møte med Condoleezza Rice 11. juli 2006

Ved parlamentsvalet i Serbia i desember 2003 ble DSS det største demokratiske partiet, og Koštunica dannet en mindretals- koalisjonsregjering, med støtte fra bl.a. Milošević' parti Socijalistička partija Srbije (Serbias sosialistiske parti).

Fra mai 2007 kom Koštunica tilbake til makten som statsminister gjennom en koalisjon med Demokratska Stranka (DS) (Det demokratiske partiet), partiet til daværende president Boris Tadić.[2]

I forbindelse med Presidentvalget i Serbia 2008 sa Koštunica 30. januar at han ikke vil aktivt støtte koalisjonspartner og sittende president Boris Tadic foran den andre runden i presidentvalget, noe som flere kommentatorer da mente ville redusere sjansene for den sittende presidenten til å bli gjenvalgt.[3] Tadic ble allikevel gjenvalgt som serbisk president.

Kosovos uavhengighetserklæring i 2008 førte til store spenninger, både internt i serbisk politikk, og mellom Serbia og flere vestlige land. Koštunica sa i desember 2007 at en anerkjennelse av uavhengighet for Kosovo ville være «den mest farlige presedens siden 2. verdenskrig».[4] Den daværende russiske visestatsministeren Dmitrij Medvedev hadde møter med Koštunica i februar 2007 etter uavhengighetserklæringen, der russisk støtte til Serbia ble gjort svært klar. «Vi skal kjempe sammen for Kosovo, som er en falsk stat. Serbia vil ikke samarbeide videre med land som har anerkjent Kosovo inntil anerkjennelsen blir annullert» sa Koštunica i forbindelse med møtet.[5]

De indre spenningene i regjeringen gjorde etterhvert at koalisjonen gikk i oppløsning. Koštunica gjorde det klart 8. mars 2008 at han trakk seg som statsminister. Kostunica sa at han mente at koalisjonsregjeringen hans var splittet og ikke fungerte slik den skulle, «Dette er slutten for denne regjeringen».[6] Koalisjonen med partiet til president Boris Tadić sprakk grunnet ulike oppfatninger om hvordan Kosovos uavhengighetserklæring skulle håndteres. Koštunica fastholdt at forbindelsene med EU bare kan forbedres hvis EU forkaster uavhengighetserklæringen til Kosovo.[2]

Det som fikk regjeringen til å kollapse, var en stor intern uenighet om et resolusjonsforslag fra det radikale partiet med betingelse for nye samtaler med EU, som krevde at anerkjennelsene av Kosovo ble trukket helt tilbake og at planene om å sende nye europeiske politifolk og jurister til Kosovo ble avlyst. Koštunica og hans parti, Demokratska stranka Srbije, støttet forslaget, mens president Tadić og hans parti, Det demokratiske parti var imot det. Tadić ville fortsette med forhandlingene med EU, helt uavhengig av Kosovo. Selv om også presidenten var sterkt imot Kosovos uavhengighetserklæring.[7]

Nyvalg i Serbia rediger

Nyvalget i Serbia ble avholdt 11. mai 2008 og Alliansen For et europeisk Serbia med bl.a partiet til sittende president Boris Tadić og Srpski Pokret Obnove, ledet av Vuk Drašković, vinner uventet valget med 38,7 % av stemmene, og vant 17 nye mandater i parlamentet. Det demokratiske partiet i Serbia, ledet av Koštunica fikk i allianse med Nye Serbia 11,3 % av stemmene og 30 mandater, noe som var en kraftig tilbakegang på hele 13 plasser i parlamentet.

Forgjenger:
 Slobodan Milošević 
Jugoslavias president
Etterfølger:
  
Forgjenger:
 Zoran Živković 
Statsminister i Serbia
Etterfølger:
  

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger