Åpne hovedmenyen
Albertus Magnus

Albertus Magnus (Albert den store, født mellom 1193 og 1206 i Lauingen ved Donau, død 15. november 1280 i Köln) tysk filosof, teolog og naturvitenskapsmann. Biskop i Regensburg 1260–1262, dominikaner. Utnevnt til helgen 1931. Festdag 15. november.

Ved siden av Thomas Aquinas var Albertus den viktigste representanten for den middelalderske skolastikken. Han trådte inn i dominikanerordenen i 1223 og ble etter studier i Padova og Paris lærer i flere tyske byer, blan annet Köln.

Albertus var den første i sin tid som systematisk forsøkte å påvise at det ikke finnes noen motsigelse mellom den den aristoteliske filosofien og den kristne troen. Han var også en fremragende naturvitenskapsmann.

Eksterne lenkerRediger

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.