Albert J. Lange
Albert Jacob Lange (1856–1922) var en norsk bokhandler, journalist og kulturhistoriker. Han er særlig kjent for sitt arbeid for Eidsvollsbygningen, som konservator ved Eidsvollsbygningens historiske samlinger.
| Albert J. Lange | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. nov. 1856[1] Oslo[1] | ||
| Død | 30. okt. 1922[1] (65 år) | ||
| Beskjeftigelse | Konservator | ||
| Far | Christian C.A. Lange | ||
Slekt rediger
Han var sønn av riksarkivar Christian C. A. Lange og Maren Kristine Breda. I 1883 ble han gift med Karin Charlotte Karoline Arctander (1857–). De ble separert i 1909, og Lange ble gift igjen i 1912 med Herdis Lampe.
Liv rediger
Lange var elev ved Nissens og Gjertsens skole, men tok aldri examen artium. I stedet fikk han fra våren 1871 ansettelse i Cappelens bokhandel, senere hos Johan Dahls etterfølgers bokhandel. I 1877 opprettet han en antikvarbokhandel i Kristiania og drev denne til 1887. Fra 1884 hadde han en auksjonsforretning i tilknytning til bokhandelen. Fra 1887 til 1895 virket han som journalist, samtidig som han var ansatt som bestyrer ved Nora bryggeri fra 1891 til 1893. 1893–1895 var han kommisjonær for et par utenlandske bryggerier i Norge.
Lange ble i 1895 ansatt som konservator i Selskapet til Eidsvollsbygningens utstyr, som han selv hadde vært med på stifte. Etter at staten hadde overtatt Eidsvollsbygningen var han konservator ved Eidsvollsminnet (Eidsvollsbygningens historiske samlinger).
Verk rediger
Lange utarbeidet en slektshistorie over slekten Lange, utgitt i 1888 og i ny utgave 1917. Han utga Biografiske meddelelser om biskoperne i Oslo under katholicismen (1891). I 1906 utga han Norges gejstlighed, med portretter og korte biografier av norske prester. En ny utgave utkom i 1914 som Norges gejstlighed i 1914.
I forbindelse med arbeidet for Eidsvollsbygningen utga han Eidsvolds Værks og Eidsvoldsbygningens Historie (1902), Interiører fra Rigsforsamlingen paa Eidsvold (1905), Eidsvolds-bygningens historie 1814–1914 (1914) samt en veileder for besøkende til Eidsvollsbygningen (1920). Han skrev også en bok om Christian Fredrik som stattholder, regent og konge i Norge (1914).
I 1918 utga han en samling Historier, ifølge forordet «muntre historier» som han selv kunne og hadde fått oppfordring om å la trykke.
I 1878 var han stifter og formann i den første norske sykkelklubben (Kristiania velocipedklub).
Lange og frimurervesenet rediger
Gjennom hele livet hadde Lange en interesse for frimureriet og hemmelige selskaper. I 1879 stiftet han, broren Christian A. Lange og fem venner en hemmelig forening under navnet «Den ledende Syvstjerne». Denne ordenen ble ført videre under forskjellige navn inntil den i 1884 ble antatt som frimurerlosje under navnet «Olaf Kyrre selvstendige loge». På dette tidspunktet hadde Lange selv nettopp trukket seg fra arbeidet i losjen. I 1900 ble Lange affiliert til St. Johannes-losjen «St. Halvard til den flammende stjerne» i Hamar, hvor han i 1908 ble ordførende mester. Lange var også engasjert i utenlandske frimurerlosjer, som korresponderende medlem av Quatuor Coronati i London og æresmedlem av losjer i Athen, Hamburg og København.
Fra 1887 utga han sitt eget tidsskrift Frimurertidende, som senere utkom under navnet Nordisk Frimurertidende. Lange redigerte dette bladet gjennom 30 år, men det utkom noe sporadisk.
Referanser rediger
- ^ a b c www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Halvorsen, J.B. (1892). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Den Norske Forlagsforening.
- Illustrert biografisk leksikon over kjendte norske mænd og kvinder. Withs forl. 1920.
- Tallhaug, Knut J. (1995). Mer lys. Frimurerlogene i Hamar. s. 43–56. ISBN 8299374103.