Wikipedia

Alan Tarney

Alan Tarney (født 19. november 1945 i Workington i Cumberland)[2] er en engelsk låtskriver, musikkprodusent og bassist. Han ble født i Northside i Workington i Cumberland i England, men tilbragte sine tenåringsår i Adelaide i Australia. Det var her han møtte sin musikk- og låtskriverpartner Trevor Spencer.[3]

Alan Tarney
Født19. nov. 1945[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Workington, Cumberland, England
BeskjeftigelseLåtskriver, plateprodusent, gitarist Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Musikalsk karriere
SjangerPop, Rock
InstrumentBassgitar, keyboard, gitar
Aktive år1969-
PlateselskapA&M Records, Bradley's Records

Musiker rediger

Tarney var en del av tilstrømningen med britiske migranter som slo seg ned i Adelaide da popboomen på 60-tallet var på sitt høyeste. Hans første større gruppe i Australia var James Taylor Move, et firemannsband sett på som en av Australias første psychedeliske rockeband;[2] den originale besetningen fra 1967 bestod av Tarney på bassgitrar, Trevor Spencer på trommer, Kevin Peek på leadgitar og Robert (R.J.) Taylor på vokal. Både The James Taylor Move og The Twilights ble startet i kjølvannet av to tidligere band fra Adelaide, Johnny Broome and the Handels og The Hurricanes.[4]

James Taylor Moves (JTM) tidlige konserter var som oppvarming for The Twilights, som senere flyttet til Melbourne. JTM bygde opp en solid fanskare i Adelaide og tidlig i 1967 vant de den sør-australske finalen i Hoadley's Battle of the Sounds. De reiste til Melbourne i juli i forbindelse med den nasjonale finalen, og selv om de tapte mot The Groop bestemte de seg for å bli værende.

Bandet fikk platekontrakt hos Festival Records og ga ut debutsingelen «And I Hear the Fire Sing» / «Magic Eyes» i august 1967. A-siden ble sett på som for radikal for lokalradio, men B-siden ble plukket opp og fikk en del radiotid i de sørlige delstatene. Den ble blant annet en topp 40-hit i Melbourne. I oktober slapp Festival bandets andre og siste single, «Baby Jane» / «Still I Can Go On».

Peek forlot bandet i mai 1968 og ble erstattet av to nye medlemmer, John Pugh og organist Lance Dixon. Vokalist Robert Taylor forlot bandet den følgende måneden og ble erstattet av den atten år gamle blues/soulvokalisten Wendy Saddington. Denne nye besetningen varte bare et par måneder til, og lagde ingen nye kommersielle innspillinger før bandet opphørte mot slutten av 1968.

Tarney og Spencer ble gjenforent med Kevin Peek i The Kevin Peek Trio (1968–69). De flyttet tilbake til Storbritannia i 1969, hvor de fikk med seg en gammel venn fra Adelaide,Terry Britten, tidligere fra The Twilights. Gruppen byttet så navn til Quartet (1969–70). Quartet spilte inn et album med Decca Records som har forblitt uutgitt, men to singler ble utgitt på Decca: «Joseph» / «Mama Where Did You Fail» (F13072, 1970) og «Now» / «Will My Lady Come» (F12974, 1970).

Etter Quartet hadde opphørt, ble de fire medlemmene studiomusikere og låtskrivere. De spilte og skrev for mange store artister i Storbritannia, blant annet Cliff Richard, Ray Martin Hoskins, GTO Records / The Springfield Revival og Olivia Newton-John. På denne tiden ble Tarney også med i The Shadows, og var medlem mellom 1973 og 1977.[5] I 1975 var han den ene halvdelen av Tarney/Spencer Band sammen med Trevor Spencer.[6] De fikk en kontrakt på ti album hos A&M Records, men fikk liten suksess. Etter tre album splittet gruppen og sa fra seg kontrakten med samtykke av plateselskapet.[4]

Produsent rediger

I 1979 skrev og arrangerte Tarney Cliff Richards nummer en-hit «We Don't Talk Anymore».[7][8] Dette førte til at han ble Richards plateprodusent på to album; I'm No Hero fra 1980 og Wired for Sound fra 1981. På denne tiden skrev og produserte han også for Barbara Dickson og Leo Sayer – hans distinkte sound kan høres på hitsinglene «January February» og «More Than I Can Say».[9][10]

Tarney fikk enda større suksess på midten av 80-tallet, da han samarbeidet med den norske popgruppen A-ha. Han produserte den andre versjonen av, etter Tony Mansfield, deres første single «Take on Me». Sangen ble en internasjonal hit. Han jobbet på bandets tre første studioalbum, som co-produsent på Hunting High and Low (1985), og produsent på Scoundrel Days (1986) og Stay on These Roads (1988).[11] He samarbeidet igjen med bandet under produksjonen av albumet Cast in Steel fra 2015.

Han produserte David Cassidys comebackalbum Romance fra 1985, som inkluderte topp ti-hiten «The Last Kiss», skrevet sammen med Raymond Hoskins og David Cassidy.[12] Sangen hadde tidligere blitt skrevet for Cliff Richard på albumet Wired for Sound. Richards versjon hadde annerledes tekst og het «Young Love».[13][14]

Han jobbet igjen med Cliff Richard på albumene Always Guaranteed (1987) og Stronger (1989).

Alan Tarney skrev to låter for Skys album Cadmium (1983) - «Return to Me» og «A Girl in Winter» - etter forespørsel fra langvarig samarbeidspartner, og Sky-medlem, Kevin Peek.

Tarneys andre produksjoner er blant annet for artister som The Hollies, Bow Wow Wow, The Dream Academys «Life in a Northern Town», Squeezes «Annie Get Your Gun», Matthew Sweet, Voice of the Beehive, hyllestalbumet Diana, Princess of Wales: Tribute og Pulps hitsingle «Disco 2000».

Referanser rediger

  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 122232, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Alan Tarney (Biography) | MusicMinder». MusicMinder. 19. november 1945. Arkivert fra originalen 19. april 2014. Besøkt 9. januar 2013. 
  3. ^ Thomas Anders tribute. «Alan Tarney page». Besøkt 1. mars 2009. 
  4. ^ a b The Shadows archive. «Alan Tarney Biography». Arkivert fra originalen 21. juni 2007. Besøkt 3. desember 2008. 
  5. ^ «Alan Tarney Discography at Discogs». Discogs.com. Besøkt 9. januar 2013. 
  6. ^ Allmusic. «Tarney-Spencer group». Besøkt 5. januar 2009. 
  7. ^ Gajagaja. «Cliff Richard chart discography with writer credits». Arkivert fra originalen . Besøkt 10. desember 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 29. september 2016. 
  8. ^ «Alan Tarney • Top Songs as Writer ••• Music VF, US & UK hits charts». Musicvf.com. Besøkt 9. januar 2013. 
  9. ^ Cherry Red. «Leo Sayer album». Arkivert fra originalen 31. januar 2009. Besøkt 21. januar 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. januar 2009. Besøkt 29. september 2016. 
  10. ^ Barbara Dickson. net. «Barbara Dickson album credits». Arkivert fra originalen . Besøkt 1. mars 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. juni 2009. Besøkt 29. september 2016. 
  11. ^ Discogs. «A-ha discography, Production credits». Besøkt 20. desember 2008. 
  12. ^ David Cassidy fansite. «Romance album credits». Arkivert fra originalen 7. oktober 2008. Besøkt 1. mars 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 7. oktober 2008. Besøkt 29. september 2016. 
  13. ^ «David Cassidy's UK Chart positions». Official Charts Company. Besøkt 4. april 2015. 
  14. ^ «David Cassidy's Germany Chart positions». GfK Entertainment. Besøkt 4. april 2015. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alan_Tarney&oldid=23736193»