Alain Peyrefitte
Alain Peyrefitte (født 26. august 1925 i Nayac i Aveyron i Frankrike, død 27. november 1999 i Paris) var en fransk akademiker og politiker.
Alain Peyrefitte | |||
---|---|---|---|
Født | 26. aug. 1925[1][2][3][4]![]() Najac ![]() | ||
Død | 27. nov. 1999[1][2][3][4]![]() Paris ![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker[5], skribent, filosof, diplomat, minister![]() |
||
Embete |
| ||
Utdannet ved | École normale supérieure, École nationale d'administration (1946–1947)![]() |
||
Doktorgrads- veileder |
François Caron![]() |
||
Parti | Union des démocrates pour la République, Union pour la nouvelle République, Rassemblement pour la République, Section française de l'Internationale ouvrière![]() |
||
Nasjonalitet | Frankrike![]() |
||
Gravlagt | Provins (Haute-Ville) Communal Cemetery[6]![]() |
||
Medlem av | Académie française (1977–1999), Académie des sciences morales et politiques![]() |
||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Ridder av Æreslegionen, kommandør av Ordre des Palmes académiques, offiser av Québecs nasjonalorden (1998)[7], kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1974)[8], Lange Prize (1950)[9], kommandør av Den kulturelle fortjenstorden (1999)[10], Pierre Lafue Prize (1997), storkors av Den sivile fortjenstorden (1966)[11], Henri Malherbe Prize (1995)
![]() |
||
Liv og virkeRediger
Peyrefitte var en av Charles de Gaulles betrodde rådgivere.[trenger referanse] Han hadde en lang tjenestetid i det offentlige, blant annet som diplomat i Vest-Tyskland og Polen.
Han var informasjonsminister fra 1962 til 1966, og senere justisminister fra 1977 til 1981, og ble da involvert i affæren rundt Robert Boulins mysteriøse død i 1979.[trenger referanse]
Han ble medlem av Académie française i 1977.
Han forfattet L’Empire immobile ou le choc des mondes og Quand la Chine s'éveillera... le monde tremblera.
Utenfor Frankrike ble han antagelig best kjent for boken Le Mal Français, der han drøfter om det kan være noe i franskmenns karakter eller franske gener som har forårsaket visse av landets stadig tilbakevendende problemer.[trenger referanse]
VerkerRediger
- 1946 : Rue d'Ulm, chroniques de la vie normalienne
- 1947 : Le Sentiment de confiance, essay
- 1948 : Les Roseaux froissés, roman
- 1949 : Le Mythe de Pénélope, essay
- 1961 : Faut-il partager l'Algérie ?, essay
- 1973 : Quand la Chine s'éveillera… le monde tremblera, essay
- 1976 : Le Mal français, essay
- 1981 : Les Chevaux du lac Ladoga – la justice entre les extrêmes, essay
- 1983 : Quand la rose se fanera, essay
- 1985 : Encore un effort, Monsieur le Président, essay
- 1989 : L’Empire immobile ou le choc des mondes,historie
- 1990 : La Tragédie chinoise, essay
- 1993: The collision of two civilisations: the British expedition to China in 1792-4, London: Harvill, 1993 ISBN 0-00-272677-7)
- 1995 : La Société de confiance
- 1997 : La Chine s'est éveillée.
- 1994–2000 : C'était de Gaulle, memoarer
ReferanserRediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010018, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Alain Roger Antoine Peyrefitte, CTHS person-ID 113819, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ senat.fr, senat.fr ID senateur/peyrefitte_alain95054k, besøkt 23. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ actu.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordre-national.gouv.qc.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.siv.archives-nationales.culture.gouv.fr, besøkt 6. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.academie-francaise.fr, besøkt 6. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Journal de Monaco, www.legimonaco.mc, besøkt 6. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1966-19844[Hentet fra Wikidata]