Alain Besançon
Alain Besançon (født 25. april 1932 i Paris, død 9. juli 2023) var en fransk historiker. Han var studieleder ved École des hautes études en sciences sociales ved samfunnshistorisk fakultet og ved la Nouvelle Atlantique. Som kommunist ved slutten av Stalins styre i Sovjet viet han mye av sitt arbeid til spørsmål om totalitarisme.
| Alain Besançon | |||
|---|---|---|---|
| Født | Alain Jules Daniel Justin Besançon 25. apr. 1932[1][2]  6. arrondissement[1][2] | ||
| Død | 8. juli 2023[3][4][2] (91 år) 7. arrondissement[2] | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, statsviter, directeur d'études | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (1977) (studieretning: humaniora)[5] Doktorgrad (1967) (studieretning: humaniora)[6] | ||
| Utdannet ved | Sciences Po Collège Stanislas de Paris Université Paris-Sorbonne[5] École pratique des Hautes Études[6] | ||
| Doktorgrads- veileder | Roger Portal | ||
| Far | Louis Justin-Besançon | ||
| Mor | Madeleine Delagrange | ||
| Søsken | François Besançon[7] | ||
| Parti | Parti communiste français (1951–1956) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[1] | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse[8] | ||
| Medlem av | Académie des sciences morales et politiques Comité des intellectuels pour l'Europe des libertés | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Offiser av Æreslegionen
Kommandør av Ordre des Palmes académiques Prix de l'essai (1981) Prix Eugène-Piccard (1987) Ridder av Æreslegionen (1997)[9] Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden (2007) | ||
| Arbeidssted | École des hautes études en sciences sociales (1965–1992)[1] | ||
| Fagfelt | Senmoderne tid | ||
| Doktorgrads- studenter | Françoise Thom (1983) (studieretning: historie)[10] Gilles Dorronsoro (1995) (studieretning: sosiologi)[11] Magda Cârneci (1997) (studieretning: kunsthistorie)[12] Mikhail Agursky (1983) (studieretning: lingvistikk)[13] Virginie Coulloudon (1997) (studieretning: historie)[14] | ||
Liv og virke rediger
Familie og utdannelse rediger
Alain Besançon var sønn av Louis Justin-Besançon og Madeleine Delagrange, som var datteren til grunnleggeren av de farmasøytiske laboratoriene Delagrange. Hans barndom og ungdom er beskrevet i detalj av et selvbiografisk essay, publisert i 1987, Une géneration.
Han ble uteksaminert ved Institut d'études politiques de Paris, og fikk to doktorgrader: i historie og i humaniora.
Karriere rediger
Alain Besançon var lærer ved videregående skole i Montpellier, Tunis og siden Neuilly-sur-Seine. Han giftet seg med Marie Goldstyn i 1954; de fikk fire barn.
Alain Besançon forsvarte sin doktorgradsavhandling under ledelse av Roger Portal. Han var tilknyttet Centre national de la recherche scientifique (CNRS) fra 1960 til 1964. Han begynte sin universitetskarriere ved École des hautes études en sciences sociales som vitenskapelig assistent i 1965, ble deretter assisterende undervisningsleder i 1969, og så endelig undervisningsleder i 1977. Utenfor Frankrikes grenser underviste han ved flere insititusjoner og universiteter i USA, der han holdt en forskningsstilling ved Columbia University i New York, gjesteprofessor ved Universitetet i Rochester i New York, gjesteprofessor ved Wilson Center, Kennan Institute i Washington, DC, Hoover Institution ved Stanford University (mellom 1983 og 1984), og deretter Princeton University. Besançon var Visiting Fellow ved All Souls College i Oxford (1986).
Bibliografi rediger
- Le Tsarévitch immolé, 1967.
- Histoire et expérience du moi, 1971.
- Entretiens sur le Grand Siècle russe et ses prolongements (en collaboration), 1971.
- Éducation et société en Russie, 1974.
- L'Histoire psychanalytique, une anthologie, 1974.
- Être russe au XIXe siècle, 1974.
- Court traité de soviétologie à l'usage des autorités civiles, militaires et religieuses, 1976 (préface de Raymond Aron).
- Les Origines intellectuelles du léninisme, Calmann-Lévy, 1977.
- La Confusion des langues, 1978.
- Présent soviétique et passé russe, Livre de poche, Paris, 1980 (réédité : Hachette, Paris, 1986).
- Anatomie d'un spectre : l'économie politique du socialisme réel, Calmann-Lévy, Paris, 1981.
- Courrier Paris-Stanford (en collaboration), 1984.
- La Falsification du bien, Soloviev et Orwell, 1985.
- Une génération, Julliard, 1987.
- Vendredis, 1989.
- L'Image interdite, une histoire intellectuelle de l'iconoclasme, 1994.
- The Forbidden Image: An Intellectual History of Iconoclasm, University of Chicago Press, 2000.
- Trois tentations dans l'Église, 1996.
- Aux sources de l’iconoclasme moderne, 1998.
- Le Malheur du siècle : sur le communisme, le nazisme et l'unicité de la Shoah, Fayard, 1998, 166 p.
- Century of Horrors: Communism, Nazism and the uniqueness of the Shoah, ISI Books, 2007
- Émile et les menteurs, 2008.
- Cinq Personnages en quête d'amour. Amour et religion, 2010.
- Sainte Russie], 2012.
- Le Protestantisme américain. De Calvin à Billy Graham, 2013.
- Problèmes religieux contemporains, 2015.
Referanser rediger
- ^ a b c d BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 19. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 8. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Mort de l’historien Alain Besançon, figure de l’anti-totalitarisme», verkets språk fransk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Système universitaire de documentation, www.sudoc.fr, besøkt 8. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Système universitaire de documentation, www.sudoc.fr, besøkt 8. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ gw.geneanet.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.landrucimetieres.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ NOR PREX9700499D[Hentet fra Wikidata]
- ^ Système universitaire de documentation, www.sudoc.fr, besøkt 8. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Système universitaire de documentation, www.sudoc.fr, besøkt 8. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Système universitaire de documentation, www.sudoc.fr, besøkt 8. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Système universitaire de documentation, www.sudoc.fr, besøkt 8. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Système universitaire de documentation, www.sudoc.fr, besøkt 9. august 2023[Hentet fra Wikidata]