Al-Walīd I

(Omdirigert fra «Al-Walid I»)

Al-Walīd ibn ʿAbd al-Malik (arabisk: الوليد بن عبد الملك; født 668, død 23. februar 715 e.Kr. i Damaskus) var den sjette kalifen av umayyadekalifatet fra 705 til 715. Som sin far Abd al-Malik var han en effektiv hersker som utviklet et velferdssystem med sykehus og institusjoner for utdannelse og kultur. Han sørget også for at riket hadde et effektivt militærvesen, og det var i hans regjeringstid at muslimene erobret det vestlige Nord-Afrika fra Det bysantinske riket og først invaderte Den iberiske halvøy, og slik utvidet det tidlige kalifatet til dets største utstrekning.

Al-Walīd I
Født668Rediger på Wikidata
Medina
Død23. feb. 715Rediger på Wikidata
Damaskus
BeskjeftigelsePolitiker, guvernør, kalif Rediger på Wikidata
Embete
  • Umayyadekalif (705–715) Rediger på Wikidata
EktefelleQ22928703
FarAbd al-Malik
MorWallada bint al-Abbas ibn al-Jaz
Søsken
8 oppføringer
Hišām ibn ʿAbd al-Malik
Sulaymān ibn ʿAbd al-Malik
Yazīd II
Maslamah ibn Abd al-Malik
Muhammad ibn Abd al-Malik ibn Marwan
Sa'id ibn Abd al-Malik
Marwan ibn Abd al-Malik
Fatima bint Abd al-Malik
Barn
7 oppføringer
Ibrāhīm ibn al-Walīd
Al-Abbas ibn al-Walid
Ibrāhīm ibn al-Walīd
Abd al-Aziz ibn al-Walid
Masrur ibn al-Walid
Bishr ibn al-Walid
Umar ibn al-Walid
NasjonalitetUmajjadene

Umayyademoskeen i Damaskus.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

l-Walīd var sønn av Abd al-Malik ibn Marwan og hans hustru, som kom fra den sentralarabiske region Najd.

Kalifat

rediger

Al-Walid ibn Abd al-Malik ble kalif den 8. oktober 705; han etterfulgte sin far Abd al-Malik, som var kalif fra 685 til sin død i 705. I al-Walids regjeringstid ble umayyadenes grep om makten ytterligere befestet, delvis på grunn av at kalifen kunne fortsette å støtte seg på farens erfarne og dyktige stattholdere, som for eksempel Hadjdjadj ibn Jusuf (født ca. 661, død i 714).

Under al-Walid nådde kalifatet sin største geografiske uttstrekning. I vest strakk det seg helt til Maghreb, og med Tariq ibn Ziyad som hærfører ble erobringen av Det vestgotiske rike innledet i 711. I øst klarte kalifen å erobreSindh og Indus-dalen i 711, med Muhammad ibn al-Qasim som hærfører, og i 712 startet et felttog under ledelse av Qutaiba ibn Muslim som førte til at Transoxania ble innlemmet i kalifatet. Ummayadene klarte å sikre seg i Kaukasusområdene mot khasarenes angrep (711–713), og oppnådde også militære fremganger mot Det bysantinske rike. Al-Walid forberedte dessuten et felttog mot selve Konstantinopel, men det kunne ikke settes i gang før under hans etterfølger Sulaymān ibn ʿAbd al-Malik (715–717).

For pilegrimer og reisende sørget han for å anlegge av en rekke veier, fremfor alt mot Mekka, med brønner, herberger og hospitser. Under han ble Umayyademoskeen i Damaskus bygd; dette var islams største sakralbygg (707–715). Han lot også utvide Profetmoskeen i Medina (707). Antagelig var det i hans regjeringstid at al-Aqsa-moskeen i Jerusalem ble ferdig, en gang mellom 706 og 717.

Denne omfattende byggevirksomheten innebar imidlertid store skattleggelser av befolkningen. Bare byggingen av Umayyademoskeen i Damaskus skal ha kostet 5,6 millioner gulldirham.

Al-Walid døde den 23. februar 715.

Litteratur

rediger
  • Heinz Halm (utg.), (begründ. von Ulrich Haarmann): Geschichte der arabischen Welt. 3. erweiterte Auflage. Verlag C. H. Beck, München 1994, ISBN 3-406-38113-8, (Beck's historische Bibliothek).
  • Julius Wellhausen: Das Arabische Reich und sein Sturz. Reimer, Berlin 1902, (Nachdruck: 2. unveränderte Auflage. de Gruyter, Berlin 1960).
Forgjenger:
 ʿAbd al-Malik 
 
Umayyadekalif

(705715)
Etterfølger:
 Sulaymān ibn ʿAbd al-Malik