Ibrāhīm ibn al-Walīd
Ibrāhīm ibn al-Walīd (arabisk: ابراهيم بن الوليد) var den trettende kalifen av Umayyadekalifatet.[1]
| Ibrāhīm ibn al-Walīd | |||
|---|---|---|---|
| Død | 29. jan. 750 Store Zab | ||
| Beskjeftigelse | Politiker |
||
| Embete | Kalif (744–744) |
||
| Far | Al-Walīd I |
||
| Søsken | Ibrāhīm ibn al-Walīd, Umar ibn al-Walid, Al-Abbas ibn al-Walid, Abd al-Aziz ibn al-Walid, Bishr ibn al-Walid |
||
| Nasjonalitet | Umajjadene |
||
Ibrāhīm hersket bare i en kort periode i 744 før han abdiserte og gikk i skjul ut av frykt for politiske motstandere. Hans korte regjeringstid og ikke-fullstendige anerkjennelse førte til at aṭ-Ṭabarī skrev at han ikke lyktes i å bli kalif, samtidig som han også skrev at Ibrāhīm som kalif utnevnte ʿAbd Allah ibn ʿUmar som Iraks guvernør.
Ibrāhīm var blitt utpekt til arving av sin bror Yazīd III. Marwān ibn Muḥammad valgte å ikke motsette seg Yazīd, og selv om han siden ga sin lojalitet til Yazīd fortsatte han med å fremme sin egen ambisjon. Ibrāhīm ba om og fikk Marwāns personlige forsikring om sin egen sikkerhet, og sammen med Marwān dro han til den tidligere kalif Hišām ibn ʿAbd al-Maliks residens i Rusafah i Syria.
ReferanserRediger
- ^ Cremonesi, V., “Ibrāhīm b. al-Walīd”; in: Encyclopaedia of Islam, Second Edition
| Forgjenger: Yazīd III |
Umajjadekalif |
Etterfølger: Marwān II |