Akutt pankreatitt
Akutt pankreatitt eller akutt bukspyttkjertelbetennelse er en betennelse i bukspyttkjertelen. Avhengig av grad kan den ha alvorlige komplikasjoner og høy dødelighet på tross av behandling.
| Akutt pankreatitt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område(r) | Gastroenterologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | K85 | ||
| ICD-9-kode | 577.0 | ||
| DiseasesDB | 9539 | ||
| MedlinePlus | 000287 | ||
| eMedicine | med/1720 radio/521 | ||
Pankreatitt oppstår når fordøyelsesenzymene som blir dannet i bukspyttkjertelen blir aktivert inne i selve kjertelen. Når dette forekommer, tærer enzymene på organet og skaper en akutt betennelse. Denne prosessen kan oppstå når pankreasutførselsgangen (ductus pancreaticus) blir blokkert, slik at enzymene ikke kan renne ut i tynntarmen, eller dersom pankreassekresjonen er veldig tyktflytende.
De vanligste årsakene til akutt pankreatitt er gallesteiner, alkoholinntak, medikamenter, enkelte virus (spesielt kusmaviruset) og traumer. I 15-25% av tilfellene finner en ingen klar årsak, og tilstanden blir da karakterisert som "idiopatisk". Overvekt er en assosiert risikofaktor. Pankreatitt oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos middelaldrende personer.
Det mest typiske symptomet er sterke, akutte smerter i øvre del av buken. Disse smertene stråler gjerne ut i ryggen eller ligger som et "belte" rundt kroppen. I tillegg er kvalme, oppkast, forstoppelse, oppblåsthet og dehydrasjon vanlig. Feber kan forekomme, og er ofte et tegn på et alvorlig forløp. Tap av store mengder væske er vanlig, og dette kan i alvorlige tilfeller føre til hypovolemisk sjokk. Det er ikke uvanlig at pasienter med pankreatitt må ha tilførsel av så mye som 3-5 liter intravenøs væske daglig. Sjokk er den vanligste dødsårsaken ved pankretitt, i tillegg til bakteriell infeksjon med sepsis (blodforgiftning), indre blødninger (hemorrhagisk pankreatitt) og peritonitt (bukhinnebetennelse).
Diagnosen blir stilt ved klinisk undersøkelse og blodprøver, hvor verdiene av enzymene lipase og amylase i blodet vil være forhøyet. I tillegg finner en vanligvis forhøyede betennelsesmarkører, fremfor alt høy CRP. Elektrolyttforstyrrelser er vanlig, og lave nivåer av kalsium i blodet er et tegn på dårlig prognose. Ultralyd eller CT blir brukt for å fastslå hvor alvorlig utbredelsen av betennelsen i buken er, og om det foreligger nekrose. I tilfeller av nekrotisk pankretitt er ofte antibiotika eller kirurgi nødvendig.
Milde og moderate tilfeller behandles med intravenøs væsketilførsel, smertelindring, kortvarig faste og nøye observasjon på sykehus. Ved alvorlige tilfeller, eller dersom komplikasjoner oppstår, kreves det ofte antibiotikabehandling og/eller kirurgi. Dersom gallesteiner blir fastslått å være årsaken, kan disse fjernes med en minimal-invasiv metode kalt ERCP.