Wikipedia

Agrippina (Händel)

opera av Georg Friedrich Händel med libretto av Vincenzo Grimani

Agrippina (HWV 6) er en opera seria i tre akter av Georg Friedrich Händel med libretto av kardinal og visekonge av Napoli, Vincenzo Grimani.

Agrippina
TekstVincenzo Grimani
MusikkGeorg Friedrich Händel
SprogItaliensk
Tilblivelse1709
GenreOpera
Premiere(r)26. desember 1709 (Teatro Lirico)
Annen informasjon
Vincenzo Grimani

Tilblivelse rediger

Agrippina ble komponert for karnevalet i Venezia, men ble sannsynligvis skrevet allerede i Roma 1708, siden manuskriptet inneholder endringer som tolkes som tilpasninger til sceneforholdene i Venezia. Manuskriptet er imidlertid skrevet på venetiansk papir, så det er heller ikke umulig at han skrev musikken på de fem ukene han hadde til rådighet etter han ankom byen; for Händel var ikke dette uvanlig kort tid.[1]

Operaen ble Händels største suksess så langt, og John Mainwaring skrev om suksessen i det operavante Venezia at publikum mottok verket med storm og fylte nesten alle pauser med akklamasjoner og rungende rop med viva il caro Sassone! («leve den kjære sakseren!»).[2]

Etter uroppføringen i 1709 ble operaen framført 27 ganger under det venetianske karnevalet i 1710. I Napoli ble det oppført på Teatro San Bartolomeo 15. februar 1713 med utvidelser av Francesco Mancini, muligens under hans ledelse. Operaen ble produsert ved Oper am Gänsemarkt i Hamburg mellom 1718 og 1722 med over omtrent tretti forestillinger. En pastisj som ved siden av Händels musikk inneholdt sanger av Andrea Stefano Fiorè og Antonio Caldara ble oppført i Wien i 1719.

Libretto rediger

Grimaldis libretto er et av de få originallibretti Händel satte musikk til, og regnes som et av de beste han anvendte. Det dreier seg om en «antiheroisk satirisk komedie»,[3] full av aktuelle politiske hentydninger, og noen tolkere mener at intrigene i handlingen speiler rivaliseringen mellom forfatteren Grimani og pave Clemens XI. Som karakterer benyttet Grimaldi Agrippina d.y., den romerske keiser Claudius' hustru i hennes tredje ekteskap, som forsøkte å få sin sønn fra første ekteskap, Nero, på tronen. Andre medvirkende er feltherren Otho og dennes kjære hustru Poppaea Sabina, som Nero senere giftet seg med.

Roller rediger

 
Rollebesetningen ved premieren av Agrippina, slik som den ble annonsert for uroppføringen
Roller Stemmetype Sangere ved premieren, 26. desember 1709
(Dirigent: ukjent)
Agrippina sopran Margherita Durastanti[4]
Nero
(Italiensk: Nerone) 		sopran kastrat Valeriano Pellegrini
Pallas
(Pallante) 		bass Giuseppe Maria Boschi[5]
Narcissus
(Narciso) 		alt kastrat Giuliano Albertini
Lesbus
(Lesbo) 		bass Nicola Pasini[6]
Otho
(Ottone) 		alt Francesca Vanini-Boschi
Poppea
(Poppea) 		sopran Diamante Maria Scarabelli
Claudius
(Claudio) 		bass Antonio Francesco Carli[7]
Juno
(Giunone) 		alt ukjent

Liste over arier og instrumentale partier rediger

Fortegnelsen i Chrysanders utgave lister opp følgende nummer utenom seccorecitativen.

1. Sinfonia

Akt I

2. "Con saggio tuo consiglio" (Nero)

3. "La mia sorte fortunata" (Pallas)

4. "Volo pronto e lieto il core" (Narcissus)

5. "L'alma mia frà le tempeste" (Agrippina)

6. "Qual piacere a un cor pietoso" (Nero)

7. "Il tuo figlio/La tua prole" (Quartet: Nero, Pallas, Narcissus, Agrippina)

8. "Allegrezza! Allegrezza!" (Lesbus)

9. "Tu ben degno sei dell'allor" (Agrippina)

10. "Lusinghiera mia speranza" (Otho)

11. "Vaghe perle, eletti fiori" (Poppaea)

12. "È un foco quel d'amore" (Poppaea)

13. "Ho un non sò che nel cor" (Agrippina)

14. "Fà quanto vuoi, gli schemi tuoi" (Poppaea)

15. "Pur ritorno a rimirarvi" (Claudius)

16. "Vieni, oh cara" (Claudius)

17. "E quando mai" (Trio: Poppaea, Claudius, Lesbus)

18. "Non hò cor che per amarti" (Agrippina)

19. "Se giunge un dispetto" (Poppaea; to versjoner finnes)

Act II

20. "Coronato il crin d'alloro" (Otho)

21. "Di timpani e trombe" (Chorus of the principals)

22. "Cade il mondo soggiogato" (Claudius)

23. "Nulla sperar da me" (Agrippina)

24. "Tuo ben è l'trono" (Poppaea)

25. "Sotto il lauro ch'hai sul crine" (Nero; två versioner)

26. Accompagnato: "Otton, qual portentoso fulmine è questo?" (Otho)

27. "Voi che udite il mio lamento" (Otho)

28. "Bella pur nel mio diletto" (Poppaea)

29. "Vaghe fonti, che mormorando" (Otho)

30. "Ti vo' giusta e non pietosa" (Otho)

31. "Ingannata una sol volta" (Poppea) (I librettoen står i stedet "Pur punir chi m'ha ingannata")[8]

32. "Col peso del tuo amor" (Poppaea)

33. "Quando invita la donna l'amante" (Nero)

34. "Pensieri, voi mi tormentate" (Agrippina)

35. "Col raggio placido della speranza" (Pallas)

36. "Spererò, poichè mel dice" (Narcissus)

37. "Basta che sol tu chieda" (Claudius) (Libretto: "Vagheggiar de tuoi bei lumi")[8]

38. "Ogni vento ch'al porto la spinga" (Agrippina)

Akt III

39. "Tacerò pur che fedele" (Otho) (Libretto: "Chi ben ama" (Poppaea)[8]

40. "Coll' ardor del tuo bel core" (Nero) (Libretto: "Esci O mia vita" (Poppaea))[8]

41. "Io di Roma il Giove sono" (Claudius)

42. "Pur ch'io ti stringa al sen" (Libretto: "No, no, ch'io non apprezzo"[8]) (Otho)

43. "Bel piacere e godere fido amor" (Libretto: "Sì, sì ch'il mio diletto"[8])(Poppaea)

44. "Come nube che fugge dal vento" (Nero)

45. "Se vuoi pace" (Agrippina)

46. "Lieto il Tebro increspi l'onda" (Chorus of the principals)

47. "V'accendano le tede i raggi delle stelle" (Juno)

Referanser rediger

  1. ^ Dean, Winton, Knapp, John Merrill: Handel’s Operas 1704–1726. The Boydell Press, Woodbridge 2009, ISBN 978-1-84383-525-7, S. 128
  2. ^ «The audience was so enchanted with this performance, that a stranger who should have seen the manner in which they were affected, would have imagined they had all been distracted. The theatre, at almost every pause, resounded with shouts and acclamations of ‘viva il caro Sassone!’ and other expressions of approbation too extravagant to be mentioned. They were thunderstruck with the grandeur and sublimity of his stile: for never had they known till then all the powers of harmony and modulation so closely arrayed, and so sorcibly combined.»
  3. ^ Brown, side 357–58
  4. ^ Ifølge Hicks, i Grove, finnes det belegg for at Durastanti ved noen forestillinger ble erstattet av Elena Croce, en sopran som tidligere hadde sunget med Scarlatti og som seinere sang i London, men ikke med Händel. Hicks, Anthony, "Agrippina" Arkivert 16. mai 2008 hos Wayback Machine. i Grove Music Online Lest 8. mars 2009.
  5. ^ Med moderne terminologi var Boschi baryton. Hogwood, side 96
  6. ^ Ifølge Dean (1997), var Pasini prest.
  7. ^ Carli kunne tydeligvis utnytte et eksepsjonelt stort register; partiet går ned til lave C (kontra-C). Dean (1997), p. 4 c.1
  8. ^ a b c d e f «George Frideric Handel: Agrippina - libretto di Vincenzo Grimani» (PDF). Haendel.it. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 11. mars 2009. 

Litteratur rediger

  • Brown, David J (2001), "George Frideric Handel", in The New Penguin Opera Guide, ed. Amanda Holden. Penguin Putnam, New York. ISBN 0-140-51475-9.
  • Dean, Winton (1980). "George Frideric Handel". New Grove Dictionary of Music and Musicians (British special edition), Vol. 8. London: Macmillan. pp. 85–138. ISBN 0-3332-3111-2.
  • Dean, Winton (1997), Humour with Human Commitment: Handel's "Agrippina". Essay accompanying Philips recording 438 009-2 by Philips Classical Productions.
  • Dean, Winton (1988), "Scholarship and the Handel Revival", in Handel Tercentenary Collection, ed. Stanley Sadie and Anthony Hicks. Boydell & Brewer, Rochester, NY. ISBN 0-8357-1833-6.
  • Dean, Winton; and J. Merrill Knapp (1995), Handel's Operas, 1704–1726 (Revised edition). Clarendon Press, Oxford. ISBN 0-1981-6441-6.
  • Harris, Ellen T. (ed.) (1989), The Librettos of Handel's Operas (13 vols). Garland Publishing, Inc. ISBN 0-8240-3863-0.
  • Meynell, Hugo (1986), The Art of Handel's Operas. The Edwin Mellen Press. ISBN 0-889-46425-1

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Agrippina_(Händel)&oldid=23457466»