Adam Ries

tysk matematiker

Adam Ries eller Adam Riese (født 1492 – død 30. mars 1559)[6] var en tysk matematiker. Han er kjent for tidlige utgaver av lærebøker i aritmetikk og for å være en viktig pådriver i Tyskland for overgangen fra romertall til arabiske tall.

Adam Ries
Ries.PNG
Det eneste kjente samtidige bilde av Adam Ries, her 58 år
Født1492[1]Rediger på Wikidata
Bad StaffelsteinRediger på Wikidata
Død30. mars 1559[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
Annaberg-BuchholzRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MatematikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
BopelTyskland
Kjent forAritmetikk

På tysk har en uttrykket «das macht nach Adam Ries», som kan oversettes med «det følger av Adam Ries». Uttrykket brukes for å understreke at et regnestykke er korrekt: «Zwei und zwei, das macht nach Adam Ries vier».[7]

LivRediger

Lite og ingenting er kjent om oppveksten til Ries. Også fødselsåret er usikkert og baserer seg kun på informasjon fra en av bøkene hans: Sammen med et portrett av forfatteren står i boka teksten «ANNO 1550 ADAM RIES SEINS ALTERS IM LVIII», det vil si at forfatteren var 58 år i utgivelsesåret 1550. Fra dette kan en slutte at han var født i 1492 eller 1493.[8] Når en kilde oppgir fødselsdato,[6] synes dette å mangle grunnlag i andre kilder.

I forordet til boka Coß oppgir Ries at han er født i Staffelstein, en by i nordlige Bayern. Faren Contz (Konrad) Ries må ha vært en velhavende borger med betydelige eiendeler, blant annet en mølle og en vingård.[9] Mor til Adam var Eva Kittler. Adam hadde tre søstre og en bror, samt tre halvbrødre og en halvsøster fra farens første ekteskap. Den yngre broren Conrad var elev ved latinskolen i Zwickau. Ingenting er kjent om Adams formelle utdannelse.

Far til Adam døde da han var 14 år gammel.[8] To år etter farens død forlot Adam hjemmet, for å bo med Conrad i Zwickau. Første gang Adam er nevnt i et offisielt dokument er 22. april 1517, i forbindelse med en arvetvist i Staffelstein.[10]

I 1518 reiste Ries til Erfurt, der han drev skole i matematikk. Her skrev han de to første bøkene sine. I Erfurt møttes Ries regelmessig en gruppe humanister i hjemmet til den rike legen Georg Sturz, og Sturz hjalp Ries ved å anbefale forfattere og bøker. Ries viste takknemlighet ved å tilegne verket Coß til Sturz.[6]

Noen år senere, i 1522 eller 1523, flyttet Ries til den nye gruvebyen Annaberg, der han blr værende resten av livet. Fra 1529 til 1532 var han ansatt som finansiell admnistrator for gruvedriften i Marienberg. Kilder kan indikere at han også fungerte som «Rechenmeister» i Annaberg, en stilling som innebar at han bisto offisielle myndigheter med ulike former for beregninger.[8]

Ifølge kirkebøkene til St.Anna-kirken i Annaberg giftet han seg i 1525 med Anna Leuber (1495-1545).[10] Sammen fikk de fem sønner og tre døtre. Tre av sønnene ble matematikere, Adam, Abraham og Jacob.[10]

Året 1539 kom med en betydelig endring i Annaberg, da St.Anna-kirken gikk over fra å være katolsk til lutheransk. Ries er i manntallet for Annaberg fra 1530 oppført som lutheraner, og det er dermed sannsynlig at endringen var positiv for Ries sitt virke.[10] I 1539 ble Ries utnevnt til Churfürstlich Sächsicher Hofarithmeticus, en «hoffmatematiker».

Trykte verkerRediger

 
Rechnung auff der linihen
  • Rechnung auff der linihen (1518): Boka beskriver aritmetikk utført med linjene på et tellebord. Ingen eksemplar av førsteutgaven er bevart.[10] Ifølge forordet i andreutgaven var boka skrevet med tanke på barn.[11]
  • Rechnung auff der linihen und federn... (1522): I tillegg til aritmetikk utført med tellebord, beskriver boka regning utført med arabiske tall. Målgruppen var handelsmenn og håndtverkere.
  • Coß (Manuskript fra 1524, trykt utgave i 1992): Navnet til boka er uttrykket som ble brukt om en ukjent størrelse i tysk middelalder. Dette er en lærebok i algebra.
  • Ein Gerechent Büchlein/ auff den Schöffel/ Eimer/ vnd Pfundtgewicht... (Manuskript fra 1533, trykket i 1536): En bok med tabeller beregnet for utregning av priser på daglidagse varer. Ifølge Ries er boka skrevet «slik at en fattig mann ikke blir lurt når han kjøper brød». Boka er også kjent som Annaberger Brotordnung.
  • Rechenung nach der lenge/ auff den Linihen vnd Feder. (1550): Ofte sitert under kallenavnet Practica. Boka inneholder et portrett av forfatteren, det eneste kjente samtidige bilde.

InnflytelseRediger

Adam Ries er karakterisert som den tyske forfatteren som bidro mest til at de arabiske tallene fortrengte den tradisjonelle bruken av tellebord og romertall.[12] Tellebordet var et hjelpemiddel som sammen med abakusen ble brukt til å utføre praktiske aritmetiske operasjoner, som addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. De arabiske tallene hadde blitt introdusert over hundre år før Adam Ries, men var lite brukt. Tallene ble betraktet med mistenksomhet og motvilje. Undervisning i matematikk, for eksempel knyttet til klostre, var så og si utelukkende basert på bruk av tellebord og abakus.

Også den første boka til Ries dreide seg om bruk av tellebord, «aritmetikk på linjer». Også bok nummer starter med bruken av tellebord, men Ries går raskt over til å presenter bruken av arabiske tall.

Da Ries' første bok ble trykket var trykkekunsten fremdeles ung, mindre enn 75 år gammel. Ikke mange lærebøker var tilgjengelige for en alminnelig handelsmann eller håndverker. Ries skrev bøkene sine på tysk, og ikke på latin, som var vanlig for bøker på denne tiden. I det sekstende århundre kom det ut over førti utgaver av bøkene til Ries.[8] Også i hundreåret etterpå kom flere utgaver.

Bøkene til Ries var pedagogisk lagt opp, ved å starte med konkrete problemstillinger og gradvis gå over til mer abstrakt regning. Han starter også med enkle problem og går etter hvert over til mer kompliserte oppgaver. Bøkene inneholdt mange øvelser for å trene opp bestemte teknikker. Imidlertid inneholdt bøkene ikke bevis eller utvikling av teori: Etter å ha presentert et problem, gir Ries teknikken for å løse dette, uten nærmere forklaring.[8]

NavneformerRediger

Staveformer av navn var ikke fastlagt da Ries levde, og han opptrer under en rekke navn i kilder: Ries, Ris, Risz og Risze.[6] I dag er begge navnene Ries og Riese i bruk.

MinnesmerkerRediger

Det tyske postvesenet ga ut frimerker med motiv av Adam Ries i 1959 og 1992.

Asteroiden med navn 7655 Adamries er oppkalt etter Adam Ries.[13]

Monumenter:

  • Staffelstein 1874: Plakett i rådhuset
  • Annaberg 1893: Byste laget av Robert Henze. Smeltet om i 1943. Senere erstattet flere ganger av en sandsteinskopi av den opprinnelige statuen.
  • Staffelstein 1959: Sandsteinsrelieff i rådhuset, laget av Karl Potzler
  • Staffelstein 1980: Bronserelieff i Bamberger Straße, laget av Hubert Weber
  • Staffelstein 1990: Bronserelieff i Bahnhofstraße, laget av Hubert Weber
  • Staffelstein 1992: Bronseplakett ved inngangen til Raiffeisen Bank, der huset hvor Ries skal være født sto
  • Erfurt 1992: Bronsebyste, plakett og tellebord, innfelt i gaten i Michaelisstraße 48

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, portal.dnb.de, besøkt 29. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, oppført som Adam Riese, BNF-ID 12496891s[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d «Ries [Risz, Riesz, Ris, or Riese], Adam». galileo.rice.edu. Besøkt 28. januar 2020. 
  7. ^ «Nach Adam Ries macht das» (tysk). www.redensarten-index.de. Besøkt 27. januar 2020. 
  8. ^ a b c d e : F.J Swetz; The European Mathematical Awakening s.45ff
  9. ^ : H. Wußing; Adam Ries s.45ff
  10. ^ a b c d e J. J. O'Connor og E. F. Robertson. «Adam Ries». mathshistory.st-andrews.ac.uk. Besøkt 28. januar 2020. 
  11. ^ Christiane Brodersen og Kai Brodersen (2018). Adam Ries: Das erste Rechenbuch (Erfurt 1525). Kartoffeldruck Verlag, Speyer. ISBN 978-3-939526-38-4. 
  12. ^ C.B.Boyer (1968). A history of mathematics. Princeton, USA: John Wiley & Sons, Inc. s. 309. ISBN 0-691-02391-3. 
  13. ^ Lutz D. Schmadel (2003). Dictionary of minor planet names. I. Berlin: Springer Verlag. s. 608. ISBN 3-540-00238-3. 

LitteraturRediger

  • Dorothy I. Carpenter (2013). «Adam Riese». I Frank J. Swetz. The European Mathematical Awakening. Mineola, New York: Dover Publications. ISBN 0-486-49805-0.