Achillea maritima
Achillea maritima er en flerårig urt i kurvplantefamilien. Den er nå plassert i ryllikslekta, men den var tidligere den eneste arten i slekta Otanthus med det vitenskapelige navnet Otanthus maritimus.[1]
| Achillea maritima | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Achillea maritima (L.) Ehrend. & Y.P.Guo | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | Asterales | ||
| Familie | kurvplantefamilien | ||
| Underfamilie | Asteroideae | ||
| Tribus | Anthemideae | ||
| Slekt | ryllikslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | sandige steder ved havet | ||
| Utbredelse: | middelhavsområdet, Vest-Europa | ||
Den er lav og hvitfiltet. Stenglene er tykke, 10–40 cm lange, oppstigende og forgrenet øverst. Bladene er spredte, avlange til lansettformede, helrandete eller bukttannede, kjøttfulle og sittende. Blomsterkurvene sitter i tette halvskjermer. Kurvene er kulerunde, 7–10 mm i diameter med gule rørkroner og ingen tungekroner. Kurvdekkbladene er ovale og hvitfiltete.[2][3][4]
Achillea maritima vokser på stabil grus og sand ved havet og er vanlig på sjøsiden av sanddyner.[5] Arten er utbredt rundt hele Middelhavet inkludert øyene, ved det sørlige Svartehavet i Bulgaria, Tyrkia og Georgia, og langs atlanterhavskysten fra Marokko nordover til sørlige Irland og Cherbourg i Frankrike. Den vokser på Kanariøyene, men forekommer neppe naturlig der. Arten regnes som utdødd i Storbritannia. Den ble sist funnet på Scillyøyene i 1936 og i Cornwall i 1933. På Kanaløyene ble den sist funnet i 1926.[6][7][8]
Plantene i Irland, Storbritannia og langs den franske atlanterhavskysten skilles ut som en egen underart, subsp. atlantica. Denne underarten er dekket av grågule hår, ikke gråhvite.[7]
Referanser rediger
- ^ F. Ehrendorfer og Y.-P. Guo (2005). «Changes in the circumscription of the genus Achillea (Compositae-Anthemideae) and its subdivision». Willdenowia. 35 (1): 49–54. ISSN 1868-6397. doi:10.3372/wi.35.35102.
- ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 410–411. ISBN 82-512-0355-4.
- ^ O. Polunin og A. Huxley (1978). Middelhavsflora. Norsk utgave P. Sunding. NKI-Forlaget. s. 181. ISBN 82-562-0490-7.
- ^ «Otanthus maritimus». Flora of Israel Online. Besøkt 4. januar 2018.
- ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 444. ISBN 0-7136-7015-0.
- ^ W. Greuter (2006). «Achillea maritima». Compositae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 4. januar 2018.
- ^ a b J. Chrtek og B. Slavík (1993). «Contribution to the flora of Cyprus. 2.» (PDF). Flora Mediterranea. 3: 239–259. ISSN 1120-4052.
- ^ «Otanthus maritimus». Online Atlas of the British and Irish flora. Arkivert fra originalen 6. januar 2018. Besøkt 4. januar 2018.
Eksterne lenker rediger
.JPG)
- (en) Achillea maritima – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Achillea maritima i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Achillea maritima hos NCBI
- (en) Achillea maritima hos The International Plant Names Index
- (en) Kategori:Achillea maritima – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Achillea maritima – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Achillea maritima – detaljert informasjon på Wikispecies
