Abbo av Fleury

Abbo av Fleury, fransk Abbon de Fleury, latin Abbo Floriacensis (født 940 eller 945 i Orléanais; død 13. november 1004 i La Réole i dagens departement Gironde) var ved siden av Gerbert av Aurillac en mest betydelige matematiker i det europeiske 10. århundre.^{[trenger referanse]}

Abbo av Fleury
Født		ca. 945 Orléans
Død		13. nov. 1004 La Réole (Duchy of Gascony)
Beskjeftigelse		Matematiker, skribent, filosof, munk, munk
Embete		Abbed
Nasjonalitet		Kongeriket Frankrike
Abbo av Fleury på Commons

Liv og virke

Abbo ble oppdradd som benediktineroblat og elev ved benediktinerabbediet Saint-Benoit-sur-Loire (Fleury). Senere studerte han filosofi, matematikk og astronomi i Paris og Reims, og ble i 965 selv lærer ved klosterskolen i Fleury, der han – etter et opphold på to år ved det engelske klosteret Ramsey (985–987), og etter og ha assistert erkebiskop Oswald av York med å restaurere klostervesenet i landet, – ble valgt til abbed i 988.^{[trenger referanse]}

Abbo engasjerte seg i striden rundt erkebispesetet Reims – her var Gerbert av Aurillac (død 1003) i mellomtiden blitt valgt til erkebiskop (991–996/98) – til fordel for den gjeninnsatte Arnulf (997). Han fulgte i forhold til den franske kong Robert II (996–1031)s ekteskapelige anliggender pavens direktiver.^{[trenger referanse]}

Hans iver for gjenopprettelsen av klostertuktyen kostet ham livet.^{[trenger referanse]} Den 13. november 1004 ble Abbo myrdet av oppsetsige munker ved prioratet La Réole under klosteret Fleury.

Munken Aimoin, som var Abbos elev, har forfattet en livsskildring om Abbo: Vita Abbonis.

Verker

Av Abbo av Fleurys skrifter er overlevert: Brev, Excerptum de gestis Romanorum pontificum, et Carmen acrostichum ad Ottonem imperatorem, Passio sancti Edmundi, skrifter innen kategorien trivium som Quaestiones grammaticales, skrifter innen kategorien quadrivium med matematiske og komputistiske innhold som Commentarius in cyclum Victori til Victorius av Aquitanias kalkulus.

Det viktigste verk av abaci doctor (som Abbo kalte seg selv) er imislertid Computus vulgaris fra 978. Med dette verket arbeidet Abbo i over 25 år. Computus inneholder beregninger av påsketerminen fra Kristi fødsel og frem til år 1595.

Utgaver

• Jacques Paul Migne: Patrologia Latina, Bd. 90 (1850), Sp. 725-742, 749-758, 787-820, 823-826, 855-858, 859-878 (komputistiske materialier, som Migne feilaktig overtr fra Noviomagus under navnet Beda)
• Jacques Paul Migne: Patrologia Latina, Bd. 139 (1853), Sp. 375–584:
  • Epistolae: Sp. 417–461
  • Apologeticus ad Hugonem et Rodbertum reges Francorum: Sp. 461-472
  • Collectio Canonum: Sp. 471–508
  • Vita sancti Eadmundi: Sp. 507–520
  • Carmen acrostichum ad Ottonem Imperatorem: Sp. 519–520
  • Quaestiones grammaticales: Sp. 521–534
  • Epitome de XCI romanorum pontificum vitis (ufullstendig): Sp. 535–569
  • Auszüge und Praefationen zu mathematisch-komputistischen Schriften: Sp. 569–579
  • Fragmentum de Sancti Martiali (sitert av Ademar av Chabannes): Sp. 579
• Nicolaus Bubnov: Gerberti postea Silvestri II papae Opera Mathematica (972-1003), R. Friedländer & Sohn, Berlin 1899, s. 199-204 (utdrag av kommentaren av Calculus Victorii), s. 203-204 (Abbonis Abacus, bar etrykket her), s. 225-244 (Regulae de minutis, av utsikkert opphav)
• Louis-Marie Gantier: L'abrégé du Liber pontificalis d'Abbon de Fleury (vers 950–1004): une histoire des papes, en l'an mil. Collège Érasme [o.a.], Louvain-La-Neuve 2004 (= Bibliothèque de la Revue d'histoire ecclésiastique, 86)
• Scott Gwara: Three Acrostic Poems by Abbo of Fleury, in: Journal of Medieval Latin 2 (1992), s. 203–235 (Carmen acrostichum ad Ottonem Imperatorem, Carmina acrosticha ad Dunstanum)
• Anita Guerreau-Jalabert: Abbon de Fleury, Questions grammaticales: Texte établi, traduit et commenté, Les Belles Lettres, Paris 1982
• Michael Lapidge / Peter S. Baker: More Acrostic Verse by Abbo of Fleury, i: Journal of Medieval Latin 7 (1997), s. 1-27 (Ardua conexae med prosakommentar Quadratus hic equilaterus, dessuten tre mindre sikre)
• Alison M. Peden: Abbo of Fleury and Ramsey: Commentary on the Calculus of Victorius of Aquitaine, Oxford University Press, Oxford 2003 (= Auctores Britannici Medii Aevi, 15), ISBN 0-19-726260-0
• Franz Schupp: Abbo von Fleury: De syllogismis hypotheticis. Textkritisch herausgegeben, übersetzt, eingeleitet und kommentiert, Brill, Leiden 1997 (= Studien und Texte zur Geistesgeschichte des Mittelalters, 56), ISBN 90-04-10748-7
• Ron B. Thomson, Two Astronomical Tractates of Abbo of Fleury, i: John D. North / J. J. Roche, The Light of Nature. Essays in the History and Philosophy of Science, presented to A. C. Crombie, Nijhoff, Dordrecht [o.a.] 1985 (= Archives internationales d'histoire des idées, 110), s. 113-133 (Sententia Abbonis de ratione spere, Tractatus ‚Denique luna‘)
• Ron B. Thomoson: Further Astronomical Material of Abbo of Fleury, i: Medieval Studies 50 (1988), S. 671-673 (De duplici signorum ortu vel occasu)

Litteratur

• (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «ABBO von Fleury» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 5–6.
• Eva-Maria Engelen: Zeit, Zahl und Bild: Studien zur Verbindung von Philosophie und Wissenschaft bei Abbo von Fleury. De Gruyter, Berlin [u.a.] 1993 (= Philosophie und Wissenschaft, 2), ISBN 3-11-013849-2.
• G. R. Evans / A. M. Peden: Natural Science and Liberal Arts in Abbo of Fleury's Commentary on the Calculus of Victorius of Aquitaine. In: Viator 16 (1985), S. 109–127.
• Nadja Germann: De temporum ratione: Quadrivium und Gotteserkenntnis am Beispiel Abbos von Fleury und Hermanns von Reichenau. Brill, Leiden 2006 (= Studien und Texte zur Geistesgeschichte des Mittelalters, 89), ISBN 90-04-15395-0.
• Marco Mostert: The political theology of Abbo of Fleury: A study of the ideas about society and law of the tenth-century monastic reform movemen. Verloren, Hilversum 1987 (= Middeleeuwse studies en bronnen, 2).
• Barbara Obrist (utg.): Abbon de Fleury: philosophie, science et comput autour de l'an mil. Actes des journées organisées par le Centre d'Histoire des Science et des Philosophies Arabes et Médievales, CNRS/EPHE/Université Paris. Bureau des Publications de l'Université de Paris VII, Paris-Villejuif 2004, 2. verb. Aufl. 2006 (= Oriens, Occidens: sciences, mathématiques et philosophie de l'antiquité à l'âge classique, 6).
• Pierre Riché: Abbon de Fleury: un moine savant et combatif (vers 950–1004). Brepols, Turnhout 2004, ISBN 2-503-51096-5.
• Mal:LexMA

Eksterne lenker

• (de) Verk av og om Abbo av Fleury i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• Quaestiones grammaticales: Elektronisk tekst ved Angus Graham i Bibliotheca Augustana