i hiragana og i katakana er tegn av japansk kana som hver representerer en mora. Tegnet blir romanisert som a. Uttalen (hør) av あ/ア ligger veldig nær a på norsk. I gojūon-tabellen opptar den førsteplass, ved siden av い. Formen til あ kan minne om en med et kors i.

A (kana)
Hiragana HiraganaKatakana Katakana
Translitterasjona
Hiragana man'yōgana
Katakana man'yōgana
UnicodeU+3041, U+30A2

Herkomst

rediger

あ stammer fra den kursiverte sōsho-stilen av kanji-tegnet 安, mens ア kommer fra den venstre delen av 阿.[1]

Mindre varianter

rediger

De forminskete versjonene (ぁ, ァ) brukes av og til for å transkribere fremmede ord gjennom å sette dem etter tegn (f.eks slik: ファ), for så å danne ord som ファッション (fasshon → fashion). De forminskede tegnene endrer det forutgående tegnets siste vokal for å danne stavelser som er uvanlige i det japanske språk. For eksempel har man i utgangspunktet ikke et eget tegn for fa, men for fu (フ), og må av den grunn kombinere フ og ァ for å lage lyden fa.

Rekkefølge på strøkene

rediger
 

Hiragana あ blir skrevet med tre strøk:

  1. Øverst, ett horisontalt strøk fra venstre mot høyre.
  2. Et vertikalt strøk fra toppen gjennom midten av det første mot bunnen.
  3. Nedenfor, en sløyfe à la tegnet .
 

Katakana ア blir skrevet med to strøk:

  1. Øverst, en vannrett linje fra venstre mot høyre, gjennomført gjennom en kortere skrå linje i motsatt retning.
  2. Fra slutten av det forrige strøket, en linje nedover, buet lett mot venstre.

Referanser

rediger
Autoritetsdata