ABE-reformen
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) ble innført av Erna Solbergs regjering fra og med budsjettåret 2015 for å sikre mer effektiv drift i statlige virksomheter.
I proposisjonen til Stortinget, Prop. 1 S (2014–2015), uttalte regjeringen at den la til grunn en årlig produktivitetsvekst på 0,5 prosent i staten, og forutsatte at alle statlige virksomheter gjennomførte årlige tiltak for å øke produktiviteten. Det var i proposisjonen lagt vekt på at det skulle brukes mindre penger på byråkrati, slik at det ble skapt handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet.[1]
Reformen skulle føre til at deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene skulle overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. Den årlige overføringen til fellesskapet ble satt til 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Samlet sett var overføringen til fellesskapet, som følge av reformen, beregnet til 1,4 mrd. kroner det første året, 2015. I de påfølgende år er budsjettene til alle statlige virksomheter kuttet med 0,5-0,7 prosent årlig.[2]
Referanser rediger
- ^ Finansdepartementet (8. oktober 2018). «Prop. 1 S Gul bok (2018–2019)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. februar 2020. Departementets beskrivelse av ABE-reformen
- ^ Sigurd Oppegaard og Åsmund Arup Seip (November 2019). «Faktaflak: ABE-reformen i staten Avbyråkratisering og effektivisering gjennom budsjettkutt» (PDF). Fafo. Besøkt 19. februar 2020.
Eksterne lenker rediger
- Furberg, Kristoffer/Universitetsavisa (8. oktober 2019). «Regjeringen fortsetter ABE-kutt: - Jeg har stor tillit til at sektoren klarer kuttene». www.uniforum.uio.no (norsk). Besøkt 19. februar 2020.
- Mikkelsen, Solveig (27. november 2019). «Bare tre prosent oppgir at ABE-kuttene er en god idé». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 4. august 2020. Besøkt 19. februar 2020.