A-VM i ishockey for menn 1975

A-VM i ishockey for menn 1975 var det 42. verdensmesterskapet i ishockey og det 53. europamesterskapet i ishockey arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF). Turneringen ble arrangert i Düsseldorf og München i Vest-Tyskland fra 3. til 19. april 1975. Sovjetunionen var regjerende verdensmestere. Seks lag deltok i turneringen som ble spilt som en dobbeltserie der alle lagene møttes to ganger.

Ishockey-VM 1975
1975 IIHF World Championship
Arrangement
ArrangørIIHF
Dato3.19. april 1975
Lag i turneringen6
VertslandVest-Tysklands flagg Vest-Tyskland
VertsbyerDüsseldorf
München
Arenaer2
Plasseringer
Mester  Sovjetunionen (14. tittel)
Andreplass   Tsjekkoslovakia
Tredjeplass  Sverige
Fjerdeplass Finland
Turneringsstatistikk
Kamper30
Mål272  (9.07 i snitt)
Tilskuere169 000  (5 633 i snitt)
ToppscorerSovjetunionens flagg Viktor Sjalimov (URS)
(19 poeng)
Navigasjon
1974 1976

A-VM ble preget av mange forutsigelige resultater og kjedelige kamper. Plasseringene fra 1. til 5. plass endte på samme vis som VM-turneringen året før. Sovjetunionen gikk ubeseiret gjennom A-VM og vant suverent sin 14. VM-tittel (og 17. EM-tittel). Tsjekkoslovakia vant sølv som året før. Det eneste spenningsmomentet var kampen om bronsemedaljene mellom Sverige og Finland som ble avgjort på målforskjell etter at lagene hadde vunnet én ettmålsseier hver.

Etter VM besluttet IIHF å omorganisere A-VM. Fra 1976 ble A-puljen utvidet fra seks til åtte lag. Ved IIHFs årskongress i München 18. til 26. juli 1975 besluttet IIHF å gi profesjonelle spillere adgang til å delta i turneringen. Canada, som hadde boikottet VM siden 1970 på grunn av amatørproblematikken, meddelte etterfølgende at de ville returnere til VM-turneringerne fra VM 1977.

Valg av vertsnasjon rediger

Vest-Tyskland ble tildelt mesterskapet den 3. juli 1972 under IIHFs halvårige kongress i perioden 28. juni til 4. juli i Mamaia i Romania.[1]

Vest-Tyskland hadde tidligere arrangert ishockey-VM tre ganger: i 1930, 1936 (som Vinter-OL) og 1955.

Arenaer rediger

  München
A-VM i ishockey for menn 1975 (Vest-Tyskland og Vest-Berlin)
  Düsseldorf
Olympiahalle Eisstadion an der Brehmstraße
Åpnet: 1972 Åpnet: 1946
Kapasitet: 15 500 Kapasitet: 10 500
   

Format rediger

Formatet var det samme som i VM-turneringen året før med en endring vedrørende nedrykk. Turneringen ble spilt som en dobbeltserie (round robin) der alle lagene møttes to ganger. De tre beste lagene ved sluttplasseringen vant.[2]

Den 18. mars 1975 vedtok IIHF å utvide A-puljen fra seks til åtte lag gjeldende fra 1976. Dermed rykket ingen lag ned til B-VM i årets VM mens to lag ville få muligheten til å opp til A-puljen. Endringen ble formelt vedtatt ved IIHFs årskongress i München 18. til 26. juli 1975.[3]

Kvalifiserte land rediger

De fem beste lagene ved A-VM i ishockey 1974 var kvalifisert til VM-turneringen i 1975: Finland, Polen, Sovjetunionen, Sverige og Tsjekkoslovakia. Dessuten rykket vinneren av B-VM 1974 (USA) opp til A-VM.

Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
Blant de 5 beste ved
A-VM i ishockey 1974
5.–20. april 1974   Helsinki 5   Finland
  Polen
  Sovjetunionen
  Sverige
  Tsjekkoslovakia
Rykket opp fra
B-VM i ishockey 1974
21.–30. mars 1974   Ljubljana 1   USA
I alt 6

Dommere rediger

IIHF utnevnte følgende dommere til å dømme kampene under ishockey-VM 1975:[4]

Dommere
Canada  Canada Thomas Brown
Finland  Finland Raimo Sepponen
  Polen Wojciech Szczepek
Sovjetunionen  Sovjetunionen Viktor Dombrovskij
Sverige  Sverige Åke Hanqvist
  Tsjekkoslovakia Rudolf Baťa
USA  USA Gordon Lee
Vest-Tyskland  Vest-Tyskland Josef Kompalla

Gruppespill rediger

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC+01.00.

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
1   Sovjetunionen 10 10 0 0 90 23 +67 20 Verdensmester
2   Tsjekkoslovakia 10 8 0 2 55 19 +36 16 Sølvmedalje
3   Sverige 10 5 0 5 51 34 +17 10[a] Bronsemedalje
4   Finland 10 5 0 5 36 34 +2 10[a]
5   Polen 10 2 0 8 18 78 −60 4
6   USA 10 0 0 10 22 84 −62 0
Kilde: Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Målforskjell: Sverige +17, Finland +2.


3. april 1975
16:15
Tsjekkoslovakia  5–0
(1–0, 3–0, 2–0)
  PolenOlympiahalle, München
Tilskuere: 5 000
3. april 1975
20:15
Sovjetunionen  10–5
(5–2, 1–1, 4–2)
  USAOlympiahalle, München
Tilskuere: 5 000

4. april 1975
16:15
Polen  0–10
(0–7, 0–0, 0–3)
  SverigeOlympiahalle, München
Tilskuere: 1 500
4. april 1975
20:15
USA  4–7
(1–3, 1–2, 2–2)
  FinlandOlympiahalle, München
Tilskuere: 5 000

5. april 1975
16:15
Sverige  2–5
(0–2, 0–0, 2–3)
  TsjekkoslovakiaOlympiahalle, München
Tilskuere: 7 000
5. april 1975Finland  4–8
(2–3, 1–1, 1–4)
  SovjetunionenOlympiahalle, München
Tilskuere: 6 000

6. april 1975Tsjekkoslovakia  8–3
(3–3, 3–0, 2–0)
  USAOlympiahalle, München
Tilskuere: 7 000
6. april 1975Sovjetunionen  13–2  PolenOlympiahalle, München

7. april 1975USA  0–7  SverigeOlympiahalle, München
7. april 1975Polen  2–5  FinlandOlympiahalle, München

8. april 1975Tsjekkoslovakia  2–5  SovjetunionenOlympiahalle, München
8. april 1975Finland  0–1  SverigeOlympiahalle, München

9. april 1975Polen  5–3  USAOlympiahalle, München

10. april 1975Finland  2–6  TsjekkoslovakiaOlympiahalle, München
10. april 1975Sverige  1–4  SovjetunionenOlympiahalle, München

12. april 1975Polen  2–8  TsjekkoslovakiaEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
12. april 1975USA  1–13  SovjetunionenEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf

13. april 1975Sverige  13–0  PolenEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
13. april 1975Finland  9–1  USAEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf

14. april 1975Tsjekkoslovakia  7–0  SverigeEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
14. april 1975Sovjetunionen  5–2  FinlandEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf

15. april 1975
16:15
USA  0–8
(0–3, 0–3, 0–2)
  TsjekkoslovakiaEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 4 700
15. april 1975
20:15
Polen  1–15
(0–3, 1–7, 0–5)
  SovjetunionenEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 5 000

16. april 1975
16:15
Sverige  12–3
(1–1, 5–1, 6–1)
  USAEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 5 200
16. april 1975
20:15
Finland  4–1
(2–0, 1–1, 1–0)
  PolenEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 4 900

17. april 1975
16:15
Sovjetunionen  4–1
(0–1, 1–1, 0–2)
  TsjekkoslovakiaEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 9 500
17. april 1975
20:15
Sverige  1–2
(1–2, 0–0, 0–0)
  FinlandEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 5 900

18. april 1975
20:15
USA  2–5
(2–3, 0–0, 0–2)
  PolenEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 6 200

19. april 1975
14:00
Tsjekkoslovakia  5–1
(1–0, 4–0, 0–1)
  FinlandEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 4 800
19. april 1975
17:30
Sovjetunionen  13–4
(4–0, 4–2, 5–2)
  SverigeEisstadion an der Brehmstraße, Düsseldorf
Tilskuere: 9 000

Sluttplassering rediger

Turneringens sluttplassering ifølge IIHF:

Sluttplassering for VM 1975
Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
1   Sovjetunionen 10 10 0 0 90 23 +67 20 Verdensmester
2   Tsjekkoslovakia 10 8 0 2 55 19 +36 16 Sølvmedalje
3   Sverige 10 5 0 5 51 34 +17 10[a] Bronsemedalje
4   Finland 10 5 0 5 36 34 +2 10[a]
5   Polen 10 2 0 8 18 78 −60 4
6   USA 10 0 0 10 22 84 −62 0
Kilde: Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Målforskjell: Sverige +17, Finland +2.
Sluttplassering for EM 1975
Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
1   Sovjetunionen 8 8 0 0 67 17 +50 16 Europamester
2   Tsjekkoslovakia 8 6 0 2 39 16 +23 12 Sølvmedalje
3   Sverige 8 3 0 5 32 31 +1 6[a] Bronsemedalje
4   Finland 8 3 0 5 20 29 −9 6[a]
5   Polen 8 0 0 8 8 73 −65 0
Kilde: Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Målforskjell: Sverige +1, Finland −9.


Verdens- og Europamestere i ishockey 1975

 
Sovjetunionen
10. tittel (VM)
14. tittel (EM)

Spillere: Viktor Krivolapov, Vladislav TretjakAleksandr Filippov, Jurij Fjodorov, Jurij Ljapkin, Vladimir Lutsjenko, Jurij Tsjurin, Gennadij Tsygankov, Valerij VasiljevVjatsjeslav Anisin, Aleksandr Jakusjev, Sergej Kapustin, Valerij Kharlamov, Jurij Lebedjev, Boris Mikhajlov, Aleksandr Maltsev, Vladimir Petrov, Vladimir Sjadrin, Viktor Sjalimov, Vladimir Vikulov.
Trenere: Boris Kulagin, Vladimir Jurzinov.

Prisutdeling rediger

Direktoratets prisutdeling rediger

Følgende spillere ble kåret til turneringens beste målvakt, forsvarsspiller (back) og løper av IIHFs direktorat:[5][6]

Beste målvakt Beste back Beste løper
  Jiří Holeček (TCH)   Pekka Marjamäki (FIN)   Aleksandr Jakusjev (URS)

Allstar-lag og MVP rediger

Turneringens allstar-lag ble stemt frem av internasjonale medier ved avslutningen av turneringen. Følgende spillere ble stemt frem:[5][6]

Løpere
  Vladimir Petrov (URS)   Aleksandr Jakusjev (URS)   Vladimír Martinec (TCH)
Backer
  Valerij Vasiljev (URS)   Pekka Marjamäki (FIN)
Målvakt
  Vladislav Tretjak (URS)

Statistikk rediger

Toppscorere rediger

# Utøver KS M A P PIM POS
1   Viktor Sjalimov (URS) 10 11 9 20 2 L
2   Vladimir Petrov (URS) 10 6 12 18 2 L
3   Mats Åhlberg (SWE) 10 5 12 17 10 L
4   Aleksandr Jakusjev (URS) 10 11 5 16 2 L
5   Valerij Kharlamov (URS) 9 10 6 16 4 L
6   Tord Lundström (SWE) 10 11 4 15 2 L
7   Vladimir Sjadrin (URS) 9 8 7 15 4 L
8   Boris Mikhailov (URS) 9 7 8 15 2 L
9   Aleksandr Maltsev (URS) 10 8 6 14 2 L
10   Dan Söderström (SWE) 10 7 7 14 2 L

Kilde: Ice-hockey-stat.com, Hokej.sfrp.cz og Hockeyarchives.com

Hat-tricks

Beste målvakter rediger

De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

# Utøver KS MIN SOG SVS GA SVS% GAA SO
1   Jiří Holeček (TCH) 9 524:52 120 186 14 93,0% 1,60
2   Antti Leppänen (FIN) 7 420:00 199 184 15 92,5% 2,14
3   Vladislav Tretjak (URS) 8 469:02 222 204 18 91,9% 2,30
4   Leif Holmqvist (SWE) 7 380:00 207 185 22 89,4% 2,84
5   Andrzej Tkacz (POL) 7 310:32 204 178 26 87,25% 5,02 0

Kilde: Ice-hockey-stat.com

Målvakter med shutouts («holdt nullen»)

Utvisninger (fair play) rediger

Lag KS Utvisninger PIM
2 5 10
  USA 10 0 0 0 00:00
  Sovjetunionen 10 0 0 0 00:00
  Sverige 10 0 0 0 00:00
  Polen 10 0 0 0 00:00
  Tsjekkoslovakia 10 0 0 0 00:00
  Finland 10 0 0 0 00:00

Kilde: Hokej.sfrp.cz and Ice-hockey-stat.com

Referanser rediger

  1. ^ «Ahearne re-elected chairman». The Leader-Post: 17. 4. juli 1972. 
  2. ^ Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (13. utg.). Zürich: Moydart Press. s. 205. 
  3. ^ «Hockey Federation Plans Team Incrase». Hartford Courant: 21. 19. mars 1975. 
  4. ^ Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018. Moydart Press for the IIHF. s. 665–681. 
  5. ^ a b Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 25. 
  6. ^ a b Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904–2005. Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. s. 132. 

Litteratur rediger

  • Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. 
  • Andrew Podnieks, red. (2012). Team Canada 1972: The Official 40th Anniversary Celebration (engelsk). Bolton, ON: Fenn/McClelland & Stewart. 
  • Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018 (engelsk). Moydart Press for the IIHF. 

Eksterne lenker rediger