Grammofonplate

(Omdirigert fra 12")

En grammofonplate, tidligere bare kalt plate eller skive, er et analogt medium for gjengivelse av lyd på en grammofon (platespiller). I dag kalles en slik plate gjerne vinylplate (eller bare vinyl) for å unngå forveksling med en CD-plate.

En grammofonplate som ligger klar til avspilling på en elektrisk grammofon (platespiller). Plata ligger på en platetallerken og avleses ved hjelp av en pickup, en grammofonstift ytterst på en arm, som fanger opp ujevnhetene i rillene på plata og gjengir vibrasjonene som lyd ved hjelp av en forsterker og høyttaler. Plata på bildet er en LP-plate beregnet for en avspillingshastighet på 33 1/3 omdreininger i minuttet.
Nærbilde av rillene på en vinyl LP. man ser også tydelig oppholdene mellom musikkstykkene/sangene
Skisse som viser stiften i rillen på en stereoplate.Stiften (needle) i rillen (groove) påvirkes av ugjevhetene på venstre side, som er for lyden i venstre kanal (left channel), og som påvirker spolen for venstre kanal (left coil)

En grammofonplate består som oftest av en sirkelrund skive der et eller flere lydopptak er gjengitt som en inngraverte rille (dobbel og trippel gravering finnes men er ikke vanlig), det vil si som ett sammenhengende, spiralformet spor med ujevnheter som følger endringene i lydstyrken og -kvaliteten. Grammofonplater har som oftest lydspor på begge platesidene.

Grammofonplater blir avspilt på en grammofon (platespiller). Der legges plata på en platetallerken og roteres i jevn hastighet mens en spiss grammofonstift på en arm fanger opp mønsteret i platesporet og gjengir vibrasjonene som lyd. Grammofonspillerne var opprinnelige reint mekaniske og hadde fjærmotor og lyddåse, men fikk seinere elektrisk motor og lydforsterkning ved hjelp av pickup, forsterker og høyttaler.[1]

De første grammofonplatene ble laget av skjellakk (og ble gjerne omtalt som stenkaker eller 78-plater da de oftest ble avspilt på 78 rpm), men ble siden støpt i plast, ofte svart vinyl (polyvinylklorid eller polystyren). Alle platene var den gang i mono, det vil si at man har bare en lydkanal, høyttaler. Stereoplater kom første gang i 1957. Stereo (Stereofoni) gjengir lyden i to atskilte lydkanaler ved at hver sideflate i rillene er forskjellige, stereo er det vanlige i dag. I 1971 begynte man å lage plater med kvadrafonisk lyd (Kvadrafoni) som gjengir lyden i fire atskilte lydkanaler. På samme måte som stereoplater krever platespillere og forsterkere som er bygget for stereo krever kvadrofoniplater spesielle platespillere og forsterkere som er bygget for kvadrofoni. Kvadrafonisk utstyr til innspilling og avspilling var kostbart og det ble aldri noen stor suksess.

Fargen på vinylen i platene har vanligvis vært sort men finnes også i andre farger. Det finnes også vinylplater med bilder trykket rett på vinylen, såkalt picture disc.

Grammofonplater gir en rik lydgjengivelse og har lang holdbarhet, men er sårbare for slitasje og skader.

CD-plater kom første gang i 1980, og har siden begynnelsen av 1990-tallet praktisk talt erstattet vinylplater helt. Andre digitale lydformater, som mp3, har kommet til fra 1990-tallet. I de senere årene har CD salget stupt, mens salg av vinylplater har gått opp, samt blitt et vanligere syn i musikkforretninger både på nett og i spesialbutikker. I dag er lydfiler det ledende mediumet for musikk, enten som nedlastbare filer eller som strømming.

Vinylsalget fra ca. 2007 til 2019 har hatt en kraftig vekst, men ser ut til å flate ut. Sammen med en økende omsetningen av vinyl, har gjenoppdagelsen av vinyl også fått en ny giv for platebutikkene. En del av musikken som blir gitt ut i dag kommer også som vinylplater, eller så er det mange reutgivelser av eldre materiale og også bruktsalget har hatt en stor økning.[2][3] Det er innen visse sjanger vinylen er populær og gjenopplivingen av vinyl er blitt sett på som en del av gjenoppdagelse av retro-stilen. Vinyl er nok populær blant musikklyttere i den vestlige verden fordi det gir et mer upolert (analog) lydbilde, og også fordi det på omslagene til vinylplatene er mer informasjon og fotoer.

Tall fra 2019 viser at musikk på fysisk enheter fikk et omsetningsfall på 5,3%, og står for 21,6% av total omsetning. Vinylsalget øket med 5,3% mens CD-ene fortsatte å falle (Global Music Report 2020).[4]

Etter at flere kjente aktører hadde sluttet å produsere platespillere har nå flere startet opp igjen og nye merker har kommet til.

FormaterRediger

Grammofonplater finnes i forskjellige formater med ulike størrelser og beregnet for ulike omdreiningshastigheter (ofte kalt omdreiningstall eller RPM). De første masseproduserte platene hadde grovere riller beregnet for mekaniske platespillere med metallstift og 78 omdreininger. Disse platene kom på 40 og 50 tallet og var lett knusbare keramiske plater (såkalte steinkaker). Senere ble disse avløst av vinylplater som tok over for 78-platene på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 60-tallet.

7" singler (45 rpm, omdreininger pr minutt) - 10" LP (Long Playing) (33 1/3 rpm) - 12" LP (33 1/3 rpm). I 1931 ble første plate (RCA-L16000, Wayne King and his Orchestra, Popular Selection) med 33 1/3 rpm utgitt. De ble utgitt i "shellakk" (ikke vinyl) Og 10" størrelse. De første utgivelsene (L-16000 serien) hadde innspilling bare på side en og "RCA Program Transcription" på labelen. I 1948 ble første LP utgitt, dette var i 10" størrelse med Frank Sinatra (CL-6001 "The Voice of Frank Sinatra) med plateselskapet Columbia (US). Samme år ga Columbia ut totalt 30 titler i dette formatet. På slutten av 50-tallet ble det vanlig med 12" størrelse på LP. Den første stereoutgivelsen kom ut 1957 på plateselskapet Bel Canto (US). Tittelen var "Stereophonic Demonstration Record" SR 1000.

  • 12″ , 331/3 rpm long-playing (LP) format
  • 7″ , 45 rpm (single ) format
  • 12″ , 45 rpm extended-playing (Maxi Single ) format
  • 10″ , 331/3 rpm long-playing (LP ) format
  • 10″ , 45 rpm extended-playing (EP ) format
  • 7″ , 331/3 rpm extended-playing (EP) format
  • 10″ , 78 rpm 78-plate , også kalt steinkake .
  • 12″ , 78 rpm 78-plate .

Det har også blitt utgitt plater i andre formater, og det finnes også plater som er formet spesielt. Dette dreier seg imidlertid først og fremst om spesialutgivelser.

Video

Relaterte artikerRediger

Eksterne lenkerRediger

The Gramophone Collector

  1. ^ «grammofon». Store norske leksikon. Besøkt 18. november 2020. 
  2. ^ Jacobsen, Tore (8. januar 2011). «Vinylsalget fortsetter å øke». NRK. Besøkt 18. november 2020. 
  3. ^ «– Rekordhøyt vinylsalg». Lyd & Bilde. Besøkt 18. november 2020. 
  4. ^ Valmot, Odd Richard; Hole, Svein-Erik (15. juli 2017). «Hva er det med vinylen som fortsatt fenger?». Tu.no (norsk). Besøkt 18. november 2020.