Tusen og en natt

Boken om Tusen og en natt er en samling av historier fra orienten. Historiene stammer fra middelalderen, og er satt sammen til ett hele gjennom en rammefortelling.

Tusen og en natt på persisk

Den flyvende teppet» av russeren Viktor Vasnetsov. Maleri fra 1880

Tusen og en natt av Gustave Boulanger (1873)

Historien starter med at den persiske Shahryar, som er konge på en ikke navngitt øy mellom India og Kina, er så sjokkert over sin kones utroskap at han dreper henne. Han antar at alle andre kvinner også vil være utro, og beordrer vesiren til å skaffe ham en ny brud hver natt. Etter at han har tilbrakt natten med henne, henrettes hun ved daggry. Dette fortsetter helt til visirens datter Scheherazade går med på å bli Shahryar neste kone. Hun har lagt en plan, og hver natt etter bryllupet forteller hun ham historier. Hun sørger for at hver morgen er kongen spent på hvordan det går videre, og derfor utsetter han henrettelsen slik at han skal få høre fortsettelsen. Til slutt har hun født ham tre sønner og kongen er overbevist om hennes trofasthet. Han opphever derfor ordren om henrettelsen.

Historikk

Scheherazade og Shahryār, av Ferdinand Keller, 1880

Allerede omkring år 750 omtales en bok ved navn tusen fortellinger (persisk Hezar Afsaneh). Disse fortellingene var senest år 800 oversatt til arabisk som «Alf Khurajah».

Denne inneholder allerede fortellingen om Kongen, vesiren, vesirens datter og dennes amme, de siste med navn Sjeirasad og Deinasad. På grunn av fortellingens innhold gikk verket etterhvert over til å kalles Tusen netter (Alf lailah). Senere kom en rekke andre fortellinger med. Det er ikke kjent når den siste natten kom til og verket fikk sitt endelige navn Boken om tusen netter og en natt (Kitab alf lailah wa lailah). Verkets arabiske utvikling er lite kjent og basert på håndskrifter fram til 1700 tallet. Det er allikevel klart at det har hatt vid utbredelse i Orienten i hele denne perioden, og nevnes sporadisk av flere arabiske og indiske skrifter.

Verket ble kjent i vesten da en fransk utgave ble utgitt av Antoine Galland i 1704–1717 basert på forskjellige arabiske manuskripter og muntlige fortellinger. Han legger også inn flere historier fra andre kilder; de to kanskje mest berømte historiene «Aladdin og lampen» og «Ali Baba og de førti røverne» er del av disse andre kildene og ikke den egentlige Tusen og en natt. Den første arabiske fulle utgaven ble utgitt i Calcutta fra 1839 av W. H. Macnaghten. Universitetsbiblioteket har denne utgaven, og den norske oversettelsen av Waldemar Brøgger som kom ut første gang i 1950 har brukt denne som referanse.

Det er mange meninger om utvikling av verket fra de første fortellingene til en fullstending Tusen og en natt. W.Brøgger fremhever Abu Abd-Allah Muhammed ben Abdus el-Gahsjigari som skal ha levd før år 900 som den som samlet mange av fortellingene og ga verket dets form. På samme måte som Brødrene Grimm og Asbjørnsen og Moe fikk han gjenfortalt historiene av en rekke eventyrfortellere og tok det han ønsket fra dem og samtidige historiebøker. Han mener også at verket bærer tydelige spor av en slik felles redigering og innsamlingsmåte og at samtidige kronikører utpeker Abu Abd-Allah. Men det er også gjentagelser og repetisjoner som ikke støtter en enhetlig redigering. Man antar at verket hadde funnet sin endelige form på 1300-tallet. Det finnes håndskrifter i Bibliothèque nationale de France og Vatikanbiblioteket fra rundt 1400 med de første 33 samt en håndfull andre av historiene.

Innhold

Tusen og en natt er regnet som et av de arabiske og orientalske kulturers mest kjente historiske verk. Den inneholder historier som spenner fra historiske berettelser, noveller, anekdoter, kjærlighetshistorier, visdomsord, skrøner, humoresker og tragedier og religiøse legender. Det er inneholder også en rekke korte og lengre dikt. En rekke samtidige figurer er skrevet inn i historiene; Mest kjent er kanskje Harun al-Rashid som var kalif i Bagdad (død 24. mars 809).

Mange kjenner bare Tusen og en natt som redigerte uskyldige barneeventyr, for eksempel i «Aladdin og lampen». Dette er også tilfelle i tilpassede tegnefilmutgaver som Disney's Aladdin. Man blir derfor ofte forbauset over verkets bredde og direkte stil. Spesielt frodigheten i de erotiske beskrivelsene og kvinnenes (og noen menns) skjønnhet er ofte utelatt eller begrenset i mange oversettelser.

Historiene bærer preg av opprinnelse fra hele det orientalske området, som Persia, Tyrkia, India, Egypt og Arabia. Språket i de kjente håndskriftene er ikke høylitterært arabisk (som f.eks. koranen) men betegnes ofte som et mer folkelig «vulgær-egyptisk». Men det har allikevel en del fraser som feilaktig oversettes ordrett («O min sønn» o.l.) og gir et overdådig pompøst språk i mange utgaver.

Man regner at den egentlige Tusen og en natt inneholder 270 fortellinger. I tillegg kommer et 30-50-talls andre fortellinger vers og fabler som forskjellige utgaver har lagt til. Totalt inneholder en utgave rundt 7-800 000 ord avhengig av omfanget av fraser, repetisjoner og dikt som taes med.

Norske utgaver

En nær komplett oversettelse ble utgitt i seks bind av Waldemar Brøgger første gang i 1950 og nye utgaver 1967 og 1985. Et utvalg fra denne oversettelsen kom i en to-binds redigert utgave på Den norske bokklubben i 1988-1989. Det er også en rekke mindre utgaver og omarbeidede barneutgaver. Boka kom i 2013 i ny dansk oversetting av Ellen Wulff, og en tilsvarende norsk nyoversetting er pågår (i 2016) av Amund Bjørsnøs.

Fotnoter

Type nummerering

Litteratur

• Tusen og en natt. 1. Den norske bokklubben. 1993. ISBN 8252526500. 
• Tusen og en natt. 2. Den norske bokklubben. 1993. ISBN 8252526500. 
• Boken om Tusen og en natt. 3. Forum. 1985. ISBN 8273650022. 
• Boken om Tusen og en natt. 4. Forum. 1985. ISBN 8273650030. 
• Boken om Tusen og en natt. 5. Forum. 1985. ISBN 8273650049. 
• Boken om Tusen og en natt. 6. Forum. 1985. ISBN 8273650057. 

Se også

• Liste over historiene i Tusen og en natt