Øvre Stjørdal prestegjeld

Øvre Stjørdal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Stjørdal prosti. Det omfattet sogn i Stjørdal og Meråker kommuner i Nord-Trøndelag, og hovedkirken var Hegra kirke.

Hegra kirke

Øvre Stjørdalens hovedsogn er nå en del av Stjørdal kirkelige fellesråd, og underlagt Stjørdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Historikk rediger

Hegrin sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Hegra antas å være lagt under Størdalen i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 sognet bygdene Hegra og Meråker til Størdalen prestegjeld, med kirke i Hegra. Kirken på Skjølstad ble da nedlagt.[4]

I Meråker ble det på 1600-tallet oppført et kapell på Kjørkbyen. Ved kgl.res. av 28. juli 1849 ble det vidløftige Størdalen prestegjeld delt i to nye, Nedre og Øvre Stjørdal prestegjeld, sistnevnte bestå av hovedsognet Hegra og annekset Meråker. Prestegjeldet skulle ha både sogneprest og residerende kapellan. Ved kgl.res. av 28. oktober 1861 ble det tillatt å bygge et kapell på Stordalen i Meråker sogn for oppsitterne i Stordalen og Teveldalen. Stordalen kapell fikk eget kirketilsyn ved kgl.res. av 11. september 1901. Ved kgl.res. av 4. juni 1873 ble det bestemt at annekskirke i Meråker skulle flyttes til Funtaunet og at det skulle opprettes en kirkegård der. Ved kgl.res. av 22. juni 1903 ble Flora kapell tillatt bygd på gården Flornes, med 12 gudstjenester årlig. Ved kgl.res. av 11. juni 1904 ble gitt tillatelse til å oppføre Okkelberg kapell på Østre Okkelberg for den nordlige del av Skjelstadmarka i Hegra sogn, med 12 gudstjenester årlig. Begge disse kapellene fikk kirketilsyn ved kgl.res. av 27. november 1909. Kopperå kapell ble bekostet av Meraker smelteverk etter arkitekt Roar Tønseths tegninger i 1936, og ved kgl.res. av 29. mai 1936 ble kapellet tillatt brukt til kirkelige handlinger. Kopperå kapell skulle ha 12 gudstjenester årlig.[5]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[6]

Menigheter rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[7]

Referanser rediger

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1903). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 13. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 110. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 47-54. ISBN 8270612960. 
  5. ^ Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no
  6. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  7. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.