Øst-arabiske tall er de ti tallene i titallsystemet representert med symbolene ۱ ۲ ۳ ٤ ٥ ٦ ٧ ۸ ۹ ٠. Sammen med det arabiske alfabetet brukes både de øst-arabiske tallene og de arabiske tallene 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0, og hvilke tall som brukes varierer geografisk. Grovt sett er de øst-arabiske tallene mer utbredt i østre deler av Midtøsten, for eksempel i Irak. Tallsettet som brukes sammen med farsi (hovedspråket i Iran), er nesten identisk med tallrekken som brukes sammen med arabisk, men tallene 4, 5 og 6 har forskjellig form.

Siden både de øst-arabiske tallene og de arabiske tallene bygger på det samme tallsystemet, er det bare symbolene som er forskjellige. Begge er representasjoner av desimaltallsystemet, som stammer fra India.

De øst-arabiske tallene skrives akkurat som de arabiske tallene med det mest signifikante sifferet lengst til venstre, uavhengig av om de brukes i tekst som går fra venstre til høyre eller høyre til venstre. Dette innebærer at når man skriver fra høyre mot venstre, starter man med det minst signifikante sifferet. For en leser som er vant med å lese fra venstre mot høyre, kan det derfor oppleves som om tallene i arabisk skrift går «mot skriveretningen» fordi det minst signifikante sifferet kommer først når man leser fra høyre til venstre. Når man på norsk i stedet for «tjue-én» sier «én-og-tjue», starter man tilsvarende med det minst signifikante sifferet. Tallet «21» blir «٢١» når det skrives med øst-arabiske tall (uavhengig av skriveretningen).

Persisk (farsi) og urdu bruker en noe modifisert utgave av denne tallrekken (۱ ۲ ۳ ۴ ۵ ۶ ۷ ۸ ۹ ۰).

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Øst-arabiske tall ٠ ١ ٢ ٣ ٤ ٥ ٦ ٧ ٨ ٩
Farsi-tall ۰ ۱ ۲ ۳ ۴ ۵ ۶ ۷ ۸ ۹

Se også rediger