Åpne hovedmenyen
Hodeskallen til Sclerocephalus med ørehakk langs bakkanten

Ørehakk er innbuktinger eller hakk langs bakkanten av skalletaket, en bak hver øyeåpning.[1] Slike innbuktinger finnes hos panserpadder og noen av fiskene de stammer fra, men ikke hos krypdyr.[2] Ørehakkene er en av de trekkene skiller de to klassene fra hverandre. De varierer fra enkle halvsirkelformede innbuktinger til å være trukket lengre inn på skalletaket med bare en smal slisse ut til kanten.

Ørehakkene ligger i samme område som det indre øret, og blir ofte tolket som en del av et hørselsorgan eller som forbundet med det.[3] Noen ganger blir ørehakket med en trommehinne tilsvarende den som finnes hos moderne springpadder. Sprinpaddene er de eneste amfibiene som har en trommehinne, og de har sannsynligvis utviklet evne til å fange opp luftbåren lyd uavhengig av andre firbeinte virveldyr. Analyser av columella (stigbøylen hos amfibier og krypdyr) hos panserpadder viser at de var for store og tunge til å kunne overføre vibrasjoner med lav energi, slik at disse dyrene i praksis var døve for luftbåren lyd.[2] Åpningen ved ørehakket har trolig vårt åpen inn til svelget og fungert som sprøytehull, i alle fall hos de tidligste gruppene, slik at hørsel har utviklet seg separat hos frosker og trolig hos pattedyrliknende krypdyr og sauropsider (nålevende krypdyr og fugler).[4]

ReferanserRediger

  1. ^ «Otic Notch». The palaeofiles. University of Bristol. Arkivert fra originalen 27. september 2015. Besøkt 26. september 2015. 
  2. ^ a b Lombard, R. E. & Bolt, J. R. (1979): Evolution of the tetrapod ear: an analysis and reinterpretation. Biological Journal of the Linnean Society No 11: side 19–76 Sammendrag
  3. ^ Clack, J. A. (2003). «A uniquely specialized ear in a very early tetrapod». Nature. 425 (6953): 65–69. doi:10.1038/nature01904. Besøkt 31. oktober 2017. 
  4. ^ Laurin, M. (1996): Hearing in Stegocephalians, fra the Tree of Life Web Project