Wikipedia

Øivind Hansen

Øivind Hansen (født 30. mars 1925 på Kongsberg, død 2. mai 2005 på Kongsberg) var en norsk myntgravør og medaljekunstner. Hansen arbeidet ved Den Kongelige Mynt. I sitt virke formgav han en rekke norske mynter og medaljer.

Øivind Hansen
Født30. mars 1925[1][2]Rediger på Wikidata
Død2. mai 2005[2]Rediger på Wikidata (80 år)
BeskjeftigelseGravør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje
Medalje av Øivind Hansen i anledning av at Oslo Sparebank i 1967 passerte 1 milliard i forvaltningskapital. Bilde i Byhistorisk samling, Oslo Museum.[3]

Utdannelse rediger

Hansen avla i 1942 middelskoleeksamen og ble samme år rekruttert til Den Kongelige Mynt som læregutt, da han allerede som skolegutt viste talenter som tegner. Høsten 1942 reiste han til Oslo der han gikk i gullsmedklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han fikk undervisning i frihåndstegning og modellering, med blant andre Torbjørn Alvsåker som lærer. I 1946 avla han diplomeksamen ved Skolen for brukskunst. Hansen reiste deretter til utlandet for å utdanne seg videre. I årene 1946 til 1947 var han først hos myntgravør Leo Holmgren ved Kungliga Myntverket i Stockholm og deretter hos Lucien Bazor ved La Monnaie i Paris, der han studerte medaljekunst. Hansen gjorde i 1966 en studiereise til Roma, der han oppholdt seg ved myntverket La Zecca under medaljekunstneren Francesco Giannone.

Virke ved Den Kongelige Mynt rediger

I 1948 ble Hansen myntgravør ved Den Kongelige Mynt, fra 1949 som fast ansatt. Hansen arbeidet, som Norges eneste myntgravør, ved Den Kongelige Mynt hele sitt yrkesaktive liv fram til pensjoneringen i 1987 og hadde verksted i den gamle Myntmestergården på Kongsberg. I dette tidsrommet utformet han alle norske mynter, med unntak av den såkalte dyreserien fra 1958, formgitt av kunstneren Per Palle Storm. Hansen var også representert i den rådgivende komité som fra 1968 uttalte seg om utformingen av norske mynter. Ved Den Kongelige Mynt var Hansen også leder for medaljeavdelingen. Etter pensjonering i 1987 fortsatte han sin kunstneriske virksomhet i privat regi. I tillegg til sirkulasjonsmynt utformet Hansen et stort antall minne- og jubileumsmynter, offisielle medaljer, minnemedaljer, portrettmedaljer og relieffer.

 Man må være oppmerksom på at det kreves talent og et langt studium for å skape liv i et lite stykke metall, slik som Øivind Hansen vet å gjøre det. 

Lucien Bazor[4]

Blant hans offisielle fortjenstmedaljer er Kongens fortjenstmedalje med kong Olav Vs portrett, samt andre medaljer med samme konges portrett på advers, nærmere bestemt H.M. Kongens erindringsmedalje, Medaljen for edel dåd, Medaljen for redningsdåd til sjøs, Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982, H.M. Kongens gullmedalje for vitenskapelig arbeid ved Universitetet i Oslo og Norges tekniske høgskoles prismedalje. Hansen utformet en rekke minnemedaljer i forbindelse med begivenheter i det norske kongehuset, blant annet kronprinsparets bryllupsmedalje i 1968, portrettmedalje av kong Olav i 1978, minnemedaljen for kongeparets sølvbryllup i 1993 og portrettmedaljen til kronprins Haakons 25-årsdag i 1998.[5] Han var også ansvarlig for utførelsen av minnemedaljen til kronprinsparets bryllup i 2001.[6]

Av fortjenst- og prismedaljer var Hansen også ansvarlig for Medaljen for borgerdåd og medaljer for Det Kongelige Selskap for Norges Vel.[7] Hansen utformet plaketten med minnemedaljen til Prøysenprisen. Han var også ansvarlig for formigvingen av filmprisen «Sølvklumpen», en plate i teak med påmontert plakett i sølv og en naturlig sølvklump.[8]

Hansen hadde videre en betydelig produksjon av forskjellige private eller ikke-offisielle minne- og jubileumsmedaljer, premie- og prismedaljer. Bare for årene 1979 til 1986 omfatter hans produksjon 32 medaljer i anledning forskjellige utstillinger, arrangementer, jubileer med mer.[9] Han er videre kjent for sine portrettmedaljer. Medaljene med portrett av Gerhard Munthe, Ivar Throndsen, Erik Brofoss, Einar Gerhardsen, Sten Broman, Arne Bakken og Kolbjørn Skaare nevnes gjerne som gode eksempler på Hansens medaljekunst.[5][9][10][11]

Blant Hansens offisielle jubileums- og minnemynter finnes utgivelser i anledning 25-årsdagen for frigjøringen i 1970 (25 kroner), utvandrerjubileet i 1975 (5 kroner), kong Olavs 75-årsdag i 1978 (50 kroner), Hærens 350-årsjubileum i 1978 (5 kroner), 175-årsjubileet for grunnloven i 1989 (175 kroner),[12] samt 100-årsjubileet for Nobels fredspris i 2001.[13] Hansens siste verk var forsiden av en serie minnemynter utgitt i anledning hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905. Hansen utførte her et trippelportrett av kong Haakon, kong Olav og kong Harald.[14]

Utstillinger rediger

Hansen stilte ut sine arbeider både nasjonalt og internasjonalt. I 1967 holdt han sin første separatutstilling på Kongsberg, en begivenhet som ble dekket i Dagsrevyen og i programmet Epoke, der hans læremester fra Paris, Lucien Bazor, også medvirket.[15] Utstillingen ble året etter vist i Oslo. I anledning hans tredveårsjubileum som myntgravør ble det i 1979 avholdt jubileumsutstilling over hans produksjon i Kunstindustrimuseet i Oslo. Hansen var representert ved 20 av de internasjonale utstillingene arrangert av Fédération internationale de la médaille d'art (FIDEM).

Utmerkelser rediger

Hansen ble i 1987 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull,[16] en medalje han selv var ansvarlig for den kunstneriske utforming av.

Nils Aas utførte i 1979 en støpt bronsemedalje med Hansens portrett.

Referanser rediger

  1. ^ KulturNav, oppført som Øyvind Hansen, KulturNav-ID eaf0d491-1388-4302-bd9f-54ce53f18b0f[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Øyvind Hansen, Norsk kunstnerleksikon ID Øivind_Hansen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «DigitaltMuseum: Medalje, Oslo.Sparebank». DigitaltMuseum. Besøkt 20. februar 2012. 
  4. ^ Lucien Bazor: «Noen tanker om Øivind Hansen», i Øivind Hansen – mynter og medaljer. Myntgravør og medaljør Øivind Hansen. Separatutstilling i Kongsberg 30. november til 7. desember 1967, Kongsberg: Kongsberg Kunstforening og Sandsvær Sparebank, 1967, s. 55.
  5. ^ a b Aftenposten, 30. mars 2000, s. 18.
  6. ^ Dagbladet, 5. august 2001, s. 14.
  7. ^ Aftenposten, 18. juni 1986, s. 36.
  8. ^ Verdens Gang, 11. september 1963, s. 21.
  9. ^ a b Jan H. Nordbø: «Øyvind Hansens mynt- og medaljeproduksjon 1979–1986», i NNF-nytt. Meddelelser fra Norsk Numismatisk Forening, nr. 1, 1987, s. 7–8.
  10. ^ Kolbjørn Skaare: «Øivind Hansen», Norsk biografisk leksikon.
  11. ^ Aftenposten, 29. mars 1995, s. 10.
  12. ^ Myntoversikt Arkivert 6. februar 2009 hos Wayback Machine., Norges Bank.
  13. ^ Aftenposten, 14. august 2001, s. 11.
  14. ^ Adresseavisen, 1. juli 2003, s. 9.
  15. ^ Verdens Gang, 30. november 1967, s. 26.
  16. ^ Aftenposten, 31. mars 1987, s. 18.

Litteratur rediger

  • Øivind Hansen – mynter og medaljer. Myntgravør og medaljør Øivind Hansen. Separatutstilling i Kongsberg 30. november til 7. desember 1967, Kongsberg: Kongsberg Kunstforening og Sandsvær Sparebank, 1967 (utstillingskatalog med bidrag av myntdirektør Arne Bakken, Kolbjørn Skaare og Lucien Bazor)
  • Øivind Hansen: Mynter og medaljer. Universitetets myntkabinett 15 mai – 16 september 1979, Oslo: Universitetet i Oslo, Myntkabinettet, 1979 (utstillingskatalog)
  • Jan H. Nordbø: Øyvind Hansens mynt- og medaljeproduksjon 1979–1986, i NNF-nytt. Meddelelser fra Norsk Numismatisk Forening, nr. 1, 1987, s. 7–31 (katalog over arbeider i perioden 1979–1986)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Øivind_Hansen&oldid=20860890»