Étienne Geoffroy Saint-Hilaire
Étienne Geoffroy Saint-Hilaire (født 15. april 1772, død 19. juni 1844) var en fransk naturhistoriker.
Étienne Geoffroy Saint-Hilaire | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. april 1772[1][2][3][4]![]() Étampes ![]() | ||
Død | 19. juni 1844[1][2][3][4]![]() Paris ![]() | ||
Gravlagt | Père Lachaise![]() |
||
Ektefelle | Angélique-Jeanne-Louise-Pauline Brière de Mondétour![]() |
||
Søsken | Marc-Antoine Geoffroy-Château![]() |
||
Barn | Isidore Geoffroy Saint-Hilaire![]() |
||
Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne![]() |
||
Beskjeftigelse | Biolog, politiker, zoolog, naturviter, ornitolog![]() |
||
Embede | Député de Seine-et-Oise (1815–1815)![]() |
||
Nasjonalitet | Frankrike![]() |
||
Medlem av | Société philomathique de Paris, Det franske vitenskapsakademiet, Académie nationale de médecine, Bayerische Akademie der Wissenschaften![]() |
||
Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen![]() |
||
Han var kollega med Jean-Baptiste Lamarck og utvidet og forsvarte Lamarcks teorier om evolusjon. Han studerte blant annet sammenlignende anatomi, paleontologi og embryologi og grunnla teratologien[trenger referanse].
Han var professor ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris.
Honore de Balzac har tilegnet sin berømte roman Far Goriot til "Den store Eminense Geoffrey Saint-Hilaire" med ordene "Med ønske om å uttrykke min beundring for hans arbeid og hans åndskraft."