Étienne Geoffroy Saint-Hilaire
Étienne Geoffroy Saint-Hilaire (født 15. april 1772, død 19. juni 1844) var en fransk naturhistoriker.
| Étienne Geoffroy Saint-Hilaire | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. april 1772[1][2][3][4] Étampes | ||
| Død | 19. juni 1844[1][2][3][4] (72 år) Paris | ||
| Gravlagt | Père Lachaise |
||
| Ektefelle | Angélique-Jeanne-Louise-Pauline Brière de Mondétour |
||
| Søsken | Marc-Antoine Geoffroy-Château |
||
| Barn | Isidore Geoffroy Saint-Hilaire |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne |
||
| Beskjeftigelse | Biolog, politiker, zoolog, naturviter, ornitolog |
||
| Embede | Député de Seine-et-Oise (1815–1815) |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Medlem av | Société philomathique de Paris, Det franske vitenskapsakademiet, Académie nationale de médecine, Bayerische Akademie der Wissenschaften |
||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen |
||
Han var kollega med Jean-Baptiste Lamarck og utvidet og forsvarte Lamarcks teorier om evolusjon. Han studerte blant annet sammenlignende anatomi, paleontologi og embryologi og grunnla teratologien[trenger referanse].
Han var professor ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris.
Honore de Balzac har tilegnet sin berømte roman Far Goriot til "Den store Eminense Geoffrey Saint-Hilaire" med ordene "Med ønske om å uttrykke min beundring for hans arbeid og hans åndskraft."
