Émile Mâle

Émile Mâle (født 2. juni 1862 i Commenty i Auvergne i Frankrike, død 6. oktober 1954 i klosteret Chaalis i Fontaine-Chaalis i Oise) var en fransk kunsthistoriker, en av de første til å studere fransk middelalderkunst av sakral art og hvordan den var influert av østeuropeisk ikonografi. Han var medlem av Académie française, og leder for Académie de France à Rome.

Émile Mâle
Émile Mâle.png
Født2. juni 1862[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
CommentryRediger på Wikidata
Død6. oktober 1954[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
Fontaine-ChaalisRediger på Wikidata
Gravlagt CommentryRediger på Wikidata
Barn Pierre Mâle, Gilberte Émile-MâleRediger på Wikidata
Utdannet ved École normale supérieure (18831886), Lycée Louis-le-GrandRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunsthistoriker[2], skribent[2], universitetslærer, historiker[2]Rediger på Wikidata
Embete Vice Chair of the French Academy (19271954)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av
10 oppføringer
Académie française (19271954), Académie des inscriptions et belles-lettres (1918–), Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique, British Academy, Accademia Nazionale dei Lincei, Pontifical Academy of Archaeology, Det polske vitenskapsakademi, Det ungarske vitenskapsakademiet, Historical-Archaeological Section of the Institut d’Estudis Catalans (1928–), Medieval Academy of America (1927–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Storoffiser av Æreslegionen (1937), kommandør av Leopoldsordenen, Broquette-Gonin-prisen i filosofi (1918), prix Gobert (1910)Rediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Mâle gikk på skole i École normale supérieure og fikk sin eksamen derfra i 1886. Han underviste retorikk i Saint-Étienne og deretter ved Universitetet i Toulouse. Han fikk sin doktorgrad i 1899. Etter å ha undervist et kurs om kristen kunsthistorie ved Sorbonne siden 1906, fikk han lærestolen i kunsthistorie der i 1912. Han etterfulgte Louis Duchesne som leder av Det franske institutt i Roma, 1923-1937. Blant Mâles mange bidrag til forståelsen av eldre kunst kan nevnes han utredninger om ikonografi og bruk av allegori i religiøs kunst.[5]

VerkerRediger

  • Quomodo Sybillas recentiores artifices representaverint (1899)
  • L'Art religieux du XIIIe siècle en France (1899) - doctoral thesis. Translated into English as The Gothic Image: Religious Art in France of the Thirteenth Century from 3rd edition of 1910, 1913, Dent & Co., London, Dover Books US (omitting "The Gothic Image" from title, still in print), and other editions.
  • L'Art religieux de la fin du Moyen Âge en France (1908) also in English, Princeton 1986, Religious Art in France: The Late Middle Ages: A Study of Medieval Iconography and Its Sources (ISBN 0-691-09914-6)
  • L'Art allemand et l'art français du Moyen Âge (1917)
  • L'Art religieux au XIIe siècle en France (1922) also in English, Princeton 1978
  • Art et artistes du Moyen Âge (1927), also in English, Black Swan Books, 1986 Art and Artists of the Middle Ages (ISBN 0-933806-06-X)
  • L'Art religieux après le Concile de Trente, étude sur l'iconographie de la fin du XVIe, du XVIIe et du XVIIIe siècles en Italie, en France, en Espagne et en Flandre (1932)
  • Rome et ses vieilles églises (1942) trans. The Early Churches of Rome, Ernest Benn Ltd., London 1960.
  • Les Mosaïques chrétiennes primitives du IVe au VIIe siècle (1943)
  • L'Art religieux du XIIe au XVIIIe siècle (1945) and English translation: Religious Art from the Twelfth to the Eighteenth Century (ISBN 0-691-00347-5)
  • Jean Bourdichon: les Heures d'Anne de Bretagne à la Bibliothèque nationale (1946)
  • Les Grandes Heures de Rohan (1947)
  • Notre-Dame de Chartres (1948) also in English, Chartres, Harper & Row, 1983
  • La Fin du paganisme en Gaule et les plus anciennes basiliques chrétiennes (1950)
  • La Cathédrale d'Albi (1950)
  • Histoire de l'art (2 volumes, 1950, editor)
  • Les Saints Compagnons du Christ (1958, posthum publikasjon)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ a b c d e BeWeB, BeWeb person ID 3400, besøkt 5. februar 2021
  3. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 38380
  4. ^ a b GeneaStar, oppført som Emile Mâle, GeneaStar person ID malee
  5. ^ Mâle, Émile, Religious Art from the Twelfth to the Eighteenth Century, edited with new material by Mâle, The Noonday Press, New York, 1959

LitteraturRediger

  • Gilberte Émile-Mâle, Émile Mâle. Souvenirs et correspondence de jeunesse, Nonette : Éditions CRÉER, 2002

Eksterne lenkerRediger