Ågerup kirke (Holbæk kommune)
Ågerup kirke er en romansk kirke fra siste halvdel av 1100-tallet som ligger i Ågerup ved Vipperød syd for Holbæk fjord på den nordvestlige delen av Sjælland i Danmark. Kirken er særlig kjent for sine kalkmalerier og har i tillegg et rikt inventar.
| Ågerup kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Holbæk kommune | ||
| Plassering | Ågerup ved Vipperød i Holbæk kommune | ||
| Bispedømme | Roskilde stift | ||
| Prosti | Holbæk Provsti | ||
| Byggeår | Ca. 1150–1200 | ||
| Endringer | Forlengelse mot vest ca. 1450. Sakristi, våpenhus og tårn ca. 1500 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Romansk | ||
| Byggemateriale | Kampesten og munkesten | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | I bruskbarokk fra ca. 1630 | ||
| Døpefont | Granitt fra 1100–1200-tallet | ||
| Alter | Fløyaltertavle fra 1509 | ||
| Plasser | 150 | ||
| Diverse | Kalkmalerier Hustedorgel fra 1974[1] | ||
| Beliggenhet | |||
 Ågerup kirke 55°39′48″N 11°45′48″Ø | |||
| Ågerup kirke (Holbæk kommune) på Commons | |||
Kirken er i hovedsak oppført i kampesten, men det er benyttet munkesten i østenden av skipet. På hver side av langmurene i skipet finnes to tilmurte vinduer; disse er fra kirkens første tid. De øvrige rundbuede vinduene er fra en senere endring.
Kirken er omtalt i Roskildebiskopens jordebok allerede på begynnelsen av 1200-tallet og den ble da nedtegnet med en avgift på 10 øre. På 1500-tallet var den i en periode anneks under Talløse, senere lå den under Roskilde. I 1604 gikk kirken over til kongen som samme år overga patronatsretten til eieren av Vinderup slott. Denne fikk tillatelse til ombygning av kirken. Lenger frem i tid gikk den over til Eriksholm for så å bli selveiende i 1910.[2]
Inventar rediger
Kirkens eldste inventar er døpefonten i granitt som er fra 11-1200-tallet. Den har en høyde på 81 cm og diameter på 75 cm.[3] Det antas at den er utført av samme verksted som står bak fonten i Fardrup kirke. Kummen og foten er sylinderformet. Rundt kummen på utsiden er en sammenhengende bord av spisse trekanter. Det er fremdeles rester av maling på fonten.
Mellom våpenhuset og kirken er en dør av ek fra 1589.
Korbuekrusifikset hang tidligere i korbuen, men er senere plassert over inngangspartiet, hvor det henger skrått inn mot veggen. Krusifikset er datert til ca. år 1500 og er rundt 130 cm høyt.[4]
Det fremstiller Jesus på korset med flettet tornekrans på hodet. Han har øynene igjen og åpen munn og er avbildet med skjegg. Armene er flate, fingrene krumme.[4] Selve kroppen er fremstilt bred og også denne er flat. Jesus er iført lendeklede og har nagler i føttene.
Altertavlen er en fløyaltertavle fra 1509, med nyere malerier i sidefeltene. Tavlen ble gitt som gave til kirken av Mattis Olsen til ære for sankt Anna ifølge en påskrift etterfulgt av et bomerke.[5] Hovedfeltet er et relieff med fremstilling av den hellige familie. De tre voksne er Maria som har Jesusbarnet stående i fanget. Til høyre for henne sitter Josef eller muligens hennes far Joakim og på den andre siden hennes mor, Anna. Nederst på midtfeltet står en innskrift: «:int: iar: us: her[r]es m: ccccc: op: dat: ix: da: gaf: mastis: olse: desse/ tavel: to: akkarop: kerke: in: de: eer: sancte: anna» (I det Herrens år 1509, da ga Mattis Olsen denne tavlen til Ågerup kirke til S. Annas ære). Under: «Olie» og et bomerke som viser en trekant på tre ben. Innskriften er rekonstruert og originalen er oppbevart ved Nationalmuseet.
I fløyene på første stand er det malerier av fire helgener med gylne glorier. I nordfløyen ser man en uidentifisert helgen, sannsynligvis en biskop. Videre i nordfløyen sankt Gjertrud, hun holder en modell av en kirke i den ene hånden. I sydfløyen også en uidentifisert helgen samt Maria Magdalena kledd i fotsid kjole.
På andre stand er en fremstilling av bebudelsen.
Altertavlen er utført i ek og har følgende mål; midtskapet 116 cm x 78 cm, toppfrisen er 9 cm høy, fløyene måler 116 cm x 39 cm og brettet med innskrift 11 cm x 73 cm x 1,5 cm.
Prekestolen er utført i bruskbarokk fra 1630-årene og har tilhørende himmel fra samme tid. Oppgangen er av ny dato; fra 1948.[4]
Selve prekestolen har fire arkader; rikt utskåret og malt. Fra veggen og inn mot oppgangen vises fremstillinger av dåpen, korfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten. Øverst har den innskrifter med sitater fra Bibelen malt med gult på blå bunn.[5]
Kalkmalerier rediger
Kalkmaleriene ble avdekket under ledelse av Eigil Rothe i 1915 da kirken gikk gjennom en hovedrestaurering.[7]Kirken har enkelte kalkmalerier fra første halvdel av 1300-tallet, men hovedparten stammer fra 1500-tallet.
Kalkmalerier fra begynnelsen av 1500-tallet dekker fire hvelv og koret. Kunsthistorikere anser at disse er av «omdiskutert kvalitet».[8] Niels Peter Stilling sier det slik i sin bok om Danmarks kirker[8]:
Den uskolede maler er blevet betegnet som «et lokalt geni» med «en fabulerende styrke» i de «spontant» tegnede billeder. Det kan ikke nægtes, at billederne har nerve, men set i lys af hvad der blev produceret i samtiden, også herhjemme, er der dog tale om uhyre primitive helgeninder.
Niels Peter Stilling
Dateringen er satt til kort tid etter 1510; det finnes et datert maleri over døren til sakristiet i koret. Utmalingen i østfaget viser hellige personer, hovedscenene i skipet og tårnet dreier seg i hovedsak om skapelsesberetningen, lidelseshistorien og oppstandelsen.[9] Flere av maleriene er vanskelige å tolke selv om mange av dem har skriftbånd med tekst, men disse er i dårlig forfatning fordi de både er noe utvisket og er dårlig utført.[10] Det er opplagt samme person som har stått for utmalingen både i skipet, tårnet og koret, men malingen gir inntrykk av noe uferdig. Ornamentikken på disse områdene er utført av en annen. Vedkommende har også føyet til farver og gitt uttrykk til flere av de avbildede personene.
Referanser rediger
- ^ Den danske orgelregistrant Arkivert 24. november 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Danmarks kirker, s. 17
- ^ Danmarks kirker, s. 266
- ^ a b c Danmarks kirker, s. 267
- ^ a b Danmarks kirker, s. 268
- ^ Danmarks kirker, s. 257
- ^ a b Danmarks kirker, s. 251
- ^ a b Stilling, s. 357
- ^ Danmarks kirker, s. 252
- ^ Danmarks kirker, s. 253
Litteratur rediger
- Danmarks kirker, bind IV, Holbæk Amt, 1979–2001
- Niels Peter Stilling: Danmarks kirker, Politikens Forlag A/S, 2000, ISBN 87-567-6059-0