«Vidar» (kanonbåt) (1882–1945)
«Vidar» var en norsk kanonbåt av 2. klasse, bygget ved Karljohansverns Verft i Horten, sjøsatt den 31. januar 1882. Hun var det siste skipet i sin klasse som ble bygget, og den siste båt i den norske marinen som fikk levert en riflet forladekanon.
| «Vidar» (kanonbåt) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Karriere | |||
| Flaggstat | Norge | ||
| Skipstype | Kanonbåt av 2. klasse, senere minelegger | ||
| Oppkalt etter | Vidar | ||
| Klasse | «Vale»-klassen | ||
| Bygget | 1878, 1882 ved Karljohansverns verft, Horten | ||
| Sjøsatt | 31. januar 1882 | ||
| Skjebne | Solgt i 1954 til opphugging | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 266tonn | ||
| Lengde | 28,9 m | ||
| Bredde | 7,9 m | ||
| Dypgående | 2,2 m | ||
| Framdrift | 2 compound dampmaskiner, 2 propeller. 330 I.hk. Maks fart: 9,5 knop. | ||
| Bestykning | 1 x 270 mm forladekanon 1 x 37 mm hurtigskytende kanon 2 x 37 mm RK (?) | ||
| Mannskap | 41 mann | ||
Rundt 1910 ble Vale-klassen ombygget til mineleggere. Ombyggingen for «Vidar»s vedkommende fant sted i 1911, forladekanonen ble da erstattet med en 12 cm hurtigskytende kanon, den 37 mm kanonen ble erstattet med en større på 47 mm, mens de to resterende ble beholdt. «Vidar» ble så utstyrt med 50 miner.
«Vidar» ble ikke brukt som minelegger under invasjonen av Norge 9. april 1940, men som artilleriskip, slik lød i alle fall ordren. Minene ble lagt igjen på land i Melsomvik den 10. april, men «Vidar» kastet aldri loss, og lå fremdeles ved kai i Melsomvik den 14. april, da tre tyske skip kom inn til havnen. «Vidar» overgav seg uten kamp.
I 1945 ble hun solgt til Brødrene Anda i Stavanger for opphugging, etter å ha vært i tyske hender hele krigen.
Litteratur rediger
- Marius Thomassen: 90 år under rent norsk orlogsflagg, Eide Forlag, 1995.