«Printz Friderich» (1761)
«Printz Friderich» var et tremastet linjeskip sjøsatt den 7. november 1761. Det var det første av en klasse på tre skip; «Norske Løve» og «Caroline Mathilde», bygd og sjøsatt på Nyholmen under ledelse av Frederich Michael Krabbe som fabrikmester på skipsverftet. Krabbe, som var i sitt embete fra 1758 til 1772, var ansvarlig for skipsbygging med sine skipsbyggingsferdigheter som var oppnådd under studiereiser i utlandet.[1] I hans tid ble 14 linjeskip sjøsatt, deriblant «Printz Friderich».
| «Printz Friderich» | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Karriere | |||
| Land | Danmark-Norge | ||
| Flaggstat | Danmark-Norge | ||
| Skipstype | Linjeskip | ||
| Bygget | ved Nyholmen, København | ||
| Kjølstrekking | 1761 | ||
| Sjøsatt | 7. november 1761 | ||
| Skjebne | Forlist 29. september 1780 | ||
| Søsterskip | «Norske Løve», «Caroline Mathilde» | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 52,4 | ||
| Bredde | 14,1 | ||
| Bestykning | 70 kanoner, hvorav Nedre dekk: 26 24-punds kanoner Øvre dekk: 26 18-punds kanoner Skansen og bakken: 18 8-punds kanoner | ||
| Mannskap | 667 mann | ||
Som et todekkers linjeskip hadde «Printz Friderich» en bestykning på 70 kanoner fordelt på to dekk og i bakken forut og skansen akterut, med en besetning på 667 mann med full utrustning.[2] I den fredelige perioden i løpet av 1700-tallet var det vanlig å ha orlogsskipene i opplag på Flådens Leje under Nyholm, så de kunne utrustes og klargjøres med artilleri og rigging hentet fra landsiden. Det hørte til det normale at «Printz Friderich» var utrustet få ganger i sin karriere. Under en høststorm forliste orlogsskipet ved Læsø den 28. september 1780. Besetningen ble berget, med unntak av 8 mann som omkom. Vraket ble oppdaget med etterfølgende offentliggjøring av vrakfunnet den 13. november 2018.[3]
Historie rediger
Ved sjøsettingen i november 1761 var «Printz Friderich» det andre 70-kanoners orlogsskipet i Krabbes karriere. Et typisk kjennetegn med hans skip var at de var litt større enn gjennomsnittlig og dermed rommelig innenfor sin klasse sammenlignet med eldre skip. Dette var ikke uten kritikk, ettersom det medførte større byggekostnader for det danske statsbudsjettet. Hans største kritiker var Danneskiold-Samsøe, som vendte tilbake til den dansk-norske orlogsflåten som administrator i 1772.[4] Krabbe gikk fra sin stilling til fordel for Henrik Gerner, som viste seg å være en fremragende skipskonstruktør.
«Printz Friderich» ble utrustet for første gang for krigsinnsats i 1770, da det brøt ut krig mellom Danmark-Norge og den nordafrikanske barbareskstaten Alger. Sammen med en eskorte seilte orlogsskipet til Middelhavet, men på grunn av sterk pålandsvind var angrepet på Alger ikke mulig å gjennomføre, så kommandant Fredrik Chr. Kaas måtte retirere hjemover. Det var eneste gang orlogsskipet så kamp, ettersom «Printz Friderich» få ganger var utrustet for eskadreseiling i Østersjøen og Nordsjøen.[2]
Som del av en eskadre på tokt ble «Printz Friderich» utsatt for høststorm i Kattegat i september 1780, hvilken var ikke lite farefullt ettersom høststorm på 1700-tallet var en viktig årsak bak skipsforlis i de hjemlige farvannene. Etter utbruddet av den amerikanske uavhengighetskrigen i 1775 hadde stormaktspolitikken i Europa blitt forsuret, og konflikten ble internasjonalisert da Frankrike og Nederland sluttet seg til de amerikanske opprørerne i 1778. Dermed måtte en større del av orlogsflåten utrustes for årlige tokter, ikke minst for å håndheve nøytraliteten og eskortere de rikt lastede ostindia- og kinafarskipene hjem til sikkerhet.[5]
Den årlige tokteskadren på 10 linjeskip og 4 fregatter med 3500 matroser og 1118 soldater ble sendt til sjøs så lenge verdenskonflikten varte. For eskorte av skip som skulle til og fra India og Kina, ble enkelte skip valgt for langtokt fram til Kapp det gode håp i Sør-Afrika. Eskortetjenesten var meget krevende for sjøfolk om bord på skipene og for orlogsflåteadministrasjonen som måtte bekoste mye av ekstrautgifter og regne med uunngåelig tap av skip til sjøs. Ofte måtte eskorteskip være til sjøs som vakt på etteråret med de mange høststormene når hjemvendte skip fra Afrika og Asia skulle eskorteres til København.[5]
Den 28. september 1780 gikk «Printz Friderich» på grunn ved Kobbergrund sydøst for Læsø. Kaptein Andreas Lous som hadde kommandoen, var sykmeldt og kunne dermed ikke følge med om aften hvor nestkommanderende kaptein Robert Anthon de Fontenay måtte overta kommandoen. Det skjedde ved et kritisk tidspunkt da man skulle vende til nordøst så man kunne ha Nidingens Fyr i sikte. I hardt vær kunne det være kraftig strøm i havet, og da vendingen skulle utføres hadde man kommet inn på for grunt farvann. Roret lyste ikke, så «Printz Friderich» grunnstøtte to ganger. Det var mørkt, så orlogsoffiserene var ikke i stand til å orientere seg, så da daglyset kom ble det oppdaget at de hadde kommet ut av kurs.[6]
Orlogsskipet hadde strandet ovenpå Kobbergrund, og med pålandsvind kunne ikke seilene brukes, så robåtene ble sjøsatt for å trekke det av grunnen. Skipet var ikke til å rikke, og da det kom en sterk kuling måtte varpingsforsøket oppgis. Ikke lenge etterpå ble «Printz Friderich» utsatt for en sterk høststorm som gradvis, men sikkert slet det mot grunnen så det oppsto store lekkasjeskader. Besetningen var nødt til å tilbringe natten til 30. september om bord på orlogsskipet, før de kunne evakueres til land da været bedret seg. Stormen tiltok seg på nytt, så man klarte ikke å berge samtlige menn.[6] 8 mann omkom.
Den 2. oktober ble «Printz Friderich» etter nærmere undersøkelser erklært som totalforlist, så man måtte berge det som kunne berges.[6]
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Ole L. Frantzen; Linieskibet Holsten 1772-1814 Marinehistorisk Selskab 1988 ISBN 87-87720-07-8
- Henrik Christiansen; Orlogsflådens skibe gennom 500 år Bind 1 Statens Forsvarshistoriske Museum 2010 ISBN 978-87-89022-78-5