Krigen mellom Danmark-Norge og Alger

Krigen mellom Danmark-Norge og Alger var en oversjøisk konflikt (krig[1]) mellom den nordafrikanske barbareskstaten Alger og kongedømmet Danmark-Norge fra den 14. september 1769, da dey Baba Mohammed ben-Osman erklærte krig, til den 16. mai 1772, når en fredstraktat ble signert av begge partene. Fra København ble en straffeekspedisjon på fire linjeskip, to fregatter og to bombegalioter sendt mot Alger mai 1770 (noen kilder oppgir 1769[2]). Til ekspedisjonen ble det skrevet ut 1438 mann fra Norge og 640 fra Danmark og Slesvig. Toktet ble ledet av Fredrik Chr. Kaas og samlet besetning var 2451 mann og 460 soldater. Skipene bombarderte Alger 6. og 8. juli 1770. Pålandsvind hindret skipene i å bruke bredsiden, forsvaret var sterkere enn ventet og Kaas trakk skipene tilbake 15. juli. I mai 1772 kom dansk-norske orlogsskip igjen til Alger og det ble sluttet fred 16. mai og 30 dansk-norske fanger ble sluppet fri og ble med skipene tilbake til København.[3] Flåten klarte ikke å gjennomføre et effektivt bombardement på grunn av pålandsvind, og måtte slå retrett etter å ha blitt rammet av sykdom. Deretter ble Alger underlagt en sjøblokade fram til våren 1772. Deyen sluttet fred med danskene, som ble tvunget til å betale for skipenes sikkerhet.[4] Om lag 500 dansk-norske sjøfolk omkom i krigen, i tillegg til et ukjent antall beboere i byen Alger.

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Torbjørn Ødegaard; Oppgjøret med røverstaten Algier 1769-72, utgitt av Marinemuseet, Horten år 2010