«Fire salmer»

komposisjon for kor og solister

«Fire salmer frit efter gamle norske kirkemelodier» ofte kun omtalt som «Fire salmer», er et musikkverk for blandet kor a cappella og barytonsolo, av Edvard Grieg (opus 74). Verket som var komponistens siste, ble skrevet i 1906 og utgitt i 1907.[1] «Fire salmer» er bygget over gamle norske folketoner fra samlingen til Ludvig Mathias Lindeman.[2]

Tre av salmene ble til på Troldhaugen sommeren 1906. Den siste av dem, som i den endelige rekkefølge ble den første («Hvad est du dog skjøn»), ble til på Hotel Westminster i Kristiania. Grieg bodde på hotellet fra september 1905 til april 1906, og fra oktober 1906 til april 1907[3][4]

Verket ble tilegnet kapellan Johann A. Budtz Christie, en jevnaldrende, fjern slektning av Grieg.[5]

Salmene rediger

  1. «Hvad est du dog skjøn». Tekst av Brorson.[1]
  2. «Guds Søn har gjort mig fri». Tekst av Brorson.
  3. «Jesus Kristus er opfaren». Tekst av Hans Thommissøn.
  4. «I himmelen hvor Gud, vor Herre bor». Tekst av Laurentius Laurentii.

Mottakelse rediger

 Ennu en siste gang er det norsk folkemusikk som er forløseren for krefter som lå bundet i hans vesen. Ennu en siste gang er det den som er midlet hvorved Grieg kan gi oss et bud om en indre rikdom, indre skjønnhet og kraft. Ennu en siste gang er det møtet med den norske folkesjel og alle dens dulgte krefter som så å si driver frem det skjønneste og rikeste blomsterflor i Griegs kunst. Selv sammenstillet med de ypperste verkene fra hans frodigste skaperperiode, viser de fire salmer en stigning i den kunstneriske kraft, en større fordypelse i emnet, en ennu mangfoldigere belysning av stoffet, og en rikere differensiering av uttrykksmidlene. 

David Monrad Johansen i sin bok Edvard Grieg (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1934)

Referanser rediger

  1. ^ a b Edvard Grieg. Oslo: Dreyer. 1973. s. 216. 
  2. ^ Edvard Grieg. Oslo: Dreyer. 1973. s. 113. 
  3. ^ Edvard Grieg. Oslo: Gyldendal. 1934. s. 431. 
  4. ^ Edvard Grieg. Oslo: Gyldendal. 1934. s. 424. 
  5. ^ Edvard Grieg. [Oslo]: Aschehoug. 1990. s. 215. 

Eksterne lenker rediger