Wikipedia

Paestum

Paestum er et klassisk romersk navn for en betydelig gresk-romersk by i Campania-regionen i Italia. Det er lokalisert nord for Cilento, nær kysten og omtrent 100 km sørøst for Napoli i provinsen Salerno, og tilhører kommunen Capaccio.

Historie rediger

Byen ble grunnlagt en gang på slutten av 600-tallet f.Kr.[1] av kolonister fra den greske byen Sybaris og ble opprinnelig kjent under sitt greske navn Poseidonia. Utenfor arkeologiske spor er det lite som er kjent om byen i løpet av dens første århundre.

Arkeologiske bevis indikerer at byen ekspanderte med bygging av veger, templer og trekk i henhold til en voksende by. Myntpreging, arkitektur og votivstatuetter av terrakotta vitner om tett kontakt med Metaponto på 500- og 400-tallet f.Kr. Det er ikke før ved slutten av 400-tallet f.Kr. at byen blir nevnt i skriftlige kilder da den i henhold til Strabo ble erobret av den italiske folkegruppen lukaniene. Fra de arkeologiske sporene tyder det på at de to språkkulturene, den greske og den oskiske (et italisk språk) var i stand til omgåes og vokse sammen. Hva som er kjent at senere ble den romersk byen Paestum i år 273 f.Kr. etter at de gresk-italienske beboerne valgte side med den greske hærføreren Pyrrhos som til slutt tapte krigen mot Roma på begynnelsen av 200-tallet f.Kr.

I løpet av Hannibal og Karthagos invasjon av Italia forble byen trofast til Roma og ble i ettertid gitt spesiell gunst som å kunne prege sine egne mynter. Byen fortsatte å vokse i løpet av den romerske keisertiden, men mellom 300-tallet og 600-tallet e.Kr. fikk byen en tilbakegang. Den ble helt forlatt i løpet av middelalderen og dens ruiner ble først oppdaget igjen på 1700-tallet i kjølvannet av oppdagelsen av de romerske byene Pompeii og Herculaneum. Tilbakegangen og at folk flyttet ut hadde sannsynligvis sin bakgrunn i at de lokale jordbruksområdene ble drenert, noe som førte til at det ble preget av myrområder, og i dag er området regnfattig og tørt.

Den 9. september 1943 brukte de allierte styrkene ved amerikanske 36. infanteridivisjon strendene nedenfor Paestum som landingssted. De tyske styrkene bekjempet den allierte invasjonen, noe som førte til tung beskytning rundt og inne i byen. Kamper fortsatte rundt byen i ni dager for tyskerne trakk seg nordover.

Oversikt rediger

 
Heras tempel.

De viktigste trekkene ved stedet i dag er de stående restene av tre templer i dorisk stil, datert til første halvdel av 500-tallet f.Kr. Disse var viet Hera og Athene, skjønt de har tradisjonelt blitt identifisert som en basilika og templer for Neptun og Ceres, en feiloppfatning fra 1700-tallet.

Byen Paestum dekker et område bestående av omtrentlig 120 hektar. Det er kun de 25 hektar som dekker de tre templene som har blitt undersøkt. De andre 95 hektar er privat land og har således ikke blitt undersøkt. Byen er omgitt av en forsvarsmur som fortsatt står. Murene er omtrentlig 4 750 meter lange, 5 til 7 meter tykke og 15 meter høye. Langs muren er det 24 kvadratiske og runde tårn. Det kan ha vært opp til 28, men en del ble ødelagt ved byggingen av en hovedveg som effektivt skar stedet i to deler.

Dagens moderne by Paestum som ligger rett nord for det arkeologiske stedet er et populært feriested ved sjøen. Regionen Paestum har lange sandstrender.

Historiske bygninger rediger

 
Tempel dedikert Athene.

Heras tempel, bygget en gang rundt 550 f.Kr. av greske kolonister, er den eldste bevarte tempelet i Paestum. Arkeologer på 1700-tallet døpte det til «Basilikaen» ettersom de feilaktig trodde det var en romersk bygning. En basilika på romersk tid var en offentlig bygning, ikke et religiøst. Inskripsjoner har derimot avslørt at den gudinne som ble æret her var Hera. Senere ble et alter avdekket foran tempelet, religiøse seremonier under åpen himmel var vanlig for grekerne og de trofaste kunne delta ritene og ofringene uten å gå inn i cella.

Rett sør for bymurene ved et sted som fortsatt kalles Santa Venera er det en rekke små statuetter i terrakotta av stående, nakne kvinnelige figurer som bærer sylindriske kroner kalt polos typisk for gudinner fra Anatolia og Syria, datert til første halvdel av 500-tallet f.Kr. og som ble funnet i helligdommen. Andre tilsvarende figurer har blitt utgravd ved andre helligdommer i Paestum i løpet av arkeologiske undersøkelser på 1980-tallet. Disse figurene er ellers meget uvanlige i den vestlige delen av Middelhavet.[2]

Temenos under åpen himmel ble etablert ved begynnelsen av den greske bosetningen: et tempel på stedet ble ikke reist før på begynnelsen 400-tallet. En naken gudinne er uvanlig for gresk kultur før Praxiteles' berømte statue Afrodite fra Knidos på 300-tallet f.Kr.: ikonografiske analogier må bli søkt i den fønikiske Astarte og den kypriotiske Afrodite. «På steder hvor grekere og fønikere kom i kontakt med hverandre er det ofte en sammenfall i persona av de to guddommene», i henhold til forskeren Rebecca Miller Ammerman,[3] som identifiserer kulten som en av den fønikiske Astarte eller kypriotiske Afrodite. I romersk tid gjør inskripsjoner det klart at kulten var reservert for Venus.

Tempelet rett ved, det andre tempelet dedikert Hera, ble bygget noe senere, rundt 450 f.Kr. Det har i sin tid blitt feilaktig identifisert som et tempel for Neptun. På den østlige siden er det synbare rester av to altere, et stort og et noe mindre. Den mindre er en romersk tillegg, bygd da de skar igjennom det større ved å bygge en veg til forum. Det er også mulig at tempelet opprinnelig var dedikert til både Hera og Zeus; en del offerstatuer funnet rundt det større alteret har gitt indikasjoner til denne identifikasjonen.

En sentral del av komplekset er et romersk forum, antatt å ha blitt bygd på stedet for den foregående greske agora. På nordsiden av forumet er det et lite romersk tempel, datert til rundt 200 f.Kr. Det var dedikert til den kapitolske triade; Jupiter, Juno og Minerva.

 
Stuperens grav.

Til nordvest for forumet var et amfiteater. Det er av ordinært romersk mønster, skjønt langt mindre enn senere eksempler. Kun den sørlige halvdelen er synlig. I 1930 ble en veg bygd tvers over stedet og gravla den nordlige halvdelen. Det er blitt sagt av de lokale beboerne at ingeniørene som var ansvarlige for at dette ble gjort ble siden stilt for retten, dømt og sendt i fengsel for hva som ble beskrevet som en ansvarsløs ødeleggelse av et historisk sted.

På byens høyeste sted, en del veg fra de andre templene, er det et tempel for Athene. Det ble også bygget rundt år 500 f.Kr., og var for en tid feilaktig tenkt som dedikert til den romerske gudinnen Ceres. Arkitekturen er en overgangstype, delvis i jonisk og delvis tidlig dorisk. Tre kristne graver i gulvet fra middelalderen viser at tempelet for en tid ble benyttet som en kristen kirke.

Alle tre templene har gjennomgått en del modernisering og gjenopprettelser i de senere år. Det er tillatt for besøkende, men ikke inn i bygningene.

Malte graver rediger

 
Symposion fra nordveggen.

Paestum er også kjent for sine malte graver, hovedsakelig fra tiden da byen var underlagt Lucania, men en av dem tilhører den greske tiden. Denne ble gjenoppdaget den 3. juni 1968 i en liten nekropolis rundt 1,5 km sør for bymurene. Gravmonumentet ble døpt «Stuperens grav» (italiensk Tomba del tuffatore) etter en gåtefull scene, avbildet på dekkstein, av en ensom ung mann som stuper elegant ned i et vann.

Den ble datert til rundt 470 f.Kr., den greske byens gylne tid. Graven er malt med sann freskoteknikk og dens betydning ligger å være det eneste eksempelet på gresk maleri med figurscener datert fra den orientalske, arkaiske eller klassiske perioden som har overlevd for ettertiden i sin helhet. Blant de tusener av gresk graver fra denne tiden mellom 700-400 f.Kr. er dette den eneste som har blitt dekorert med freskoer med menneskelige emner.[4] De gjenværende fire veggene av gravene er okkupert av scener relatert til emnet symposion (drikkegilde), en ikonografi langt mer vanlig fra gresk vasemaleri enn denne dykkerscenen.

Alle de fem freskomaleriene er utstilt i det lokale nasjonalmuseet, sammen med en syklus av malte graver fra Lucania.

Referanser rediger

  1. ^ De tidligste funnet av steintøy ved Paestum er datert til ca 600 f.Kr. Greco: «Qualche riflessioni ancora sulle origini di Poseidionia» DialArch 1 (1979). Sidene 53-54.
  2. ^ Ammerman, Rebecca Miller: «The Naked Standing Goddess: A Group of Archaic Terracotta Figurines from Paestum», American Journal of Archaeology 95.2 (April 1991), ss. 203-230.
  3. ^ Ammerman 1991
  4. ^ Holloway: The Tomb of the Diver, cit., side 365.

Litteratur rediger

  • Carpiceci, A.C. & Pennino, L. (1995): Paestum and Velia, Matonti, Salerno.
  • Holloway, R. Ross (2006): The Tomb of the Diver Arkivert 19. desember 2008 hos Wayback Machine., i American Journal of Archaeology, Vol. 110, no. 3. juli 2006 (ss. 365-388)

Se også rediger

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Paestum&oldid=23643937»