Wikipedia

Astarte

«Astarte» har flere betydninger.

Astarte, også omtalt som Asjtoret og under andre navn, er en semittisk gudinne som var kjent i forskjellige varianter over hele Midtøsten i oldtida. Astarte tilsvarer Istar i mesopotamisk mytologi og var fønikernes og kanaanittens viktigste kvinnelige guddom. Hun var blant annet himmelgudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krig.

Babylonske terrakotta-figurer av fruktbarhetsgudinnen Astarte. Fra kunstmuseet Louvre i Paris)

Astarte, skrevet Αστάρτη (Astártē) med det greske alfabetet, er den greske gjengivelsen av det hebraiske eller fønikiske gudinnenavnet עשתרת, transkribert Asjtoret, Astoret, Aschtoret, Ashtoreth, Asjtorer og Aschera, og det kanaanittiske Aschtar og Aschtart.

Egenskaper og liknende guddommer rediger

 
Fønikisk kvinnefigur av alabast fra det 7. århundret før Kristi fødsel, kjent som Dama de Galera, forestiller trolig gudinnen Astarte.
 
Denne antikke terrakottafiguren fra Ibiza, kjent som Dama de Ibiza, forestiller gudinnen Astarte (Ashtoreth) og knyttes til fønikernes koloni i Kartago ved Middelhavet.
 
Mynt funnet i havnebyen Sidon i det gamle Fønikia med portrettet av den syrisk-romerske Julia Maesa (170-226) og en såkalt Astarte-vogn med palmeblader på taket.
 
Maleriet Astarte Syriaca, også kalt Venus Astarte, av Dante Gabriel Rossetti fra 1877 viser kvinnen som en sensuell kjærlighetsgudinne.

Gjennom handel, kriger og annet samkvem spredte oldtidas myter og guder seg i forskjellige varianter og under nye navn over hele Midtøsten, For-orienten, middelhavsområdet og Nord-Afrika. Dette gjelder også fortellinger om gudinner som Astarte.

Astarte var både en himmel- og kjærlighetsgudinne knyttet til den gamle himmelguden El (Eloim), en fruktbarhets- og krigsgudinne knyttet til fruktbarhetsguden Ba'al samt gudinne for underverdenen. Astarte var ellers nært beslektet med sumerernes, assyrernes og babylonernes gudinne Inanna, seinere kalt Istar, i mesopotamisk mytologi. I det gamle Egypt ble hun betraktet som dronning av den føniksiske havnebyen Byblos.

Læren om Astarte ble spredt fra Sidon, Byblos og Tyr i Fønikia med handelsvarer til kolonier på Kypros, Kreta, Karthago og andre steder ved Middelhavet. Hun ble tatt opp som grekernes kjærlighetsgudinne Afrodite og romernes Venus. Planeten Venus var for øvrig symbol for Astarte.

Astarte er dessuten både sammensmeltet, identisk og forvekslet med Baal´s kone Asherah og den eldre, kanaaneiske gudinnen Anat, Baals søster og elskede.

Liknende guddommer rediger

Lista viser guddommer som tilsvarer Astarte-gudinnen eller som låner til eller av forestillingene om henne.

Astarte i egyptisk mytologi rediger

I egyptisk mytologi var gudinnen Astarte dronning av Byblos og datter til guden Ptah. Hun var gift med Seth. Astarte dukker først opp i Det gamle egypt i begynnelsen av det attende dynastiet. Hun ble dyrket som krigsgudinne av semittiske folk i nordvest.

Gudinnen Isis virket som beskytterske av Astartes sønn mens Astarte lette etter sin make, guden Osiris. Da Isis avslørte sin virkelige identitet fikk hun den pillaren som innesluttet sin døde make som gave.

Astarte i Bibelen rediger

Gudinnen Astarte nevnes flere steder i Det gamle testamentet i Bibelen:

  1. Dommernes bok kapittel 2, vers 13 : «De sviktet Herren og dyrket Ba’al og Astarte-bildene.»
  2. Dom 3,7: «Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren sin Gud og dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene.»
  3. Dom 10,6: «Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene, Arams, Sidons og Moabs guder og ammonittenes og filisternes guder. De vendte seg bort fra Herren og ville ikke tjene ham.»[1]
  4. Første Samuelsbok kapitetl 7, vers 3: «Samuel sa da til hele Israels folk: «Hvis dere vender om til Herren av et helt hjerte, så få bort de fremmede gudene og Astarte-bildene! Vend hjertet til Herren og tjen ham! Så skal han fri dere fra filisterveldet.»
  5. 1 Sam 7,4: «Da skilte israelittene seg av med Ba’al-gudene og Astarte-bildene og tjente bare Herren.»
  6. 1 Sam 12,10: «Da ropte de til Herren og sa: «Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene. Men frels oss nå fra fiendene våre, så skal vi tjene deg.»
  7. 1 Sam 31,10: «Våpnene hans la de ned i Astarte-templet, og kroppen hengte de opp på muren i Bet-Sjean.«
  8. Første kongebok kapittel 11, vers 5: «Salomo holdt seg til Astarte, sidonernes gudinne, og til Milkom, ammonittenes styggedom. »
  9. 1 Kong 11,33: «Dette gjør jeg fordi Salomo har forlatt meg og tilbedt sidonernes gudinne Astarte, moabittenes gud Kamosj og ammonittenes gud Milkom. Han har ikke gått på mine veier og ikke gjort det som er rett i mine øyne. Han har ikke holdt mine bud og lover, som hans far David gjorde.»
  10. Andre kongebok, kapittel 23, vers 13: «Også offerhaugene øst for Jerusalem, på sørsiden av Fordervelsens berg erklærte kongen for urene. Det var Salomo, Israels konge, som hadde bygd dem for Astarte, Sidon-folkets avskyelige gudinne, for Kamosj, Moabs avskyelige gud, og for Milkom, ammonittenes styggedom.»[2]

Astarte nevnes i tillegg til dette mange ganger i Krønikerbøkene.

Annen bruk av navnet rediger

  • I nær fem år drev forsker og fysioterapeut Lillian Festevåg enkeltmannforetaket Astarte (2003–2007).[3]
  • Gudinnen Astarte er mytologisk inspirasjon til Astarte Education, en alternativ skole i blant annet healing og reading som ble startet av Elisabeth Samnøy og prinsesse Märtha Louise i 2007.
  • Astarte er dessuten navnet på en roman av den svenske forfatterinnen Karin Boye utgitt i 1931.
  • Astarte er en type små muslinger med tykt skall som lever i polare områder
  • 672 Astarte er en dvergplanet

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ Bibelen: Dommerne, kapittel 10, blant annet «Ammonittene undertrykker Israel» Arkivert 8. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  2. ^ Bibelen: Andre Kongebok, kapittel 2: «Josjia reformerer gudsdyrkelsen» Arkivert 8. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ Aftenpostenartikkel om Lillian Festevågs Astarte

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Astarte&oldid=24128750»