Max Roach

amerikansk komponist og musiker

Maxwell Lemuell «Max» Roach (født 10. januar 1924 i Newland, Nord-Carolina, død 16. august 2007 i Manhattan) var en amerikansk trommeslager, bandleder og jazzmusiker.

Max Roach
Roach i Nederland i 1979
Født10. jan. 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Newland
Død16. aug. 2007[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
New York[5]
BeskjeftigelseKomponist, jazzmusiker, universitetslærer, perkusjonist, orkesterleder, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedManhattan School of Music
University of Massachusetts Amherst
Boys High School
EktefelleAbbey Lincoln (19621970)
NasjonalitetUSA
GravlagtWoodlawn gravlund
Medlem avGeorge Wallington Trio
UtmerkelserThe MacArthur Fellows Program
Grammy Lifetime Achievement Award (2008)
Paul Acket Award
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
NEA Jazz Masters
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentTrommesett[6]
Aktive år19442002
PlateselskapCapitol Records, Candid Records, EmArcy
IMDbIMDb

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Max Roach flyttet som barn til New York City og fullførte i 1942 musikkstudiene ved Manhattan School of Music, og han kom raskt inn i bebopmiljøet. Her ble han særlig påvirket av trommespillet til Kenny Clarke.

Musiker rediger

Han begynte å spille med Coleman Hawkins i 1943. I løpet av 1940-åra spilte han med blant andre Dizzy Gillespie, Charlie Parker, Stan Getz og Miles Davis.

Sammen med trompetisten Clifford Brown, startet Roach i 1954 et band som skulle bli svært viktig for utviklingen av sjangeren hard bop. Med dette bandet etablerte han seg som en av de fremste trommeslagerne i etterkrigstiden. Etter at Brown og pianisten Richie Powell døde i en bilulykke i 1956, samlet Roach et nytt band. Trompetistene Kenny Dorham og Brooker Little, saksofonisten George Coleman og pianisten Ray Bryant er blant de som var innom dette bandet i løpet av 1950-åra, og i 1960-åra spilte han med blant andre Freddie Hubbard, Cecil Bridgewater og Cedar Walton. Sammen med Duke Ellington og Charles Mingus spilte han inn plata Money Jungle i 1962.

Roach har markert seg som en forkjemper for afroamerikanerne sin plass i det amerikanske samfunnet. I 1960 komponerte han musikken til plata We Insist – Freedom Now!!, en protest mot rasisme i USA. Tekstene var skrevet av Oscar Brown jr., og Abbey Lincoln, som senere (1962–1970) var gift med Roach, sang på plata.

I 1970-åra startet han perkusjonsensembelet M'Boom. I tillegg til dette bandet, spilte han videre med sin ordinære kvintett og opptrådte med musikere som Dizzy Gillespie, Anthony Braxton og Abdullah Ibrahim. Han besøkte Moldejazz i 1977 i kvartett med Bridgewater, Billy Harper og Reggie Workman, samt 1983 med sin double quartet (Bridgewater, Odean Pope, Art Davis, Gayle Dixon, datteren Maxine Roach og Akua Dixon).[7] Roach holdt den aktive karrieren i gang til rundt 2000, da Alzheimers sykdom tvang han til å trappe ned på spillingen.

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Max-Roach, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Musicalics, oppført som Max, Maxwell Lemuel Roach, Musicalics komponist-ID 94810[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 4018, Wikidata Q99181182 
  7. ^ Øyvind Brunvoll, Jazz-legende død Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. fra Romsdals Budstikke

Eksterne lenker rediger