Wikipedia

Charlie Parker

amerikansk jazzsaksofonist og komponist

Charles Christopher Parker jr., bedre kjent som Charlie «Bird» Parker, (født 29. august 1920 i Kansas City (Kansas), død 12. mars 1955 i New York) var en amerikansk jazzsaksofonist (altsaksofon) og komponist.

Charlie Parker
Yardbird, Bird
Født29. aug. 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kansas City[5]
Død12. mars 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (34 år)
New York[6][7]
Manhattan[8]
BeskjeftigelseSaksofonist, jazzmusiker, musiker, komponist Rediger på Wikidata
Utdannet vedLincoln High School
Lincoln College Preparatory Academy
EktefelleChan Parker
NasjonalitetUSA[9][10]
Medlem avHoward McGhee Quintet
Utmerkelser
6 oppføringer
Grammy Lifetime Achievement Award (1984)
Grammy Award for Best Improvised Jazz Solo (1974)
Grammy Lifetime Achievement Award (1983)
Grammy Hall of Fame Award (1987)
Grammy Hall of Fame Award (1994) (for: Jazz at Massey Hall)
Kansas Music Hall of Fame (2011)[11]
Musikalsk karriere
SjangerJazz,[12][13][14] bebop[15][16][17]
InstrumentAltsaksofon, saksofon
Aktive år1937–1955
PlateselskapVerve Records, Savoy Records, Mercury Records, Dial Records
InnflytelseBuster Smith
Nettstedhttps://charliebirdparker.com/
IMDbIMDb
Charlie Parker på Commons
Charlie Parker

Ved siden av Dizzy Gillespie (trompet) og Thelonious Monk (piano) er han en av bebopens viktigste musikere, både som interpret og som skaper av stilen. Han hadde en så sterk innflytelse på jazzhistorien at den vanligvis blir inndelt i perioden før og perioden etter Charlie Parker. Hans lederrolle i utviklingen av moderne jazz kan sammenliknes med Louis Armstrongs rolle i tradisjonell jazz og var dermed en av de viktigste i det 20. århundre. Parker blir vanligvis betraktet som en av de største jazzmusikere noensinne, på nivå med Louis Armstrong, Duke Ellington, Miles Davis, Lester Young og Coleman Hawkins. Charlie Parker er opphavet til en rekke standardlåter, som «Anthropology» og «Blues For Alice».

Minnesteinen ved Charlie Parkers grav i Kansas City

Han fikk tidlig i karrièren kallenavnet «Yardbird», som ble forkortet til Bird. Mange refererer til Parker som den moderne jazzens far, siden hans påvirkning på jazz er uvurderlig. Nær hver eneste seriøse jazzmusiker etter ham har på et eller annet tidspunkt studert hans tilnærming til melodikk og harmonikk og absorbert mye av stilen hans. Til tross for at han var en levende legende blant medmusikere, fikk Parker aldri den anerkjennelsen han hadde fortjent og levde stort sett i fattigdom. Charlie Parker var langt forut for sin tid, men døde i 1955 i en alder av 34 år, som et resultat av hans heroin-misbruk.

Film rediger

Komposisjoner rediger

  • Ah-Leu-Cha
  • Anthropology
  • An Oscar for Treadwell
  • Another Hairdo
  • Back Home Blues
  • Ballade
  • Billie´s Bounce
  • Bird gets the Worm
  • Bird of Paradise
  • Bloomdido
  • Blue Bird
  • Blues for Alice
  • Buzzy
  • Card Board
  • Celerity
  • Chasing the Bird
  • Cheryl
  • Chi Chi
  • Confirmation
  • Constellation
  • Cosmic Rays
  • Dewey Square
  • Dexterity
  • Diverse
  • Donna Lee (med Miles Davis)
  • Fast Blues
  • Kim
  • Klaun Stance
  • Ko-Ko
  • Laird Baird
  • Leap Frog
  • Marmaduke
  • Merry-go-Round
  • Moose the Mooche
  • Mohawk
  • My little Suede Shoes
  • Now´s the Time
  • Ornithology
  • Parker´s Mood
  • Passport
  • Perhaps
  • Quasimodo
  • Red Cross
  • Relaxing with Lee
  • Scrapple from the Apple
  • Shaw Nuff (med Dizzy Gillespie)
  • She Rote
  • Si Si
  • Steeplechase
  • The Bird
  • Thriving from a Riff
  • Visa
  • Warming up a Riff
  • Yardbird Suite

Minnesmerke rediger

  • Nattklubben The Birdland i New York er kalt opp etter ham.
  • Ei statue av Charlie Parker ble i 1999 reist i Kansas City.
  • Phil Woods, en kjent amerikansk saksofonist, spilte inn en konsert til ære for Parker.
  • I 1988 regisserte Clint Eastwood den biografiske filmen Bird.

Se også rediger

  • Sitat om og av Charlie Parker

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Charlie-Parker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Musicalics, oppført som Charlie, Charles Jr., Bird, Yardbird Parker, Musicalics komponist-ID 84812[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.jstor.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990006373, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ rateyourmusic.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.ksmhof.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ http://www.cdbaby.com/cd/pappyjones3.
  13. ^ http://www.maniadb.com/artist/192300.
  14. ^ http://www.npr.org/artists/15119268/charlie-parker.
  15. ^ http://www.independent.co.uk/news/people/obituary-ronnie-scott-1316102.html.
  16. ^ http://www.nytimes.com/1985/12/15/arts/dance-view-a-jazzman-s-art-and-angst-inspire-a-choreographer.html.
  17. ^ http://rateyourmusic.com/label/giants_of_jazz/.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Charlie_Parker&oldid=22104198»