Hathor (egyptisk: ḥwt-ḥr; gresk: Ἅθωρ, betydning «Horus’ hus/sete»)[1][2] er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som personifiserte prinsippene om glede, kvinnelig kjærlighet og moderskap.[3] Hun var en av de viktigste og mest populære guddommer gjennom historien til oldtidens Egypt. Hun ble dyrket av både de kongelige og av folk flest. I gravmalerier ble hun ofte avbildet som «herskerinnen i Vest» som ønsket de døde velkommen i etterlivet. I andre roller var hun en gudinne av musikk, dans, fremmede land, og av fruktbarhet. Det var antatt hun støttet fødende kvinner.[4] Hun ble også antatt å være en beskytter av gruvearbeidere.[5]

Hathor i hieroglyfer
Ideogram
O10

C9
eller utskrevet
O6X1
O1
D2
D21
X1
H8
C9

Byste av Hathor, museet i Luxor

Hathors kult er eldre enn den historiske perioden, og røttene til dens hengivenhet for henne er derfor vanskelig å spore, skjønt det kan være en utvikling av førdynastiske religiøse kulter som høyaktet fruktbarhet, og naturen generelt, representert av kuer.[6] Hathor er vanligvis framstilt som en kvige, kugudinne, med horn med en soldisk[7] og uraeusslange. Tvillingfjær er også tidvis vist i senere perioder foruten også et menat, en slags plate på brystet som et halsbånd. Hathor kan være den kugudinnen som er avbildet på Narmerpaletten, en steinplate fra rundt 3 000 f.Kr., og på en steinurne datert til 1. dynasti, som begge antyder en rolle som en himmelgudinne og et forhold til Horus som i egenskap av solgud, er tilstede sammen, eller kanskje i, henne.[6]

Oldtidens egyptere vurderte virkeligheten som bestående av flere lag hvor guddommer som ble smeltet sammen for ulike årsaker, men de beholdt forskjellige attributter og myter. Det ble ikke oppfattet som selvmotsigelse, men som utfyllende.[8] I et komplisert forhold er Hathor tidvis moren, datteren og hustruen av Ra, og som Isis, er hun tidvis beskrevet som mor til Horus, og assosiert med Bast.[6]

Osiris’ kult lovte et evig liv etter døden til de som var moralsk verdig. Opprinnelig ble de rettferdige døde, menn som kvinner, identifisert med Osiris, men ved tidlig romersk tid, ble kvinner identifisert med Hathor og menn med Osiris.[9]

Antikkens grekere identifiserte tidvis Hathor med sin egen kjærlighetsgudinne Afrodite.[10]

Tidlige avbildninger rediger

 
Kuguddommeropptrer på kongens belte og op toppen av Narmerpaletten.
 
Hathor i hennes karakteristiske attributter.

Hathor er tvetydig avbildet fram til 4. dynasti.[11] I historisk tid er Hathor vist ved framstillingen av en kugudinne. Gjenstander fra førdynastisk tid avbildet kuguddommer med den samme symbolisme som ble brukt i senere tid for Hathor, og egyptologer har spekulert om disse guddommene kan ha vært den samme, eller forløpere til den guddommen som ble Hathor.[12]

En kuguddom opptrer på kongens belte på Narmerpaletten, datert til førdynastisk tid, og det kan være Hathor, eller gudinnen Bat i en annen forkledning. Hathor ble knyttet til Bat, som hun senere fortrengte. Ved tider ble de vurdert som den samme gudinnen, skjønt sannsynligvis hadde de ulik opprinnelse, men reflekterte det samme guddommelige konsept. Bevis som peker mot at guddommen sannsynligvis er Hathor er i særdeleshet basert på et avsnitt fra Pyramidetekstene som hevder at kongens shendyt, forkle[13][14] kom fra Hathor.[15]

En steinurne avdekket i Hierakonpolis og datert til 1. dynasti er dekorert langs kanten av en kuguddom med stjerner på ørene og horn som kan knyttes til Hathors (eller Bats) rolle som en himmelgudinne. En annen gjenstand fra tiden til 1. dynasti viser en liggende ku på elfenbeingravering med inskripsjonen «Hathor i våtmarkene», noe som indikerer hennes tilknytning til vegetasjon og til papyrusmarker i særdeleshet. Fra det det gamle rike i Egypt ble hun kalt for «morbærfikentreets frue» i hennes egenskap som en treånd eller treguddom.[6]

Mangfoldig rediger

Mytene gjør det klart at hun var både en som ga og en som tok liv, og hun var forbundet med jordbrukets sykluser som gudinne av fuktighet og vegetasjon. I underverdenen hang de dødes sjeler fra bladene på palmer og sikoritrær, og hun gikk blant dem og ga dem tørstslukkende vann. Ifølge De dødes bok ble de døde som kom til underverdenen møtt av Hathor i form av en ku. De som ba om hennes assistanse ved bruk av korrekte ritualfraser kunne vente seg å bli båret av henne på sin vei.

Hun var gudinnen for glede og kjærlighet, musikk, dans og sang. Tempelet hennes i Dendera var huset for beruselse og nytelse. Hun er også forbundet med rytmeinstrumentet sistrum, som ble brukt i hennes ritualer og som hun brukte til å tildele velsignelser.

Hathor var gift med Horus av Edfu, og fikk en sønn, Ihy eller Ahy, sistrumspilleren.

Hathor var forbundet med stjernen Sirius, som står opp rett før morgengryet på den første dagen av Toths måned. Denne dagen var av særskilt betydning for tilhengerne hennes, ettersom dette var dagen for festivalen som feiret hennes fødsel.

Referanser rediger

  1. ^ Bleeker, Claas Jouco (1973): Hathor and Thoth: two key figures of the ancient Egyptian religion, BRILL, ISBN 978-90-04-03734-2, s. 22–102
  2. ^ Manuelian, Peter Der (2005): The ancient Egyptian pyramid texts, oversatt av James P. Allen, BRILL, ISBN 90-04-13777-7, s. 432. Sitat: «also commonly translated as ‘House of Horus’»
  3. ^ «Hathor», Dictionary.com
  4. ^ Oakes, Lorna (2006): The Illustrated Encyclopedia of Ancient Egypt, Southwater, ISBN 1-84476-279-3, s. 157–159
  5. ^ «Spotlights on the Exploitation and Use of Minerals and Rocks through the Egyptian Civilization», Egypt State Information Service. 2005. Arkivert fra originalen den 20. november 2008.
  6. ^ a b c d Redford, Donald B., red. (2003): Oxford Guide to Egyptian Mythology, Berkley Reference, ISBN 0-425-19096-X, s. 157–161
  7. ^ «sun disk», Dictionary.com
  8. ^ Redford, Donald B., red. (2003): Oxford Guide to Egyptian Mythology, s. 106
  9. ^ Redford, Donald B., red. (2003): Oxford Guide to Egyptian Mythology, s. 172
  10. ^ Witt, Reginald Eldred (1997): Isis in the Ancient World, JHU Press, ISBN 0-8018-5642-6, s. 125
  11. ^ Wilkinson, Toby A. H. (2001): Early Dynastic Egypt: Strategies, Society and Security, Routledge, ISBN 0-415-26011-6, s. 312
  12. ^ Shafer, Byron Esely; Baines, John; Lesko, Leonard H.; Silverman, David P. (1991): Religion in ancient Egypt: gods, myths, and personal practice, Fordham University, Taylor & Francis, ISBN 0-415-07030-9, s. 24
  13. ^ «Clothing of Ancient Egyptian Pharaohs» Arkivert 14. mars 2017 hos Wayback Machine., Eternal Egypt
  14. ^ Sheriff, Keith: «The History and Meaning of the Apron» Arkivert 2. november 2016 hos Wayback Machine.
  15. ^ Wilkinson, Toby A. H. (2001): Early Dynastic Egypt: Strategies, Society and Security, Routledge, ISBN 0-415-26011-6, s. 283

Eksterne lenker rediger