Wikipedia

Luxor

by i Egypt
Se også: Luxor (selskap)

Luxor (arabisk: الأقصر‎, al-Uqsur) er en by i Øvre Egypt og provinshovedstad for guvernementet Luxor. I byen er også oldtidens egyptiske by Teben, og den er således en av de eldste fortsatt befolkede byer i verden. Luxors befolkning har økt betydelig det siste tiåret og per 2020 utgjør den 1 333 309 innbyggere i 2020.[1] Dets areal utgjør bortimot 417 km2.[2]

Luxor
Luxortempelet

Flagg

Våpen

LandEgypts flagg Egypt
GuvernementLuxor
Postnummer85511
Retningsnummer0952
Areal416 km²
Befolkning1333309[1] (2017)
Bef.tetthet486,13 innb./km²
Høyde o.h.89 meter
Nettsidewww.luxor.gov.eg/
Posisjonskart
Luxor ligger i Egypt
Luxor
Luxor
Luxor (Egypt)
Kart
Luxor
25°41′48″N 32°38′40″Ø
Luxor på Commons

Ettersom Luxor er lokalisert på det samme stedet som den gamle hovedstaden Teben fra oldtidens Egypt,[3] har Luxor jevnlig blitt karakterisert som «verdens største utendørsmuseum» da ruinene av tempelkomplekset Karnak og Luxortemplet er innenfor den moderne byen. På motsatt side av elven Nilen ligger monumenter, templer og graver på vestbreddens nekropolis (gravplass), som omfatter Kongenes dal og Dronningenes dal. Tusenvis av turister fra hele verden kommer årlig for å besøke disse veldige monumentene. Turismen representerer et svært viktig bidrag til den moderne byens økonomiske grunnlag.

Etymologi rediger

Stedsnavnet Luxor kommer fra arabiske الأقصر, al-ʾuqṣur, som bokstavelig betyr «palassene», fra det kollektive flertall av قصر, qaṣr,[4] som kan være et lånord fra latinske castrum i betydningen «befestet leir».[5] Det kan tilsvare det greske og koptiske toponymet, henholdsvis τὰ Τρία Κάστρα, ta tria kastra, og ⲡϣⲟⲙⲧ ⲛ̀ⲕⲁⲥⲧⲣⲟⲛ, pshomt enkastron, som begge betyr «tre festninger».[6]

En dialekt av koptisk snakket rundt Teben omtalte byen som Pape (koptisk: ⲡⲁⲡⲉ),[6] som kommer fra demotisk Ỉp.t, Adyton («innerste helligdom»), som igjen er avledet fra det egyptiske. De greske formene Ἀπις og Ὠφιεῖον kommer fra samme kilde.[6] Den egyptiske landsbyen Aba al-Waqf (arabisk: أبا الوقف, gresk: Ωφις) deler samme etymologi.[7]

Det greske navnet er Teben (gresk: Θῆβαι) eller Diospolis. Det egyptiske navnet på byen er Waset, også kjent som Nut (koptisk: ⲛⲏ).[8]

ipAt
pr

og

ip
t		 O45M24t
N21		 Z1

Historie rediger

 
Luxortempelet.

Luxor var oldtidens by Teben, den store hovedstaden Øvre Egypt under epoken det nye rike, og den storartete byen til guden Amon som senere ble smeltet sammen med Ra til Amon-Ra. Byen ble omtalt i gammelegyptiske tekster som wꜣs.t (omtrentlig uttale som Waset) i betydningen «septerets by» og dessuten som tꜣ ı͗pꜣt (konvensjonelt uttalt som ta ipet) i betydningen «helligdommen». I senere perioder kalte grekerne den for Thebai og romerne den for Thebæ. Teben var også kjent som «byen med de hundre porter», tidvis kalt for «sørlige Heliopolis», Iunu-shemaa på gammelegyptisk, for å adskille den fra nordlige Heliopolis, byen til Iunu, den fremste helligdommen for guden Ra i nord. Byen ble også referert til som niw.t som ganske enkelt betyr «by», og var den ene av kun tre byer i Egypt hvor dette substantiv ble benyttet (de andre to var Memfis og Heliopolis); også omtalt som niw.t rst, som den sørligste av dem.

Byens betydning begynte så tidlig som 11. dynasti da byen vokste til en driftig og blomstrende sentrum.[9] Farao Montuhotep II forente Øvre og Nedre Egypt til etter rike etter vanskelighetene i første mellomepoke som brakte stabilitet til det forente kongeriket og byen vokste i status. Faraoene i det nye rike sendte ekspedisjoner sørover til landet Kusj, som er dagens nordlige Sudan, og nordover til landene Kanaan, Fønikia og Syria i Asia, noe som førte til betydelig rikdommer ble samlet i byen og vokste ytterligere framståenhet, selv på verdenskala.[9] Teben spilte en betydelig rolle i overvinne og forvise invasjonsstyrkene til Hyksos fra Øvre Egypt, og fra tiden til 18. dynasti og til 20. dynasti hadde byen vokst til å bli den politiske, religiøse og militære hovedstaden i oldtidens Egypt.

 
Småbåthavnen ved Luxor.

Byen tiltrakk seg oppmerksomhet og folk fra Babylonia, Mitanni, hettittere fra Anatolia, kanaanittere fra Ugarit, fønikere fra Byblos og Tyr, og minoere fra Kreta.[9] En hettittisk fyrste kom fra Anatolia for å gifte seg med Ankhesenamon, enken etter Tutankhamon.[9] Byens politiske og militære betydning minsket i løpet av senepoken i Egypt hvor Tben ble erstattet som politisk hovedstad av flere byer i nordlige Egypt, slik som Bubastis, Sais og til sist i den greske perioden, Alexandria.

Imidlertid forble byen til guden Amon-Ra og Teben forble den religiøse hovedstaden i Egypt fram til den greske perioden.[9] Amon, den fremste guddommen, ble dyrket sammen med sin hustru Mut og deres sønn Khonsu, måneguden. Med framveksten av Teben som Egypts hovedstad ble prestisjen til den lokale guden Amon tilsvarende, og ble deretter knyttet til og sammensmeltet med solguden Ra, således skapte en ny «gudenes konge, Amon-Ra. Hans store tempel ved Karnak, rett nord for Teben, ble det aller viktigste tempel i Egypt helt fram til slutten av antikken.

Teben ble angrepet av den assyriske kong Asurbanipal som satte inn Psamtik I en libyske fyrste på tronen.[9] Byen Teben havnet i ruiner og mist betydning. Imidlertid kom Aleksander den store til Amons tempel hvor gudens statue ble overført fra Karnak under Opetfesten, den største religiøse festivalen.[9] Teben forble et åndelig sted fram til kristen tid, og tiltrakk seg tallrike kristne munker under Romerriket. De etablerte klostre midt blant oldtidens monumenter, inkludert tempelet til Hatshepsut, nå kalt for Deir el-Bahri («det nordlige kloster»).[9]

Steder i dagens Luxor rediger

Østbredden
  • Luxortemplet
  • Luxors internasjonale flyplass
  • Karnaktempelet
  • Luxor museum
  • Mumifiseringsmuseet (arkeologisk museum)
  • Sofitel Winter Palace Hotel
 
 
Panaramautsikt til den store søylehallen i forhallen til Amon-Ra.
Vestbredden

Klima rediger

 
Gater i Luxor, 2004

Luxor har et tørt klima eller varmt ørkenklima (Köppens klimaklassifisering Bwh) som resten av Egypt, og Luxor har varmere sommerdager enn noen annen by i Egypt. Aswan og Luxor har bortimot samme klima. Luxor er en av de varmeste og tørreste byene i verden. Gjennomsnittlig høyeste temperatur er over 40 °C i løpet av sommeren (juni, juli, august), mens i den kaldeste måneden i året ligger høyeste temperatur gjennomsnittlig på over 22 °C og gjennomsnittling laveste temperatur på over 5 °C.

Været i Luxor er ekstremt klart, skinnende og solrikt året rundt, med liten årstidsvariasjon. Det er rundt 4 000 timer med årlig solskinn.

I tillegg har Luxor, Minya, Sohag, Qena og Asyut større temperaturforskjeller mellom dag og natt enn noen andre byer i Egypt, med bortimot 16 °C i forskjell.

Den varmeste temperaturen som er målt er 15. mai 1991, da temperaturen kom opp i 50 °C. Kulderekorden ble satt den 6. februar 1989, da laveste temperatur var på −1 °C.[10]

Økonomi rediger

 
Gatemarked.
 
Sofitel Winter Palace Hotel.

Et stort antall av befolkningen arbeider i de tradisjonelle næringene innen landbruket, særskilt med fremstilling av sukkerrør. Men også andre næringsveier gir en rekke arbeidsplasser, slik som den keramiske industrien som produserer kjøkkenutstyr som kopper og tallerkener. Mange innbyggere dyrker sin egen mat for å spe på inntektene. Ysting av geitost, duehold, subsidiert brød og hjemmedyrkede tomater er også vanlig blant de fleste innbyggerne.

Som i svært mange andre egyptiske byer er turismen den viktigste næringsveien og inntektskilden for Luxor. En kontroversiell utviklingsplan for å tiltrekke seg flere turister gikk ut på å omgjøre hele Luxor til et storstilt friluftsmuseum. Hovedplanen omfattet anlegging av nye veier, luksushoteller, prangende butikker, og kino med IMAX. Det meste sentrale i denne planen var et prosjekt med en kostnadsramme på 11 millioner som gikk ut på å avdekke og restaurere den 2,7 km lange Sfinksenes aveny, som en gang knyttet Luxor og templene ved Karnak sammen. Prosesjonsveien fra oldtiden ble bygd av farao Amenhotep III og fikk sin endelig form under Nektanebos I rundt 400 f.Kr. Over et tusen sfinksstatuer ble satt på rekke og rad langs den veien som nå avdekkes etter å ha vært dekket med silt, grus og bygninger. Arbeidet begynte en gang rundt 2004.[11] I 2011 ble prosjektet ferdigstilt og den nyrestaurerte Sfinxenes aveny ble innviet.[12]

Ulykker og terrorangrep rediger

Den lokale økonomien ble rammet av en massaker, terroraksjonen i Luxor i 1997, da den ytterliggående, muslimske organisasjonen al-Gama'a al-Islamiyya gikk til angrep med maskingevær mot intetanende turister. 64 ble drept, blant dem 59 besøkende turister, i tillegg et tjuetalls som ble alvorlig skadet. Massakren reduserte antallet turister til Egypt i flere år.[13] Det var den verste terroristangrepet før terrorangrepet i Sharm el-Sheikh 23. juli 2005 hvor 88 mennesker og over 150 ble såret.[14] Uro knyttet til Den arabiske våren i 2011 førte også til at turisme til Egypt gikk kraftig ned og igjen rammet de lokale turistmarkedene.

Den 26. februar 2013 krasjet en varmluftsballong med turister i Luxor. 19 passasjerer av 21 ble drept. Det var den dødeligste ulykke med luftballong siden Hindenburg-katastrofen i 1937 i USA hvor 36 mennesker ble drept.[15] Ulykken kom som følge av en gasseksplosjon mens den var i luften. Blant de drepte var franskmenn, briter, ungarere, japanere og ni turister fra Hongkong.[16] Det var den verste ulykken som hadde rammet turister i Egypt og bidro til presse turistindustrien dypere ned i nedgangskonjunktur.

Turisme rediger

 
Luxors jernbanestasjon.

En kontroversiell utviklingsplan for turisme tar sikte på å forvandle Luxor til det største enorme friluftsmuseet. Hovedplanen ser for seg nye veier, femstjerners hoteller, prangende butikker og et IMAXteater. Hovedattraksjonen er et prosjekt på 11 millioner dollar for å avdekke og gjenopprette den 2,7 kilometer lange «Sfinksenes aveny» som en gang koblet sammen Luxor- og templene i Karnak. Den gamle prosesjonsveien ble bygget av farao Amenhotep III og tok sin endelige form under Nektanebos I i 400 f.Kr. Over tusen sfinksstatuer langs veien som nå ble gravd ut, som var dekket av silt, boliger, moskeer og kirker. Utgravingen begynte i tiden rundt 2004.[17]

Den 18. april 2019 kunngjorde den egyptiske regjeringen oppdagelsen av en tidligere uåpnet kiste i Luxor, datert tilbake til det 18. dynastiet i Øvre og Nedre Egypt.[18][19] Ifølge ministeren for fortidsminner, Khaled al-Anani, er det den største klippegraven som er avdekket i den gamle byen Teben.[20] Det er en av de største og best bevarte gravene som noen gang er funnet i nærheten av den gamle byen Luxor.[21] Den 24. november 2018 ble denne oppdagelsen innledet av funnet av en godt bevart mumie av en kvinne inne i en tidligere uåpnet kiste som dateres tilbake mer enn 3000 år.[22][23]

Infrastruktur rediger

 
Luxors internasjonale flyplass.

Luxor er betjent av Luxors internasjonale flyplass (IATA: LXR, ICAO: HELX) som ligger 6 km øst for byen. Flyplassen ble oppgradert i 2005 og kan ta imot 8 millioner passasjerer i året.[24]

En bro ble åpnet i 1998 noen få km oppstrøms fra Luxor som gir tilgang vei over Nilen. Tidligere var det nødvendig med kun fergetjenester. Det er fortsatt en ferge som går fra motsatt side av Luxortemplet.

Til og fra vestbredden er betjent av drosjer. Det er også motorbåter som gir en rask, men mer kostbar kryssing av begge sider av Nilen. Det er flere bussruter i Luxor som hovedsakelig benyttet av lokalbefolkningen. For innenlandsreiser langs Nilen er det jernbane hvor det går tog flere ganger om dagen. Linjen går mellom betydelig stasjoner, inkludert Kairo i nord til Aswan i sør.

Vennskapsbyer rediger

Luxor har følgende vennskapsbyer:

Bilder rediger

  •  
    Luxortempelet, fra Nilens østbredde
  •  
    Hundrevis av sfinkser på rekke langs veien til Karnak
  •  
    Velbevart sfinks
  •  
    Første pylon
  •  
    Obelisk i rød granitt
  •  
    Tempelets sentrale korridor
  •  
    Islamsk moské i tempelet
  •  
    Ramses II-statue i tempelet
  •  
    Amenhoteps søylegang
  •  
    Østsiden av søylegangen
  •  
    Romersk veggmaleri
  •  
    Sentral korridor og fire kjempestatuer om natten
  •  
    Opplyst obelisk
  •  
    Ramses II om natten
  •  
    Varmluftsballong over Nilen
  •  
    Stasjonsgate i Luxor
  •  
    Utsyn over Luxor
  •  
    Den nye gangveien langs elven
  •  
    Luxortempelet og Abu Haggag-moskéen
 
 
Panaramautsikt over interiøret i Luxortempelet, rett innenfor inngangen. Abu Haggag-moskéen, bygget direkte på oldtidslevningene, ligger til venstre.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Annual Bulletin of Births and Deaths Statistics 2020», CAPMAS. Desember 2021. Arkivert fra originalen 29. oktober 2023.
  2. ^ Luxor (arabisk). Arkivert fra originalen den 9. juni 2007
  3. ^ «Luxor, Egypt», BBC
  4. ^ Verner, Miroslav (2013): Temple of the World: Sanctuaries, Cults, and Mysteries of Ancient Egypt, Kairo: American University in Cairo Press. s. 232. ISBN 9789774165634
  5. ^ Shahîd, Irfan (2002): Byzantium and the Arabs in the Sixth Century, Washington, D.C.: Dumbarton Oaks Research Library and Collection. ISBN 9780884022848, s. 68.
  6. ^ a b c «Apis (Luxor)», TM Places
  7. ^ Peust, Carsten (2010): Die Toponyme vorarabischen Ursprungs im modernen Ägypte. Göttingen. s. 10.
  8. ^ «nwt», Wiktionary
  9. ^ a b c d e f g h «History of Luxor (Thebes)», Sacred Destinations. Arkivert fra originalen den 13. oktober 2008.
  10. ^ «Luxor, Egypt», Voodoo Skies.
  11. ^ McGrath, Cam (16. juni 2011): «Mideast: Sphinx Avenue Paved With Bitter Memories — Global Issues», Globalissues.org.
  12. ^ «Grand Opening for the Avenue of Sphinxes in Luxor». Luxor Times (engelsk). 1. juli 2011. Besøkt 6. august 2020. 
  13. ^ Fearing the worst: Saturday's attacks have catalysed concerns over tourism's future, Al-Ahram Weekly Online 5.-11. mai 2005. Sitat: «Solidly ahead of oil, Suez Canal revenues, and remittances, tourism is Egypt's main hard currency earner at $6.5 billion per year.» Arkivert fra originalen Arkivert 24. september 2013 hos Wayback Machine. den 24. september 2013 av Wayback Machine.
  14. ^ «Shock in Sharm», Al-Ahram Weekly Online 21.-27. juli 2005. Arkivert fra originalen den 24. september 2013 av Wayback Machine
  15. ^ Bell, Matthew (3. mars 2013): «'The tip of the iceberg': Egyptian hot air balloon crash was 'inevitable,' says British pilot», The Independent.
  16. ^ Times of India, Indore, MP, India, onsdag 27. februar 2013
  17. ^ McGrath, Cam (16. juni 2011): «Mideast: Sphinx Avenue Paved With Bitter Memories», Globalissues.org
  18. ^ «Expansive New Kingdom tomb unveiled in Egypt's Luxor», Reuters.com. 18. april 2019.
  19. ^ Mustafa Marie (18. april 2019): «Egypt announces tomb discovery at Luxor's Draa Abul Naga necropolis», Egypt Today
  20. ^ Ancient Egyptian Mayor's Tomb Discovered in Luxor (with video). Luxortimes.com. 18. april 2019. Arkivert fra originalen 18. april 2019.
  21. ^ O'Brien, Cillian (18. april 2019): «’Astonishing’ 3,500-year-old Egyptian tombs discovered in Luxor», CTV News
  22. ^ «Egyptian archaeologists unveil newly discovered Luxor tombs», Telegraph.co.uk. 24. november 2018
  23. ^ Ali, Randa (26. november 2018): «13th century priest's tomb discovered in Egypt's Luxor», Abcnews.go.com
  24. ^ «History of Luxor Airport (LXR): Airport History and Facts, Luxor Area, Egypt», Luxor-lux.airports-guides.com
  25. ^ «Baltimore Sister Cities», Baltimoresistercities.org. Baltimore Sister Cities, Inc. Arkivert fra originalen 31. mars 2023
  26. ^ «Cidades Irmãs». internacional.df.gov.br (portugisisk). Escritório de Assuntos Internacionais, Governo do Distrito Federal. Arkivert fra originalen 16. desember 2021. Besøkt 22. mai 2020. 
  27. ^ «Georgia's wine region twins with Egypt's Luxor». agenda.ge. 11. mars 2015. Arkivert fra originalen 23. oktober 2020. Besøkt 21. oktober 2020. 
  28. ^ «Побратимени градове». kazanlak.bg (bulgarsk). Kazanlak. Arkivert fra originalen 24. oktober 2020. Besøkt 21. oktober 2020. 
  29. ^ «Luxor». sz.gov.cn. Shenzhen. Arkivert fra originalen 24. oktober 2020. Besøkt 21. oktober 2020. 
  30. ^ «Viterbo gemellata con Luxor». almaghrebiya.it (italiensk). Al Maghrebiya. 9. august 2020. Arkivert fra originalen 22. oktober 2020. Besøkt 21. oktober 2020. 
  31. ^ «Yangzhou, Jiangsu Province: Overview». chinadaily.com.cn. China Daily. Arkivert fra originalen 17. januar 2021. Besøkt 21. oktober 2020. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Luxor&oldid=24293522»