1. egyptiske dynasti
Første egyptiske dynasti betegner den første rekken av faraoer (konger) som styrte over et forent Egypt, fra omkring 3100–2890 f.Kr. Dynastiet ble umiddelbart fulgt av en forening av Øvre og Nedre Egypt, muligens ved Narmer, og markerer begynnelsen på historisk tid i Egypt. Det er det ene av to tidlige dynastier i en såkalt arkaisk tid, en tid hvor makten var sentrert i Thinis. Første dynasti grupperes gjerne sammen med andre dynasti i epoken kalt tidlig dynastisk tid.
Herskere rediger
Kjente herskere for 1. dynasti er som følgende:
| Navn | Kommentarer | Datoet |
|---|---|---|
| Narmer | antagelig Menes på tidligere lister | begynte ca. 3130–3050 f.Kr. |
| Hor-Aha | begynte ca. 3111[1] | |
| Djer | ca. 3073–3036 f.Kr. 41 år (Palermosteinen) | |
| Djet | 3008–2975? | |
| Merneith | mor av Den | 3008? 2946–2916 f.Kr. |
| Den | 2975–2935 eller 2928–2911 f.Kr. 19 til 50 år (40 år f.Kr.) | |
| Anedjib | 2916–2896 f.Kr. 20 år | |
| Semerkhet | 2912–2891 f.Kr.? 20 år | |
| Qa’a | 2906–2886 f.Kr.? 30 år |
For de flestes vedkommende kjenner man bare ett årstall, eller lengden på deres regjeringstid.
Informasjonen om dette dynastiet er avledet fra noen få monumenter og andre objekter som har kongelige navn, de viktigste er Narmerpaletten og Narmers septerhode, foruten også kongelistene til Den og Qa'a.[2] Ingen detaljerte nedtegnelser om de to første dynastiene har blitt bevart, unntatt for enkle lister på Palermosteinen. Egyptiske hieroglyfer ble tatt i bruk fra rundt 3100 f.Kr. og dette skriftspråket ble videreutviklet gjennom hele Egypts historie fram til man gikk over til koptisk med utgangspunkt i greske bokstaver rundt 200 e.Kr.[3]
Store graver med faraoer ved Abydos og Naqada, i tillegg til graver i Saqqara og Helwan i nærheten av Memfis, har avslørt strukturer som ble bygd hovedsakelig av tømmer og soltørket murstein gjort av leire, og en del mindre steiner benyttet for vegger og gulv. Stein ble benyttet i kvantitet for ornamenter, beholdere, og tidvis for statuer. Tamariskbusker (Tamarix), en eviggrønn buskvekst, ble benyttet for å bygge båter som eksempelvis abydosbåtene (14 båter ble avdekket i ørkensanden i 2000)[4] Et av de mest betydningsfulle stedegne teknikkene for trearbeid var tappsammenføyning for å skjøte sammen treverk. Det ble gjort ved at enden av det ene trestykket festes inn i et utskåret hull i det andre.[5]
Menneskeofring rediger
Menneskeofring ble praktisert som en del av gravritualene tilknyttet alle faraoene i det første dynasti.[6] Det er åpenbart demonstrert som eksisterende i løpet av dette dynastiet ved tjenere som gravlagt i nærheten av hver faraos grav foruten også dyr som ble ofret for gravleggelsen. Graven til Djer er knyttet til gravleggelsen av 338 enkeltindivider.[6] Menneskene og dyrene, slike som esler, er antatt å ha hatt til funksjon å hjelpe farao i etterlivet. Av ukjente grunner ble denne praksisen avsluttet med dette dynastiet og deretter brukt shabti, gravfigurer som erstattet virkelige mennesker.[6]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Poppick, Laura: 8 Rulers of Ancient Egypt: Most Precise Timeline Revealed, 30. september 2013
- ^ «Qa'a and Merneith lists», Xoomer, IT: Virgilio.
- ^ Anders Bettum (2021). Nytt blikk på det gamle Egypt. Pax. s. 95-96. ISBN 978-82-530-4053-0.
- ^ «After 5,0000 Years, The World’s Oldest Boats Deliver». 31. oktober 2000
- ^ «Early ship construction – Khufu's solar boat» Arkivert 2. april 2019 hos Wayback Machine., Egypt (Timeline), IL: Reshafim, januar 2001
- ^ a b c Shaw (2000): The Oxford History of Ancient Egypt, s. 68
Litteratur rediger
- Kuhrt, Amélie (1995): The Ancient Near East: c. 3000–330 BC, London: Routledge, ISBN 978-0-415-01353-6.
- Shaw, Ian (2000): The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-280458-8