13. egyptiske dynasti

Artikkelen inngår i serien om

Oldtidens Egypt


Egyptisk kronologi
Liste over faraoer
Førdynastisk tid
Protodynastisk tid
Tidlig dynastisk tid
1. egyptiske dynasti

2. egyptiske dynasti

Det gamle rike
3. egyptiske dynasti

4. egyptiske dynasti

5. egyptiske dynasti

6. egyptiske dynasti

Første mellomepoke
7. egyptiske dynasti

8. egyptiske dynasti

9. egyptiske dynasti

10. egyptiske dynasti

11. egyptiske dynasti
(Kun i Teben)

Mellomriket
11. egyptiske dynasti
(Hele Egypt)

12. egyptiske dynasti

13. egyptiske dynasti

14. egyptiske dynasti

Andre mellomepoke
15. egyptiske dynasti

16. egyptiske dynasti

17. egyptiske dynasti

Det nye rike
18. egyptiske dynasti

19. egyptiske dynasti

20. egyptiske dynasti

Tredje mellomepoke
21. egyptiske dynasti

22. egyptiske dynasti

23. egyptiske dynasti

24. egyptiske dynasti

25. egyptiske dynasti

Senepoken
26. egyptiske dynasti

27. egyptiske dynasti (persisk)

28. egyptiske dynasti

29. egyptiske dynasti

30. egyptiske dynasti

31. egyptiske dynasti(persisk)

Gresk-romersk Egypt
Ptolemeerne

Romersk Egypt

13. egyptiske dynasti er ofte kombinert med ellevte, tolvte og fjortende dynastier under betegnelsen mellomriket. Det trettende dynasti varte i 154 år, i tiden omkring 1803-1649 f.Kr.[1]

Det trettende dynasti var en direkte fortsettelse av det foregående tolvte dynasti, og hvor dets første hersker er antatt å ha vært en sønn av Amenemhat IV. Egyptologen Kim Ryholt har blitt foreslått at avgrensningen mellom de to dynastiene reflekterte framveksten av et uavhengig fjortende dynasti i østlige Nildeltaet, en hendelse som antar skjedde under Sobekneferus styre.[1] Som direkte arvinger til kongene i det tolvte dynasti, styrte faraoene i trettende dynasti fra Memfis over Midtre og Øvre Egypt, og hele veien til andre katarakt i sør. Makten til trettende dynasti ble svekket jevnlig over dets 150 års eksistens og kom til sist til en avslutning med erobringen av Memfins av de utenlandske hyksosherskerne i femtende dynasti, ca. 1650 f.Kr.[1]

Herskerne rediger

I senere tiders tekster har dette dynastiet vanligvis blitt beskrevet som en tid preget av kaos og uorden. Imidlertid kan perioden ha vært langt mer fredelig enn man tidligere trodde ettersom den sentrale regjeringen i Itj-tawy i nærheten av Faiyum ble beholdt i løpet av det meste tiden til dette dynastiet og landet for øvrig forble relativt stabilt. Beklageligvis er den faktiske kronologien for dette dynastiet vanskelig å avgjøre da det ble bygget få monumenter som er datert til denne perioden. Mange av navnene på faraoene er kun kjent fra uklare fragmentariske inskripsjoner eller fra skarabéer. Navnene og rekkefølgen i tabellen under er basert på Dodson & Hilton og Ryholt.[2][1]

Faraoer fra trettende dynasti
Navn på farao Grav Dronning(er) Kommentarer
Sekhemre Khutawy Sobekhotep I Gravlagt i pyramide i Abydos, kun understukturene gjenstår[3] Dominerende hypotese er Sekhemre Khutawy Sobekhotep var grunnleggeren av dynastiet,[4][5] i eldre studier Wegaf
Sonbef Kanskje en sønn av Amenemhat IV og bror av Sekhemre Khutawy Sobekhotep.[4]
Nerikare
Sekhemkare Amenemhat V
Ameny Qemau
Hotepibre Qemau Siharnedjheritef[6] Kanskje identisk med farao Sehotepibre i Turinopapyrusen
Iufni
Seankhibre Ameny-Intef-Amenemhat VI
Semenkare Nebnuni
Sehetepibre Sewesekhtawy
Sewadjkare
Nedjemibre
Khaankhre Sobekhotep II
Renseneb Amenemhat
Hor Awybre Gravlagt i Dahshur i nærheten av pyramiden til Amenemhet III Nubhotepi
Sekhemrekhutawy Khabaw Muligens en sønn av Hor Awybre.
Djedkheperew
Sebkay Muligens to herskere fram for en, Seb og hans sønn Kay.
Sedjefakare Kay-Amenemhet VII
Khutawyre Wegaf
Userkare Khendjer Khendjerpyramiden, sørlige Saqqara [7] Seneb[henas?] Kan også ha hatt navnet Nimaatre
Smenkhkare Imyremeshaw Aya (Iy)?
Sehetepkare Intef Aya (Iy)?
Seth Meribre
Sekhemresewadjtawy Sobekhotep III Senebhenas [8]
Nani[8]
Khasekhemre Neferhotep I Senebsen [8]
Menwadjre Sihathor Ephemeral samkonge med sin bror Neferhotep I
Khaneferre Sobekhotep IV Tjan[8] Bror av Neferhotep I og Sihathor
Merhotepre Sobekhotep V Nubkhaes ? [8]
Khahotepre Sobekhotep VI
Wahibre Ibiau
Merneferre Ay Bygget en pyramide, men ukjent hvor, kanskje i nærheten av Memfis.[9] Inni ? Styrte 23 år, lengst av alle i dette dynasti.

De gjenværende, som etterfulgte disse faraoene i de trettende dynasti, er kun attestert ved funn fra Øvre Egypt. De kan indikere at den gamle hovedstaden Itjtawy ble oppgitt til fordel for Teben.[10] Forskeren Daphna Ben Tor tror at denne hendelsen ble utløst av en invasjon i østlige Nildeltaet og regionen Memfis av styrker fra herskere i Kanaan. For en del forfattere markerer dette slutten på mellomriket og begynnelsen på andre mellomperiode.[10] Denne analysen er derimot avvist av Ryholt og Baker, som peker på stelen til Seheqenre Sankhptahi, som styrte mot slutten av dynastiet, antyder sterkt at han styrte over Memfis. Beklageligvis er stelen av ukjent opprinnelse.[4][5]

Faraoer fra trettende dynasti, fortsettelse
Farao Kommentarer
Merhotepre Ini Også kjent som Ini I
Sankhenre Sewadjtu
Mersekhemre Ined Muligens den samme som Neferhotep II
Sewadjkare Hori
Merkawre Sobekhotep VII
Åtte faraoer hvor navnene har gått tapt
Merkheperre
Sewadjare Mentuhotep V
Mershepsesre Ini II
Mersekhemre Neferhotep II Muligens den samme som Mersekhemre Ined
Sewahenre Senebmiu
Sekhanenre ...re
Seheqenre Sankhptahi

Sobekhotep I og II rediger

Ryholt hevder en hersker ved navn «Sobkhotep I Sekhemre Khutawy» som den første farao av dette dynastiet. Det er den fremste hypotesen i dagens egyptologi[5] og Sobekhotep Sekhemre Khutawy er referert til som Sobekhotep I i denne artikkelen. Ryholt krediterer således Sekhemre Khutawy Sobkhotep I med et styre på 3 til 4 år ca. 1800 f.Kr. og foreslår at Khaankhre Sobekhotep II styrte ca. 20 år senere i 1780 f.Kr.[4] Dodson & Hilton tror tilsvarende at Sekhemre Khutawy Sobekhotep gikk forut Khaankhre Sobekhotep.[11]

Etterfølgere rediger

Etter å ha latt disiplinen i de sørlige festningene forfalle, trekk regjeringen til sist tilbake sin garnisoner og ikke lenge etter ble festningene besatt av den framstormende nubiske kongedømmet Kusj. I nord ble Nedre Egypt overkjørt av hyksos, et semittisk folk fra andre siden av Sinaiøya, antagelig kanaanitter. En uavhengig rekke av konger opprettet det fjortende dynasti, som oppsto i vestlige Nildeltaet i løpet av slutten av det trettende dynasti. I henhold til den egyptiske oldtidshistorikeren Manetho, inn i denne ustabile blandingen kom inntrengende fiender fra øst som ble kalt for hyksoser som erobret Egypt «uten å bli påført en motgang; og de veltet herskerne i landet, deretter brente de vår byer nådeløst, herjet marken til gudenes templer...» Deres styre, som ble kalt for det femtende dynasti, hevdes å ha erstattet trettende og fjortende dynasti over det meste av Egypt.

Imidlertid har nyere arkeologiske funn ved Edfu indikert at hykosenes femtende dynasti allerede var virksomhet ved midten av det trettende dynasti under farao Sobekhotep IV. I en nylig utgitt forskningsrapport i Egypt and the Levant (2011), diskuterer Nadine Moeller, Gregory Marouard og N. Ayers[12] oppdagelsen av en betydningsfull administrativ bygning i østlige Tell Edfu i Øvre Egypt under tidlig i det tolvte dynasti under mellomrike, og denne bygningen synes å ha vært i kontinuerlig virksomhet inn i den tidlige andre mellomtiden og fram til syttende dynasti da dens levninger ble forseglet av en annen bygning. Feltarbeid gjort av egyptologer i 2010 og 2011 i å undersøke denne administrasjonsbygningen førte til oppdagelsen av en stor tilstøtende hall som inneholdt 41 segler som viste kartusjen til hyksosherskeren Khyan sammen med ni andre segler som navnga farao Sobekhotep IV fra trettende dynasti.[13]

De bevarte innholdet av disse seglene viste at Sobekhotep IV og Khyan var sannsynligvis samtidige med hverandre. Det kan bety at det trettende dynasti ikke kontrollerte hele Egypt da Sobekhotep IV kom til makten og at det var et betydelig overlapp mellom trettende og femtende dynastier ettersom Sobekhotep IV var kun en hersker i midten av trettende dynasti; skjønt en av de mektigste faraoer i dette dynasti. Derfor kan Manethos utsagn om at hyksosene i femtende dynasti med vold erstattet trettende dynasti være et stykke senere egyptisk propaganda. Isteden må autoriteten i trettende dynasti ha falt sammen over hele Egypt i dets siste tiår og hyksosenes stat i Deltaregionen tok rett og slett over Memfis og således avsluttet trettende dynasti.

Imidlertid er denne analysen avvist av egyptologen Robert Porter som argumenterer at Khyan styrte langt senere enn Sobekhotep IV (et gap på rundt hundre år eksisterer mellom de to i konvensjonell kronologi) og at seglene til en farao ble benyttet lenge etter hans død. Således kan seglene til Sobekhotep IV ikke nødvendigvis indikere at han var en samtidig med Khyan.[14]

Merneferre Ay var den siste egyptiske hersker i det trettende dynasti som er bevitnet av objekter i både Nedre og Øvre Egypt.[15] Hans etterfølgere, begynnende med Merhotepre Ini, er således bevitnet i Øvre Egypt.[15]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Ryholt, Kim S. B. (1997): The Political Situation in Egypt during the Second Intermediate Period, c.1800-1550 B.C., Museum Tusculanum Press, s. 197
  2. ^ Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt. The American University in Cairo Press, London
  3. ^ Adkins, Stephen (7. januar 2014): «Pennsylvania Researchers Discover Tomb of Egypt’s First King Of 13th Dynasty». University Herald.
  4. ^ a b c d Ryholt, K.S.B.: The Political Situation in Egypt during the Second Intermediate Period c. 1800-1550 B.C. Carsten Niebuhr Institute Publications 20. København
  5. ^ a b c Baker, Darrell D. (2008): The Encyclopedia of the Pharaohs: Volume I - Predynastic to the Twentieth Dynasty 3300–1069 BC, Stacey International, ISBN 978-1-905299-37-9,
  6. ^ Ryholt, K. S. B. (August 1998): «Hotepibre, a Supposed Asiatic King in Egypt with Relations to Ebla» i: Bulletin of the American Schools of Oriental Research, No. 311, s. 1-6
  7. ^ Verner, Miroslav ([1997] 2001): The Pyramids: The Mystery, Culture, and Science of Egypt's Great Monuments. Grove Press. ISBN 0-8021-3935-3
  8. ^ a b c d e Grajetzki (2005): Ancient Egyptian Queens: A Hieroglyphic Dictionary, Golden House Publications, London, ISBN 978-0954721893
  9. ^ Habachi, Labib (1954): Khata'na-Qantir: Importance, ASAE 52, s. 471-479, pl. 16-17
  10. ^ a b Tor, Daphna Ben (2010): «Sequences and chronology of Second Intermediate Period royal-name scarabs, based on excavated series from Egypt and the Levant» i: The Second Intermediate Period (Thirteenth-Seventeenth Dynasties) in 'Current Research, Future Prospects, red. ved Marcel Maree, Orientalia Lovaniensia Analecta, 192, s. 91
  11. ^ Dodson & Hilton (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt
  12. ^ Moeller, Nadine; Marouard, Gregory & Ayers, N. (2011): «Discussion of Late Middle Kingdom and Early Second Intermediate Period History and Chronology in Relation to the Khayan Sealings from Tell Edfu» i: Egypt and the Levant 21 (2011), s. 87-121 online PDF
  13. ^ Moeller, Marouard & Ayers (2011): Egypt and the Levant 21, s.87-108
  14. ^ Porter, Robert M. (2013): «The Second Intermediate Period according to Edfu» i: Goettinger Mizsellen 239, s. 75-80
  15. ^ a b Schneider, Thomas (2006): «The Chronology of the Middle Kingdom and the Hyksos Period» i: Ancient Egyptian Chronology (Handbook of Oriental Studies 1, 83), Leiden/ Boston, s. 180

Litteratur rediger

  • Björman, Gun (1981): De gamla egyptierna, Stockholm: Natur och kultur
  • Clayton, Peter A. (2006): Chronicle of the Pharaohs: The Reign-by-Reign Record of the Rulers and Dynasties of Ancient Egypt. London: Thames & Hudson Ltd., ISBN 0500286280.

Se også rediger