Horus
| Horus i hieroglyfer | ||||
|---|---|---|---|---|
| Ideogram |
Horusfalke | |||
| i oldtids egyptisk også: |
Horus (ḥr.w) | |||
| i Sarkofag teksten også: |
| |||
| Transkripsjon | ḥr.w | |||
| gresk | Horos | |||
| Koptisk | ϩⲱⲣ (Hôr) | |||
Horus er en av de eldste og mest betydningsfulle guddommene i oldtidens Egypt. Han ble dyrket fra minst slutten av den sene førdynastiske tid og fram til gresk-romersk tid. Ulike former for Horus har blitt nedtegnet i historien og disse er behandlet som særskilte guder av egyptologene.[1] Disse ulike formene kan være mulige forskjellige oppfatninger av den mangefasetterte guddommen i flere lag og bestemte attributter, eller i synkretistiske forhold som har blitt uthevet, ikke nødvendigvis i opposisjon, men komplimenterende til hverandre, tilsvarende med hvordan oldtidens egyptere opplevde flerfoldige fasetter av virkeligheten.[2]
I de tidligste nedtegnelsene er Horus framstilt som falken som er skytsguden for Nekhen i Øvre Egypt og som er kjent som den første nasjonalegyptiske gud, særskilt knyttet til farao som med tiden kom til å bli sett på som en manifestasjon av Horus i live og som Osiris i døden.[1] Den mest vanlige familieforholdet beskrev Horus som sønn av Isis og Osiris, men i en annet tradisjon er Hathor sett på som hans mor og tidvis som hans hustru.[1] Horus hadde mange funksjoner i den egyptiske gudeverden, de fremste var som himmelens gud, krigens gud og beskyttelsens gud.
Det er særlig to framstående utgaver av Horus: den første var som en solguddom og den andre var som Sets bror, Osiris og Isis’ andre barn, men i senere tider synes det som om egypterne enten ikke ønsket eller kunne skille mellom de to, og Osiris og Isis’ avkom ble sett på også som en solgud, de to gudene ble til en.
Navnet Horus er en latinsk form for det greske Hores som igjen stammer fra det egyptiske Hor (eller Heru/Har). Navnets opprinnelse kan komme fra samme rot som det egyptiske ordet Heru for «høy», «den fjerne» og «langt borte».
Tradisjonelt forklares Horus som himmelguden og som sønn av Osiris, skaperguden (hvis fødsel sprang ut fra Ogdoadene). Hans mor er Isis. Siden han var himmelguden ble han framstilt som en falk eller som et menneske med falkehode. Horus har også blitt omtalt som Nekheny (betydning falk), selv om det har blitt foreslått at dette var en annen falkegud som ble dyrket i Nekhen (haukens by) og som svært tidlig ble identifisert med Horus. I denne skikkelsen fikk han av og til tittelen kemwer som betyr «den store svarte», da en referanse til falkens farge.
De to øynene hans symboliserte de to himmelske figurene, solen og månen, det høyre øye var solen og det venstre månen. Men frasen «Horus’ øye» refererer vanligvis til månen. Det var dette øyet han mistet til Set, og senere da det ble funnet igjen presenterte han det for Osiris, så han kunne hjelpe Horus med å få satt øyet på plass igjen.
Horus’ fire sønner, Imset, Qebehsenuf, Duamuttef og Hapi var vegledere for de døde. De representerte de kardinalske punkter og navnene deres var å finne på alle fire sidene av kister. De beskyttet kroppen mot sult og tørst og våket over organene som ble bevart i kanopiktiske krukker.
Falken var et hellig dyr for Horus fra de tidligste tider, og bildet av en falk på dens stang ble det hieroglyfiske symbolet for «gud». Mange hellige steder var dedisert til ham, og i hver av dem syntes det at de forskjellige prestene utviklet deres egne samling av myter assosiert med guden.
Ettersom Horus var sønn av Osiris og himmelens gud ble han nært knyttet til faraoen i Øvre Egypt (hvor Horus ble dyrket) og ble deres beskytter. Assosiasjonen med farao ga opphav til forestillingen om at han var sønn av Isis, i sin opprinnelige skikkelse, som var ansett som en guddommeliggjørelse av dronningen.
Det ble sagt at etter at jorden var skapt, landet Horus på en sittepinne, omtalt som djeba, som bokstavelig betyr «finger», for å hvile, og denne ble derfor hellig. Ved noen anledninger blir Horus omtalt som djebaens herre (altså sittepinnens herre eller fingerens herre) og i denne skikkelsen ble han tilbedt i særdeleshet i Buto, kjent som Djebauti, betydning (de) fra djeba, årsaken til flertallsformen her er ukjent, men kan være resultatet av epentese eller paragoge. Djebautiformen ble portrettert som en hegre, fremdeles hvilende på den hellige sittepinnen.
Merk at mytologien rundt Horus utviklet seg over tid og er i seg selv selvmotsigende og blir motsagt av andre myter. Den generelle myten forteller at Seth (bror til Osiris) var misunnelig på Osiris og drepte ham i slagsmål. Etter å ha drept ham kuttet han kroppen hans opp i 14 deler som han spredte utover hele Egypt. Isis (Osiris’ make) fant ut at Osiris var blitt drept og søkte over hele Egypt etter hans kroppsdeler. Hun fant alle unntatt én (hans penis), og ved hjelpe av sine magiske ferdigheter satte hun kroppen sammen igjen og begravde ham. I løpet av denne prosessen med å sette ham sammen igjen ble hun gravid med sønnen Horus. Hun fødte Horus som ble himmelens gud og som senere hevnet sin fars død gjennom å ta livet av onkelen Seth.
Referanser rediger
- ^ a b c The Oxford Guide: Essential Guide to Egyptian Mythology, redigert av Donald B. Redford, «Horus»: av Edmund S. Meltzer, Berkley, 2003, ISBN 0-425-19096-x. ss.164-168
- ^ The Oxford Guide: Essential Guide to Egyptian Mythology, redigert av Donald B. Redford, «Horus»: av Edmund S. Meltzer, Berkley, 2003, ISBN 0-425-19096-x. s. 106 & s. 165
