Wikipedia

Dingle (Irland)

Dingle (irsk: An Daingean, «Borgen», eller Daingean Uí Chúis, «O'Cúis-borgen»)[1] er en liten by i grevskapet Kerry på Irlands vestkyst mot Atlanterhavet, omtrent 50 km sørvest for byen Tralee og 71 km nordvest for Killarney.[2] Byen ligger ved en naturlig havn på sørsiden av Dinglehalvøya nedenfor Slievanea fjellet. Dinglehalvøya ligger sør for Shannon, som er Irlands største elv og nord for den kjent turistveien Ring of Kerry.

Dingle
An Daingean (ga)
Havnen i Dingle
LandIrlands flagg Irland
ProvinsMunster
GrevskapKerry
StatusBy (town)
Areal3,3 km²
Befolkning2 050 (2016)
Høyde o.h.1 meter
Posisjonskart
Dingle ligger i Irland
Dingle (Irland)
Dingle
Dingle (Irland)
Kart
Dingle
52°08′24″N 10°16′18″V
Dingle på Commons

Hovednæringer i byen er turisme, fiske og landbruk: Dingle Mart (husdyrmarked) betjener det omkringliggende landskapet. I 2016 hadde Dingle en befolkning på 2050 med 13,7 % av befolkningen som snakket irsk på daglig basis utenfor utdanningssystemet.[3] Dingle ligger i en gaeltacht, som er et område der befolkningen snakker irsk og hvor irske myndigheter satser særskilt på å bevare det landets opprinnelige språk. Engelsk er det vanlig brukte språket i resten av landet.

En voksen tumler (delfin) som fikk navnet «Fungie» hadde kurtisert for menneskelig kontakt i Dinglebukta siden 1983, men forsvant i 2020.[4]

Historie rediger

Fra steinalder til tidlig middelalder rediger

 
Stein med oghamskrift og senere kors

Utgravninger ved Ferriter's Cove, nær Ballyferriter, avdekket bevis på steinaldergrupper av jegere og samlere, som hadde periodiske leirer i området i adskilte perioder spredt over hundrevis av år, utnyttet matkilder langs kysten og brukte lokale steiner til å lage verktøy. Dette stedet var bebodd i siste del av mesolittisk tid, 8000-4000 f.Kr.[5]

Under den neolittiske perioden (bondesteinalderen fra rundt 4000 til 2500 f.Kr.) dukket de første bøndene opp i mer permanente bygninger og bosetninger, og framstilte keramikk. De bygget store steingraver for sine døde. En rekke ganggraver er avdekket utenfor Tralee, foruten også stående steiner og kilegraver som kan dateres til steinalderen framfor bronsealderen.[5]

Bronsealderen har etterlatt en rekke megalittiske monumenter i nærheten av Cloghane, rundt 90 steinkonstruksjoner som er datert fra 2500 f.Kr. Undersøkelser av pollen har vist at området har blitt brukt til intensivt jordbruk fra 1600 f.Kr. til begynnelsen av jernalderen. Sistnevnte periode fra 500 f.Kr. og med utsikt over landsbyen Camp, inngangsporten til Dinglehalvøya er bygdeborgen Cathair Con Rí. I området er det bevart rundt 30 levninger av klostersamfunn fra den kristne tiden fra 400-tallet e.Kr. Det består av ruiner av kirker, korsheller, hellige brønner, steinhus formet som bikuber (clochán), solskiver, og ogham-steiner. Det var fra slike utdanningssteder, fra 600-tallet og utover, at irske munker reiste rundt i Europa og konverterte folk til kristendommen.[5]

Et stort antall steiner med innhogde Ogham-skrifter ble satt opp i en innhegning på 400- og 500-tallet e.Kr. ved Ballintaggart.[6] Ogham-steiner er steiner hvor det ble risset inn korte merker på i grupper på mellom ett og fem hakk, slag eller diagonale linjer, vanligvis på kanten av steinen. Hver gruppe representerte en lyd på gammelirsk, og de er den eldste overlevende skriftlige formen av språket som fortsatt snakkes i dette området.[7] Flere av steinene står der de ble reist, men en del er samlet inn og stilt ut i Músaem Chorca Dhuibhne (West Kerry Museum).[7]

Middelalderen rediger

 
Glassmaleri i kirken Chapel of the Sacred Heart

Byen Dingle utviklet seg som en havn etter den normanniske invasjonen av Irland. Ved 1200-tallet ble flere varer eksportert gjennom Dingle enn Limerick, og i 1257 innførte en forordning fra kong Henrik III av England toll på havnens eksport.[8] Ved 1300-tallet var import av vin en betydelig aktivitet. Den normanniske jarlen av Desmond, som hadde makten over området, påla en skatt på denne aktiviteten rundt 1329.[9] Ved 1500-tallet var Dingle en av Irlands viktigste handelshavner, og eksporterte fisk og dyrehuder og importerte viner fra det europeiske kontinentet. Franske og spanske fiskeflåter brukte byen som base.[9]

Forbindelsene til Spania var særskilt sterke, og i 1529 undertegnet den 11. jarlen av Desmond og ambassadøren til keiser Karl V av Det tysk-romerske rike en egen handelsavtale.[10] Dingle var også en viktig havn for å stige ombord for pilegrimer som reise til helligdommen Santiago de Compostela i Spania. Sognekirken i Dingle ble gjenoppbygd på 1500-tallet under «spansk beskyttelse».[11][12] I 1569 økte byens handel da den ble oppført som en av femten byer som skulle ha monopol på import av vin.[9]

Opprør og befestet by rediger

 
Gatebilde fra John Street, Dingle

Mye av den militære aktiviteten i 1579–1580 utspilte seg på Dinglehalvøya. Den 17. juli 1579 brakte James FitzMaurice FitzGerald en liten flåte med skip til Dingle. Han kom i land og satte i gang det andre Desmond-opprøret, men skulle dø like etter i en mindre trefning med styrkene til en fetter.[13] Flåten forlot byen etter tre dager, og deltok i beleiringen av Smerwick (Ard na Caithne) i 1580.

Innbyggerne i Dingle søkte i 1569 om et tilskudd for å bygge forsvarsmurer rundt byen. Tilskuddet ble ikke gitt ved den anledningen. Etter nederlaget til Desmond-opprøret, beordret dronning Elizabeth at et kongelig charter ble gitt for å innlemme byen som en borough, og for å tillate bygging av murer. Spor av disse bymurene kan fortsatt sees.[12]

Selv om Elizabeth hadde til hensikt å gi et charter, ble dokumentet først innhentet i 1607. Den 2. mars samme år forseglet hennes etterfølger, Jakob I, charteret, selv om borough og dens bystyre allerede hadde eksistert i tjueto år.[14] Lederen for bystyret var suverenen, og oppfylte rollen som en ordfører. Jurisdiksjonsområdet til bystyret var alt land og hav innenfor to irske mil fra sognekirken. Bydelen hadde også admiralitetsjurisdiksjon over Dingle, Ventry, Smerwick og Ballyferriter «så langt som en pil ville fly».[14] Charteret opprettet også Dingle som en parlamentarisk borough, eller valgkrets, som valgte to medlemmer til Underhuset til det irske parlamentet.[14]

Linindustri rediger

Dingle led mye i den irske niårskrigen og den engelske borgerkrigen (krigene til de tre kongedømmene), og ble brent eller herjet ved en rekke anledninger. Byen begynte å komme seg på 1700-tallet, på grunn av innsatsen fra Fitzgerald-familien. Robert Fitzgerald importerte linfrø og i 1755 var det etablert en blomstrende linindustri, med tøy verdt 60 000 pund produsert årlig. Handelen kollapset etter den industrielle revolusjonen da produksjonen av bomull i kom i gang i England, og lin i Dingle var praktisk talt borte i 1837.[15] Byen ble rammet av en kolerapest i 1849.

Attraksjoner rediger

 
Dingle har fargerike hus.

St.Marys kirke var en nygotisk kirke tegnet av J.J. McCarthy og O'Connell. Grunnsteinen ble lagt i 1862.

Det er mange muligheter til å høre irsk folkemusikk i byen, spesielt i turistsesongen om sommeren. Det er mange puber, kafeer og restauranter.

Det er flere kunstgallerier, keramikkverksted og krystallglassmester i byen.

Sport rediger

Dingle har et kjent lag i gaelisk fotball som er litt forskjellig fra rugby. Laget er vanligvis med i flere cuper og har spillere som spiller på regionalt lag.

Transport rediger

Dingle var tidligere endestasjon på en smalsporet jernbane fra Tralee. Jernbanestasjonen var den vestligste i Europa. Den åpnet 1. april 1891. Den stengte for passasjertrafikk 17. april 1939 og for godstrafikk 10. mars 1947.

Vennskapsbyer rediger

Referanser rediger

  1. ^ McKenna (1986), s. 10–11
  2. ^ Kerry County Council 2006:1
  3. ^ Census 2016 Sapmap Area: Settlements Dingle-Daingean Uí Chuis Arkivert 27. juni 2020 hos Wayback Machine., Central Statistics Office (Ireland)
  4. ^ O’Loughlin, Ed (27. oktober 2020): «Fungie, Ireland's Missing Dolphin, 'Goes With the Tide'», The New York Times. ISSN 0362-4331
  5. ^ a b c History of «The Dingle Peninsula - A Brief Outline», Dingle-peninsula.ie
  6. ^ Bonser, Wilfrid (1. januar 1957): «An Anglo-Saxon and Celtic Bibliography (450-1087)», University of California Press
  7. ^ a b «Ogham Stones on the Dingle Peninsula», Dingle-peninsula.ie
  8. ^ McKenna (1986), s. 19–20, Coppage et al (1986), s. 380
  9. ^ a b c McKenna (1986), s. 20
  10. ^ «The Treaty of Dingle remembered», The Kerryman 29. april 2009.
  11. ^ McKenna (1986), s. 60
  12. ^ a b Coppage et al (1986), s. 381
  13. ^ McKenna (1986), s. 23
  14. ^ a b c McKenna (1986), s. 31–33
  15. ^ McKenna (1986), s. 45–47

Litteratur rediger

  • Barrington, T.J. (1976): Discovering Kerry. Its History, Heritage and Topgoraphy. Cork: The Collins Press. ISBN 1-898256-71-3.
  • Cuppage, Judith; Bennett, Isabel; Cotter, Claire; O Rahilly, Celie (1986): Archaeological Survey of the Dingle Peninsula. Ballyferriter: Oidhreacht Chorca Dhuibhne. ISBN 0-906096-06-5.
  • McKenna, Jack (1985): Dingle. Killarney: Mac Publications.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dingle_(Irland)&oldid=23676329»