Tralee
Tralee (Irsk: Trá Lí, tidligere Tráigh Lí) er en by og administrasjonssentrum i grevskapet Kerry i Irland. Den ligger i det sørvestlige hjørnet av Irland. Byen ligger ved eidet til Dinglehalvøya og har mange fasiliteter. Navnet Tralee er avledet fra irsk i betydningen «bredden av elva Lee». Byen ble grunnlagt på 1200-tallet og var hovedsete for jarlene av Desmond. I henhold til folketellingen i 2016 har byen, forstedene innregnet, 23 691 innbyggere.[1] Det gjør Tralee til den 8. største byen og den 14. største urbane befolkningen i Irland.[1]
| Tralee | |||
|---|---|---|---|
| Trá Lí (ga) | |||
 Bygninger i byens gågate | |||
|
| |||
| Land |  Irland | ||
| Provins | Munster | ||
| Grevskap | Kerry | ||
| Status | By (town) | ||
| Befolkning | 23 691 (2016) | ||
| Høyde o.h. | 37 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Tralee Tralee (Irland) | |||
 Tralee 52°16′03″N 9°41′46″V | |||
Tralee er kjent for Rose of Tralee International Festival, som har blitt holdt årlig i august siden 1959.
Historie rediger
Tralee ligger ved sammenløpet av noen små elver og ved siden av myrlendt bakke ved Traleebukten, og ved foten av en eldgammel vei som går sørover over Slieve Mish-fjellene. På dette gamle sporet ligger en stor steinblokk som noen ganger kalt Scotia's Grave, det angivelig gravstedet til datteren av en egyptisk faraos datter.[2] Scotia er en legenadrisk, pseudohistorisk figur som har betydning for opphavet til kongeriket Skottland ved at hun førte med seg en særskilt stein, «Skjebnesteinen» eller Stone of Scone som de skotske kongene ble kronet på.[3]
Anglo-normannere grunnla byen på 1200-tallet, som ble en sete for jarlene av Desmond, som bygde festningen Tralee Castle på midten av 1200-tallet. Det ble ødelagt flere ganger under de ulike krigene i Irland, og til sist ombygd til et herresete. I 1804 ble det forsøkt modernisert, men det ble mislykket og hele strukturen ble revet i 1826.[4] John Fitz-Thomas FitzGerald grunnla klosteret underlagt dominikanerordenen og ble selv gravlagt der i 1260.[5] Middelalderbyen ble brent i 1580 som gjengjeldelse for Desmond-opprørene mot dronning Elizabeth I.
I 1587 Elizabeth I ga Tralee til hærføreren Edward Denny, og det ble anerkjent i 1613 i kongelig charter. Edward var den første i Denny-familien som slo seg ned i Tralee; de okkuperte ikke festningen til jarlene av Desmond før i 1627, men bodde i stedet på Carrignafeela Castle. Edwards sønn var Arthur Denny, og i hans levetid ble byens charter gitt av kong Jakob I av England, som inneholdt retten til å velge to parlamentsmedlemmer.
Arthur Denny giftet seg med Ellen Barry, barnebarnet til Richard Boyle. Sistnevnte hadde mange landtitler i vestlige Kerry og gjorde også krav på eiendom i Tralee. Edward Denny, 4. baronett (1796–1889), var en bemerkelsesverdig utleier på sin tid: i løpet av den store hungersnøden mens andre grunneiere økte leien, opprettholdt han en leie som var tilpasset sine leietakere. Han var også dypt religiøs, skrev salmer og tilhørte en trosretning som ble grunnlagt i Irland i 1831 kalt Plymouth-brødrene, preget av meget strenge forbud.[6]
Den moderne utformingen av Tralee ble opprettet på 1800-tallet. Denny Street, en bred georgiansk gate, ble fullført i 1826 på stedet for det gamle festningen. Et monument til minne om det irske opprøret i 1798, i tillegg til opprørene i 1803, 1848 og 1867, er en statue av en mann med et langt pik eller spyd, som står i Denny Street. Den ble først avduket i 1905, sto der fram til den irske uavhengighetskrigen hvor den i 1921 ble dratt ned fra sokkelen og ødelagt av britiske soldater tilhørende Black and Tans. I juni 1939 ble en erstatning installert, skapt av den anerkjente Dublin-skulptøren Albert Power og avduket av Maud Gonne.[7]
Tralee så mye vold under den irske uavhengighetskrigen og den irske borgerkrigen i 1919–1923. I november 1920 ble Tralee beleiret av Black and Tans som hevn for bortføringen utført av den irske republikanske hæren (IRA) og drap av to menn fra Royal Irish Constabulary (RIC). Tans stengte alle virksomhetene i byen og slapp ikke inn mat på en uke. De brente flere hus og alle virksomheter knyttet til IRA-aktivister. I løpet av uken skjøt de tre lokale mennesker. Begivenhetene forårsaket et stort internasjonalt ramaskrik da pressen rapporterte at det hersket nesten hungersnød i Tralee ved slutten av uken.[8]
I august 1922 under den irske borgerkrigen gjorde irske fristatstropper landgang ved nærliggende Fenit på nordsiden av Traleebukten og tok Tralee fra garnison som var imot den anglo-irske traktat. Ni pro-traktatsoldater og tre anti-traktatsoldater ble drept i kamper i byen før anti-traktatstyrkene trakk seg tilbake. Republikanerne fortsatte en geriljakrig i området rundt. I mars 1923 tok fristatstropper ni IRA-fanger fra fengselet i Tralee og sprengte dem i luften med en landmine ved nærliggende Ballyseedy.[9]
Turisme rediger
Grevskapet Kerry er populært som turistmål. Den vakre kysten med flere bukter og halvøyer og frodig vegetasjon trekker til seg mange av turistene som besøker Irland. Tralee er et godt utgangspunkt for turer til Dinglehalvøya og til den populære turistveien «Ring of Kerry».
Den internasjonale festivalen Tralees rose (Rose of Tralee International Festival) blir holdt årlig. Den har sin inspirasjon fra en ballade fra 1800-tallet med samme navn, «Rose of Tralee»,[10] om en kvinne ved navn Mary som grunnet sin skjønnhet ble kalt for «Tralees rose». Teksten i sangen er kreditert til C. (eller E.) Mordaunt Spencer og musikken til Charles William Glover, men en historie sirkulert i forbindelse med festivalen hevder at sangen ble skrevet av William Pembroke Mulchinock, en velstående protestant, fylt av kjærlighet til Mary O'Connor, en fattig katolsk hushjelp hos hans foreldre.[11]
Festivalen har sin begynnelse i 1957 under karnival med hundeveddeløp da lokale forretningsmenn i en bar kom opp med ideen om festivalen som et middel for å tiltrekke seg flere turister. I 1959 var den et faktum. Opprinnelig var det kun kvinner fra Tralee som var kvalifisert til å delta; på begynnelsen av 1960-tallet ble det utvidet til å omfatte kvinner fra Kerry, og i 1967 ble det utvidet ytterligere til å omfatte alle kvinner av irsk fødsel eller aner.[12]
Referanser rediger
- ^ a b «Sapmap Area – Settlements – Tralee» Arkivert 30. juli 2017 hos Wayback Machine., Census 2016. CSO
- ^ Friel, Maeve (1997): Here Lies: A Guide to Irish Graves, Poolbeg, ISBN 1-85371-713-4; s. 156
- ^ The Stone of Destiny, sacred kingship in the 21st century
- ^ Tralee Castle and Abbey, Kerry Archaeological Magazine, 2(11), oktober 1913, s. 141-150.
- ^ Cutter, William Richard (1910): Genealogical and Family History of Northern New York, Lewis historical publishing Company
- ^ Layton, Josh (28. juni 2020): Who are the Plymouth Brethren?, Coventry Live
- ^ Bhreathnach-Lynch, Sighle (1998): «The Pikeman of Tralee: A Tale of Continuity and Change», History Ireland. 6(2).
- ^ Dorney, John (6. november 2012): «The Siege of Tralee, November 1 – 9, 1920», The Irish Story
- ^ O'Regan, Michael (11. desember 2015): Stories of the revolution: Ballyseedy and the Civil War’s worst atrocity. The Irish Times
- ^ «Rose Of Tralee (the)», Collection of Irish Song Lyrics
- ^ «The Story of the Rose of Tralee», Rose of Tralee. Arkivert fra originalen den 17. juli 2008
- ^ Heffernan, Breda (22. januar 2009): «'Lovely Girl' festival going strong after half a century despite changing times», Irish Independent
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Tralee – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Tralee – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
