Shannon (irsk: Abhainn na Sionainne; an tSionainn; an tSionna)[1] er en elv i Irland som med en lengde 360,5 km[2] er den lengste elven i Irland og de britiske øyer[3][4] Den deler de irske provinsene Munster og Leinster fra provinsen Connacht. Elva deler eller grenser til 13 av de 32 grevskapene på øya. Det begynner i Ciulaghfjellene på et sted kjent som Shannon Pot i grevskapet Fermanagh i Nord-Irland, og ender i nærheten av byen Limerick ved Shannons elvemunning. Langs Shannon ligger sjøene Lough Allen, Lough Ree og Lough Derg. De største sideelvene er Inny, Suck og Brosna.

Shannon
Irlands største elv Shannon,
her sett fra broen Drumsna i Leitrim
LandIrlands flagg Irland
Lengde360,5 km
StartShannon Pot, Glangevlin, Cuilcaghfjellet i Cavan
MunningShannon-estuaret
Kart
Shannon
54°14′05″N 7°55′08″V

Beskrivelse rediger

 
Shannon Pot, den tradisjonelle kilden til elva

Kjent som en viktig vannvei siden antikken, dukket Shannon først opp på kart av den gresk-egyptiske geografen Klaudios Ptolemaios (ca. 100 – ca. 170 e.Kr.). Elven renner generelt sørover fra Shannon Pot i grevskapet Cavan før den svinger vestover og munner ut i Atlanterhavet gjennom den 102,1 km lange Shannon-estuaret.[5] Byen Limerick står på punktet der elvevannet møter sjøvannet i elvemunningen (estuar). Shannon er et tidevann øst for Limerick så langt som til bunnen av vannkraftverket Ardnacrusha.[6] Shannon deler den vestlige delen av Irland (hovedsakelig provinsen Connacht) fra øst og sør (Leinster og det meste av Munster; grevskapet Clare, som ligger vest for Shannon, men en del av provinsen Munster, er det største unntaket.) Elven representerer en stor fysisk barriere mellom øst og vest, med færre enn trettifem kryssingspunkter mellom landsbyen Dowra i nord og Limerick by i sør.

Elvens løp rediger

 
Fortøyninger ved Leitrim er nesten først for navigasjonen på Shannon, ytterligere mil eller så til Battlebridge slutter Lough Allen-kanalen seg til elven. Foto 1981

Etter tradisjon sies det at Shannon har sin kilde i Shannon Pot, et lite basseng i distriktet Derrylahan i skråningen av fjellet Cuilcagh i grevskapet Cavan i republikken Irland, hvorfra den unge elven fremstår som en liten ørretbekk. Undersøkelser har definert et 12,8 km2 umiddelbar nedslagsfelt for potten som dekker bakkene til Cuilcagh. Dette området omfatter innsjøen Garvah Lough i Cavan, 2,2 km mot nordøst, drenert av Pollnaowen.[7] Den går gjennom Shannon Cave, Pollahune i Cavan og Polltullyard og Tullynakeeragh i grevskapet Fermanagh i Nord-Irland. Det høyeste punktet i nedbørfeltet er en kilde ved Tiltinbane på den vestlige enden av Cuilcagh-fjellryggen.[8]

 
Shannonbridge i grevskapet Offaly
 
Utsyn oppstrøms (sørøst) fra Corbally Bridge nord for Limerick. Elven blir ikke sett på som tidevann på dette tidspunktet, men først etter den passerer Limerick by.
 
Shannon ved Limerick, hvor den flyter ut i Shannon-estuaret.

Fra Shannon Pot innbefatter elven en rekke bielver før den fyller opp innsjøen Lough Allen i spissen.[9] Elven renner gjennom eller mellom 11 av Irlands grevskaper, og innbefatter blant andre bielvene Boyle, Inny, Suck, Mulkear og Brosna, før den når Shannons elvemunningen ved Limerick.

Det er blitt oppgitt flere verdier for lengden på Shannon. En tradisjonell verdi er 390 km.[10] En offisiell irsk kilde gir en total lengde på 360,5 km (som er 258,1 km ferskvann og 102,1 km tidevann eller brakkvann).[5][11] Noen irske guider gir nå 344 km.[12][13][14] Noen akademiske kilder beregnet lengden til 280 km,[15] selv om de fleste vil nekte å gi et tall. Årsaken er at det ikke er noen særskilt ende på en elv som munner ut i en elvemunning. Lengden på 344 km er relatert til avstanden mellom Shannon Pot og en linje mellom Kerry Head og Loop Head, den lengste delen av landet. (Den forutsetter også den nåværende skipsruten via Ardnacrusha, som tar 7 km av avstanden.) Avstanden på 280 km avsluttes der Shannon-elvemunningen slutter seg til elvemunningen til elven Fergus, nær Shannon lufthavn. Lengre avstander dukket opp før bruk av moderne oppmålingsinstrumenter.

Med en total lengde på 360,5 km, betyr dette at den er den lengste elven i Irland.[14] At Shannon er den lengste elven i enten Irland eller (det som nå er) Storbritannia var tydeligvis kjent på 1100-tallet, selv om et kart over tiden viste at denne elven renner ut av det sørlige Irland.[3]

Det er noen bielver i Shannons elvebasseng som har overvann som er lengre (fra kilde til munning) enn fra kilden i Shannon Pot på 360,5 km, for eksempel elven Owenmore, total lengde 372 km i grevskapet Cavan[16] og Boyle, total lengde 392,1 km med kilden i grevskapet Mayo.[17]

Shannon er en tradisjonell ferskvannselv for omtrent 45 % av dens totale lengde. Hvis man unntar tidevannsmunningen på 102 km fra dens totale lengde på 360 km, hvis man også unntar innsjøene fra Shannons ferskvannsstrøm på 258 km, da er den utelukkende ferskvannselvet Shannon kun omtrent 161 km lang.

Bortsett fra å være Irlands lengste elv, er Shannon også den desidert største elv i Irland ved dens vannførsel. Den har en langsiktig gjennomsnittlig strømningshastighet på 208,1 m3/s (ved Limerick). Dette er det dobbelte av strømningshastigheten til Irlands nest største elv, elven Corrib (104,8 m3/s.).

Verneområder rediger

Shannon Callows, områder i lavlandet langs elven, er klassifisert som et spesielt viktig verneområde.

Bosetninger rediger

Bosetninger langs elva (går oppover) er blant annet Kilrush, Tarbert, Glin, Foynes, Askeaton, Shannon by, Limerick, Castletroy, Castleconnell, O'Briensbridge, Montpelier, Killaloe, Ballina, Portumna, Banagher, Athlone, Lanesborough, Carrick-on-Shannon, landsbyen Leitrim og Dowra.

Historiske aspekter rediger

 
Elva Shannon ved Clonmacnoise, grevskapet Offaly
 
Shannons elveløp

Elva begynte å renne langs sitt nåværende løp etter slutten av den siste istiden.

Klaudios Ptolemaioss Geographia (100-tallet e.Kr.) beskrev en elv kalt Σηνος (Sēnos), som språkforskere har avledet urindoeuropeisk *sai-/sei-, «å binde», roten til det engelsk ordet sinew,[18] «sene/nerve» og det irske sin,[19] «krage»,[20] noe som antagelig er en henvisning til den lange og slyngede elvemunningen som leder fram til Limerick.[21][22]

Norrøne nordboere, eller vikinger, slo seg ned i regionen på 900-tallet og brukte elven til å markere sin tilstedeværelse og plyndre de rike klostrene langt inne i landet. I 937 havnet nordboerne i Limerick med nordboerne i Dublin ved Lough Ree og ble beseiret. Det var kulminasjonen av en 20 år lang maktkamp.[23][24]

1600-tallet var Shannon av stor strategisk betydning i militære krigføringer i Irland da den dannet en fysisk grense mellom øst og vest i landet. I de irske forbundskrigene 1641–1653 trakk irene seg bak Shannon i 1650 og holdt ut i ytterligere to år mot engelske parlamentariske styrker. Ved å forberede en engelsk bosetting etter Oliver Cromwells erobring av Irland, skal han ha sagt at de gjenværende irske grunneierne ville gå til «Hell or Connacht», med henvisning til deres valg av tvungen migrasjon vestover over elven Shannon, eller å bli drept, og dermed frigjøre østlige jordeiendommer for de innkommende engelske nybyggerne.[25][26]

I Vilhelmskrigen i Irland (1689–1691) trakk jakobittene seg også tilbake bak Shannon etter deres nederlag i slaget ved Boyne i 1690. Athlone og Limerick, byer som hadde kontrollen over broer over elven, ble blodige beleiringer.[27]

Det er bygget flere sluser som gjør mesteparten av elva farbar for mindre båter. Det er forbindelse for båter fra Shannon til Dublin både gjennom Grand Canal og Royal Canal. Det er også forbindelse til elva Erne gjennom Shannon-Erne-kanalen.

I 1980-årene har mye blitt investert i havnekapasitet i utløpet av Shannon. Det er bygget en oljeterminal ved Foynes og en enkel flybensinkai ved Shannon internasjonale flyplass. I 1982 ble det bygget et større anlegg ved Aughinish for videreforedling av bauxitt fraktet fra Vest-Afrika og deretter transport til Canada for videreproduksjon til aluminium. I 1985 åpnet et stort kullkraftverk ved Moneypoint som forsynes med 150 000 tonns lasteskip.

Fiske rediger

Selv om fiskeindustrien i Shannons elvemunningen nå er utarmet, sysselsatte den i sin tid hundrevis av menn langs dens lengde. Ved Limerick brukte fiskere basert på Clancy's Strand en liten trebåt kalt gandelow for å fange laks.[28] Fiskere langs Shannons bielv Abbey brukte et garn og en båttype kjent som en breacaun for å fiske mellom Limerick by og Plassey fram til 1929.[29] I 1929 hadde byggingen av en demning ved Ardnacrusha fått alvorlig innvirkning på lakseoppdrett, og dette, sammen med innføringen av fiskekvoter, hadde på 1950-tallet ført til at laksefisket opphørte.[30] Fritidsfisket pågår imidlertid fortsatt. Lenger ned i Shannons elvemunningen ved Kilrush ble en tradisjonell båt kalt currach brukt til å fange sild samt å fange laks med drivgarn.

Referanser rediger

  1. ^ «River Shannon», Scoilnet.ie
  2. ^ «Primary Seniors – Mountains, Rivers & Lakes», Ordnance Survey Ireland. Arkivert fra originalen den 29. mai 2014.
  3. ^ a b Feeley, Hugh B.; Bruen, Michael; Bullock, Craig; Christie, Mike; Kelly, Fiona; Kelly-Quinn, Mary (2017): ESManage Project: Irish Freshwater Resources and Assessment of Ecosystem Services Provision. Vol. Report No. 207. EPA. s. Section 3.1.2. ISBN 978-1-84095-699-3.
  4. ^ Dobrzynski, Jan (2016): «Introduction», River Severn: From Source to Sea. Amberley Publishing.
  5. ^ a b «Facts», Ordnance Survey Ireland. Arkivert fra originalen den 11. september 2014.
  6. ^ Going through Ardnacrusha (PDF), Inland Waterways News. Inland Waterways Association of Ireland (Summer 2001 – Volume 28 Number 2). Arkivert fra originalen (PDF) den 4. mars 2016.
  7. ^ »Poll nm1»: hole, pit, sink, leak, aperture. The Pocket Oxford Irish Dictionary – Irish-English
  8. ^ Elmer, Philip et al. Springs and Bottled Waters of the World (PDF) Springer, ISBN 3-540-61841-4
  9. ^ The Shannon Guide, Iwai.ie. Arkivert fra originalen den 19. mars 2015.
  10. ^ Chisholm, Hugh, red. (1911): «Shannon», Encyclopædia Britannica. Bind 24 (11. utg.). Cambridge University Press; s. 819–820, se side 819, linje to «...with a length of about 240 m....»
  11. ^ Hav, Institutt for biovitenskap, UiO
  12. ^ Delaney, Ruth (1996): Shell Guide to the River Shannon. Arkivert fra originalen den 3. mars 2016
  13. ^ Cruising on the Shannon, Fodor. Arkivert fra originalen den 8. september 2014.
  14. ^ a b Nature & Scenery, Discover Ireland. Arkivert fra originalen den 20. mai 2013.
  15. ^ Gunn, J. (31. januar 2005): "Source of the River Shannon, Ireland". Environmental Geology. 27 (2): 110–112. doi:10.1007/BF01061681. S2CID 129442165
  16. ^ Joyce, P.W. (1900): «Cavan», Atlas and Cyclopedia of Ireland. Murphy & McCarthy.
  17. ^ Notes on river basins, 3. januar 1872. Arkivert fra originalen den 25. mars 2016
  18. ^ «sinew», Wiktionary.org
  19. ^ «sin», Wiktionary.org
  20. ^ «collar», Wiktionary.org
  21. ^ «Ireland» (PDF), Romaneranames.uk. Arkivert fra originalen (PDF) den 2. april 2019.
  22. ^ Abshire, Corey; Durham, Anthony; Gusev, Dmitri A.; Stafeyev, Sergey K. (2018): «Ptolemy's Britain and Ireland: A New Digital Reconstruction» (PDF), Proceedings of the ICA. International Cartographic Association. 1: 1. Bibcode:2018PrICA...1....1A. doi:10.5194/ica-proc-1-1-2018.
  23. ^ «The Viking Warrior Medal», Twoprovincestriathlon.com 2016
  24. ^ «Ten things about Lough Ree», Discover the Shannon
  25. ^ Butler, William Francis Thomas (1917): Confiscation in Irish history. London: T. Fisher Unwin.
  26. ^ McCarthy, Justin (1903): «To Hell or Cooaught», Ireland and Her Story
  27. ^ Dorney, John (4. mars 2016): «The Easter Rising in Galway, 1916», The Irish Story
  28. ^ McInerney, Jim (2005): The Gandelow: a Shannon Estuary Fishing Boat, A.K. Ilen Company Ltd, ISBN 0-9547915-1-7
  29. ^ Slater, Sharon (1. juli 2012): «The Abbey Fisherman of the Abbey area in Limerick city, Ireland», Limerick's Life.
  30. ^ Tully, Darina: Clare Traditional Boat and Currach Project 2008 (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) den 23. september 2015.

Eksterne lenker rediger

(en) River Shannon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons