Wikipedia

Ben Roethlisberger

amerikansk quaterback

Benjamin Todd Roethlisberger Sr. (/ˈrɒθlɪsbɜːrɡər/; født 2. mars 1982 i Lima i Ohio), kalt Big Ben, er en tidligere amerikansk fotball quarterback som spilte 18 sesonger med Pittsburgh Steelers i National Football League (NFL). Han spilte college football ved Miami University og ble draftet av Steelers i første runde (#11) i NFL Draft i 2004.

Ben Roethlisberger
Nr. 7
Posisjon: quarterback
Informasjon
Født: 2. mars 1982 (42 år)
Fødested: Lima
Høyde: 196 centimeter Vekt: 109 kg
Karriereinformasjon
High School: Findlay (OH)
College: Miami (OH)
NFL Draft: 2004 / 1 / 11
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk per 2021
Pasningsforsøk     8 443
Fullførte pasninger     5 440
Prosentandel     64,4
TD–INT     418–211
Pasningsyards     64 088
Passer rating     93,5
Spillerstatistikk på PFR
Spillerstatistikk på NFL.com

Roethlisberger ble tildelt AP NFL Offensive Rookie of the Year i 2004 og nådde sitt første Pro Bowl i 2007. Han ble den yngste quarterbacken til å vinne et Super Bowl noensinne sammen med Steelers i sin andre sesong da de slo Seattle Seahawks 21–10 i Super Bowl XL, 23 år gammel. Roehtlisberger ledet Steeler til sin andre Super Bowl-tittel på fire sesonger da de slo Arizona Cardinals 27–23 i Super Bowl XLIII etter en kampvinnende touchdownpasning til Santonio Holmes med 35 spillesekunder igjen. Han nådde sitt tredje Super Bowl i Super Bowl XLV, men tapte da 31–25 mot Green Bay Packers.

Roethlisberger var en av de mest effektive pasningsspillerne i NFLs historie. Han er #5 i pasningsyards i NFL, #8 i touchdowns (418) og #5 i fullførte pasninger (5 440). Han har den fjerde høyeste seierprosenten (.710) som en starter i seriespill blant quarterbacks som har startet minst 100 kamper. Han er en av seks quarterbacks i NFLs historie som har vunnet mot minst 31 NFL-lag.[2]

Han er kjent for å bevege seg ut av pocketen med en stil han kaller for "backyard football".[3] I sin barndom var John Elway hans store forbilde, og han har ofte blitt sammenlignet med ham.[4] Roethlisberger bruker trøyenummer 7 til ære for Elway.[5]

Karriere i high school rediger

Roethblisberger var kaptein for Findlay High Schools lag i amerikansk fotball, basketball og baseball. Det var først som senior at han inntok rollen som quarterback, da det var trenerens sønn, Ryan Hite, som holdt stillingen før ham. Roethlisberger spilte isteden som wide receiver, som trener Cliff Hite forklarte under et intervju med Toledo Blade var fordi "My son throwing to Ben was a better combination."[6] I etterkant uttalte Hito til Toledo Blade i anledning hans avgjørelse om å velge sin sønn som quarterback istedenfor Roethlisberger: "I'm a nationally known knucklehead."[6]

Karriere i college rediger

 
Roethlisbergers trøyenummer i college ble pensjonert i 2007 før en Miami-BGSU-kamp. Også avbildet: Bob Hitchens (helt til venstre) og John Pont (nr. 2 fra venstre)

Freshman rediger

Roethlisberger spilte quarterback ved Miami University i Oxford, Ohio. Etter å ha ankommet Miami 2000 ble han designert en «redshirt» i sin første sesong.[7] I 2001 debuterte han mot Michigan hvor han fullførte 18 av 35 pasninger for 193 yards og to touchdowns.[8] Han slo skolerekorden for pasningsyards mot Akron med 399 pasningsyards, hvor 70 av dem kom fra en Hail Mary til Eddie Tillitz som sikret seieren like før kampen var over.[9] Da Miami møtte Bowling Green hadde han to touchdowns og 305 pasningsyards, og slo MAC-rekorden for pasningsyards for en freshman.[10] Under en kamp mot Hawai’i slo han skolens rekorder for forsøk, fullførte pasnings og yards, med 40 av 53 fullførte pasninger for 452 yards.[11] Han avsluttet sitt første år med 3 105 pasningsyards på 241 fullførte pasninger, og 25 touchdownpasninger. [12]

Sophomore rediger

Roethlisberger startet 2002-sesongen den 31. august mot North Carolina, hvor han kastet for 204 yards og satte en personlig rekord med en punt på 59 yards.[13] Han slo MAC-rekorden for flest pasningsyards i ett nederlag mot Northern Illinois den 12. oktober 2002 med 525 pasningsyards og 4 touchdowns.[14] Han ble utpekt til MAC East Special Teams Player of the Week for tre punts som landet innenfor motstanderens 20-yard linje mot Toledo.[15] Han satte skolerekorder med Miami med 3 238 pasningsyards og 271 fullførte pasninger i 2002[12]

Junior rediger

Etter å ha startet sesongen med et nederlag mot Iowa Hawkeyes ledet Roethlisberger Miami RedHawks ubeseiret gjennom sesongen i MAC, 12 seiere på rad og en rangering som #10 i Associated Press sin toppliste, samt en 49–28 seier over Louisville i GMAC Bowl.[16] Ved sesongslutt ledet han sin conference med 343 fullførte pasninger, 4 486 pasningsyards og 37 touchdownpasninger, og satte skolerekorder i alle tre kategoriene.[12] Han ble utpekt til MAC Offensive Player of the Year for 2003-sesongen.[17]

Roethlisbergers trøyenummer #7 ble pensjonert av RedHawks under homecoming lørdag den 13. oktober 2007, da RedHawks møtte Bowling Green. Roethlisberger er den tredje amerikansk fotball-spilleren i universitetets historie hvis trøyenummer har blitt pensjonert, sammen med John Pont og Bob Hitchens. Det var første gang på 34 år at ett nummer hadde blitt pensjonert.[18][19]

  Pasningsspill Løp
Sesong Lag KS Ful For Pst Yds Y/A TD Int For Yds Gj TD
2001 Miami (OH) 12 241 381 63,3 3 105 8,1 21 2 120 189 1,6 3
2002 Miami (OH) 12 271 428 63,3 3 238 7,6 22 11 82 54 0,7 1
2003 Miami (OH) 14 342 495 69,1 4 486 9,1 37 10 67 111 1,7 3
Karriere 38 854 1 304 65,5 % 10 829 8,3 80 23 269 354 1,3 7

Rekorder med Miami Redhawks rediger

Miami University ligger i Oxford, Ohio, og rekordene er fra lagets mediaguide fra 2008.[20]

  • Flest kamper i en sesong med 200+ pasningsyards – 14 (2003; NCAA-rekord)
  • Flest kamper på rad i en sesong med 200+ pasningsyards – 14 (2003; NCAA-rekord)
  • Flest pasningsforsøk, karriere – 1 304 (2001–03)
  • Flest pasningsforsøk, sesong – 495 (2003)
  • Flest fullførte pasninger, karriere – 854 (2001–03)
  • Flest fullførte pasninger, sesong – 342 (2003)
  • Flest fullførte pasninger, én kamp – 41[21]
  • Flest pasningsyards, karriere – 10 829 (2001–03)
  • Flest pasningsyards, sesong – 4 486 (2003)
  • Flest pasningsyards, én kamp – 525
  • Flest touchdownpasninger, karriere – 84 (2001–03)
  • Flest touchdownpasninger, sesong – 37 (2003)
  • Flest touchdownpasninger, én kamp – 5
  • Flest yards på angrep samlet, karriere – 11 075 (2001–03)
  • Flest yards på angrep samlet, sesong – 4 597 (2003)
  • Flest yards på angrep samlet, én kamp – 485
  • Flest kamper med 300+ pasningsyards – 14
  • Flest kamper med 400+ pasningsyards – 4
  • Flest kamper med 4+ touchdownpasninger – 7
  • Høyest prosentandel fullførte pasninger, karriere (min. 300 forsøk) – 65,5 % (2001–03)
  • Høyest prosentandel fullførte pasninger, sesong (min. 100 forsøk) – 69,1 % (2003)

Profesjonell karriere rediger

Målinger før draft
Høyde Vekt 40-yard dash 10-yd split 20-yd split 20-ss 3-cone Vertikalt hopp Stille lengde Wonderlic
1,95 m 109 kg 4,75 s 25
 
Roethlisberger mot Bengals i 2006

Ettersom at ESPN hadde begynt å dekke kamper i MAC på tirsdager og onsdager–dager hvor det ikke var andre kamper på TV–i 2000, var det seere fra hele landet som fikk med seg Roethlisbergers kamper.[22] Etter Miami RedHawks' suksess i 2003 var det forventet at Roethlisberger kom til å bli plukket opp tidlig i draftet. Under GMAC Bowl diskuterte kommentatorene hvorvidt hans ferdigheter kom til å føre til videre suksess i NFL.

Under NFL Combine scoret Roethlisberger 25 på Wonderlic-testen.[23] Roethlisberger var en av spillerne som ble invitert til selve draftet, og var med på programmet Hey Rookie, Welcome to the NFL.[24]

Roethlisberger var en av fire quarterbacks som ble plukket opp i første runde av NFL Draft i 2004, sammen med Philip Rivers, Eli Manning, og J.P. Losman. Etter en byttehandel som involverte Manning og Rivers ble Roethlisberger den høyest draftete quartebracken det året til å spille for laget som draftet ham. Før kommissær Paul Tagliabue annonserte at Roethlisberger hadde blitt valgt ble telefonsamtalen mellom ham og Steelers' hovedtrener Bill Cowher direktesendt av ESPN, som bekreftet lagets pick før det hadde blitt offisielt annonsert.

Roethlisberger, Rivers og Manning har alle blitt utvalgt til Pro Bowl etter å ha blitt starters. Roethlisberger og Manning har begge vunnet to Super Bowls.[25] Trioen har blitt sammenlignet med quarterbackene som ble draftet i 1983, som inkluderte Hall of Famerene Dan Marino, John Elway og Jim Kelly.[26]

2004-sesongen rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2004

Roethlisberger ble valgt som #11 totalt i NFL Draft i 2004 av Pittsburgh Steelers.[27] Den 4. august 2004 signerte han en 6-årig kontrakt til $22,26 millioner i lønn og bonuser, med $17,73 millioner tilgjengelig som insentiver. Han ble presentert som en franchise quarterback av lagets hovedtrener på tiden Bill Cowher.[28]

Han startet nykommersesongen som tredje quarterback på Steelers' depth chart bak veteranene Tommy Maddox og Charlie Batch. Da Batch ble skadet i sesongoppkjøringen tok Roethlisberger over som reserve. Maddox startet i, og vant, sesongåpneren mot Oakland Raiders og startet mot Baltimore Ravens, men etter å ha prestert dårlig og pådratt seg en skade i tredje kvarter fikk Roethlisberger sine første spilleminutter i seriespill i NFL. Til tross for et lite comeback tapte Steelers 30–13 mot Ravens.

I sin debut fullførte Roethlisberger 12 av 20 pasninger for 176 yards og to touchdowns, samt to interceptions. Hans første touchdown i NFL var en 3-yard pasning til Antwaan Randle El, og hans første interception var til Ravens' linebacker Adalius Thomas.[29] Maddox' skade førte til endringer i Steelers' planer for Roethlisberger, som hadde vært å la ham sitte på benken og få noen få spilleminutter for å lære seg lagets system. Istedenfor endte han opp med å starte i lagets tredje kamp mot Miami Dolphins, som endte i en 13–3 seier hvor Roethlisberger fullførte 12 av 22 pasninger for 163 yards, én touchdown og én interception.[30] I en 24–20 seier over Dallas Cowboys fullførte han 21 av 25 pasninger for 193 yards og to touchdowns, og fikk sin første AFC Offensive Player of the Week-tittel.[31][32]

Som nykommer gikk Roethlisberger 13–0 i seriespillet (14–1 inkludert sluttspill) som startende quarterback, og hjalp Steelers å bli det første laget i AFC til ha 15 seiere (2–1 under Maddox (de to første kampene og den siste), 13–0 under Roethlisberger) i seriespillet i en sesong, forbigikk tidligere Steeler Mike Kruczek for beste start av en rookie (6–0) og slo rekorden for flest seiere totalt for en nykommer, tidligere holdt av Chris Chandler og Joe Ferguson.[33] Den 5. januar 2005 ble Roethlisberger enstemmig valgt til NFL Offensive Rookie of the Year av Associated Press, som var første gang på 34 år at en quarterback hadde vunnet tittelen.[34] Han ble også valgt til NFL All-Rookie Team.[35]

Den 31. oktober 2004 hadde han en av sine største kamper da han ledet Steelers til en 34–20 seier over regjerende mestre New England Patriots, som da var ubeseiret i 21 kamper på rad. Han fullførte 18 av 24 pasninger for 196 yards, to touchdowns, og hadde ingen turnovers.[36] I den neste kampen slo Steelers Philadelphia Eagles, som også var ubeseiret i sesongen, 27–3, hvor Roethlisberger fullførte 11 av 18 pasninger for 183 yards, med to touchdowns og én interception.[37]

Bens første kamp på riksdekkende TV var under Sunday Night Football da han ledet Steelers til en 17–16 seier over Jacksonville Jaguars. Han hadde en nesten perfekt kveld hvor han fullførte 14 av 17 pasninger for 226 yards og to touchdowns. Jeff Reeds 37-yard field goal i siste spilleminutt gav Steelers og Roethlisberger sin tiende seier på rad.[38]

To uker senere møtte Roethlisberger New York Giants og første valg i draftet i 2004 Eli Manning Roethlisberger hadde over 300 pasningsyards i en kamp for første gang med 316 fra 18 av 28 pasninger, og scoret en touchdown. En interception kastet av Manning sikret seieren for Pittsburg, 33–30.[39]

I divisjonsrunden av sluttspillet mot New York Jets kastet Roethlisberger to interceptions, hvor én ble returnert for en touchdown og den andre kom med 2:03 igjen av fjerde kvarter, som gjorde klart for et kampvinnende field goal fra Jets' kicker Doug Brien. Brien bommet på sparket og klokken nådde null, som tvingte kampen i overtid. Her ledet Roethlisberger Steelers ned banen og satt opp for ett 33-yard field goal fra Jeff Reed som sikret seieren for Steelers, som nådde sitt fjerde AFC Championship på 10 år.[40]

Den 23. januar 2005 fullførte Roethlisberger 14 av 24 pasninger for 226 yards og to touchdowns mot New England Patriots, men kastet også tre interceptions hvor én ble returnert for en touchdown av Rodney Harrison.[41] Patriots tok seieren 41–27 og gikk videre til å vinne Super Bowl XXXIX.[42]

2005-sesongen: Første Super Bowl-tittel rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2005
 
Roethlisberger signerer autografer under mediadagen for Super Bowl XL

Steelers avsluttet seriespillet i 2005 11–5. Etter å ha sikret en Wild Card-plass i AFC overrasket Steelers med seiere over favorittene Colts og Denver, og eventuelt Cincinnati og Seattle.[43]

I løpet av sesongen gikk Roethlisberger glipp av fire kamper som følge av forskjellige kneskader. Steelers gikk 9–3 med Roethlisberger som quarterback, og 2–2 uten ham. Han ledet ligaen i yards per forsøk med 8,90, og var nummer tre i passer rating bak Peyton Manning og Carson Palmer, med 98,6.[44]

 
Roethlisberger under Super Bowl Parade

Sluttspillet på veien mot Super Bowl begynte med en seier over Cincinnati Bengals—en AFC North-rival som slo Steelers med syv poeng i seriespillet og vant divisjonen—i divisjonsrunden.[45]

Lagets andre borteseier kom den 15. januar mot Indianapolis Colts i divisjonsrunden. Colts var sett på som det beste laget i ligaen, og favoritten til å representere AFC i Super Bowl XL. Roethlisberger kastet for 197 yards og reddet kampen med en takling mot Colts' defensive back Nick Harper etter at Harper plukket opp en ball etter en fumble fra Jerome Bettis med under 2 minutter igjen i kampen. Pittsburgh ledet tidlig, og overlevde et comeback fra Colts for en 21–18 seier. Roethlisbergers takling på Harper, som i etterkant har blitt kalt for "The Tackle II" eller "THe Immaculate Redemption", ble sammenlignet med "Immaculate Reception" i 1972.[46]

Den 22. januar 2006 slo Steelers Denver Broncos i AFC Championship 34–17, og nådde med det Super Bowl XL. Roethlisberger fullførte 21 av 29 pasninger for 275 yards, med to touchdownpasninger, og sikret seieren med en egen touchdown på løp.[47]

Pittsburgh Steelers vant Super Bowl XL 21–10 over Seattle Seahawks i Detroit 5. februar 2006.[48] Roethlisberger hadde en av sin karrieres dårligste pasningskamper, med kun 9 av 21 fullførte pasninger for 123 yards og to interceptions; hans passer rating på 22,6 var den laveste i SUper Bowls historie av en vinnende quarterback. Roethlisberger ble, 23 år gammel, den yngste quarterbacken til å vinne Super Bowl, en rekord som tidligere tilhørte New England Patriots' Tom Brady.[49]

2006-sesongen rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2006

Etter å ha blitt hardt skadet i en motorsykkelulykke under offseason gikk Roethlisberger glipp av åpningskampen av 2006-sesongen etter en appendektomi den 3. september.[50] Reserven Charlie Batch startet og ledet Steelers til seier mot Miami Dolphins. Roethlisberger startet den neste kampen mot Jacksonville Jaguars under Monday Night Football. Hans tilbakekomst var relativt skuffende, da han kastet to interceptions og ingen touchdowns i et 9–0 nederlag.[51] I uke 3 fullførte Roethlisberger under halvparten av pasningene sine, og kastet tre interceptions og ingen touchdowns i et 28–20 tap mot Cincinnati Bengals.[52]

 
Roethlisberger mot Kansas City Chiefs i 2006

Roethlisberger så sterk ut i første halvdel av en kamp mot San Diego Chargers i uke 5 under Sunday Night Football, men endte opp med å kaste to avgjørende interceptions i andre halvdel som førte til en 23–13 seier for Chargers.[53] I uke 6 mot Kansas City Chiefs hadde Roethlisberger sin første store kamp, hvor han fullførte 16 av 19 pasninger for 238 yards og to touchdowns da de knuste CHiefs 45–7.[54] Suksessen fortsatte neste uke mot Atlanta Falcons, hvor Roethlisberger fullførte 16 av 22 for 237 yards og tre touchdowns.[55] Etter en kontroversiell takling fra Falcons' defensive end Patrick Kerney i tredje kvarter—som viste seg å forårsake en hjernerystelse—ble Roethlisberger hjulpet av banen. Han ble erstattet av Charlie Batch, og Steelers tapte kampen 41–38 på overtid.[56]

Mot Oakland Raiders den 29. oktober kastet Roethlisberger fire interceptions i et 20–13 nederlag.[57] Dette var hans femte nederlag så langt i sesongen—to flere enn han hadde i sine to første sesonger som starter kombinert—med totalt 11 interceptions til seks touchdowns. I en omkamp av AFC Championships i uke 9 mot Denver Broncos satte Roethlisberger en ny karriererekord med 433 yards, men var ansvarlig for tre av Steelers' seks turnovers i en kamp laget tapte 31–20.[58] Uken etter sikret Steelers en seier på hjemmebane mot New Orleans Saints, 38–31, hvor Roethlisberger hadde 265 pasningsyards og tre touchdowns.[59]

 
Roethlisberger med reserven Brian St. Pierre under en kamp mot Cincinnati Bengals i 2006

I uke 11 ledet Roethlisberger et comeback på 21 poeng mot Cleveland Browns til en 24–20 seier etter å selv ha kastet tre interceptions i første halvdel. Han avsluttet kampen med 224 yards og to touchdowns i fjerde kvarter.[60] I uken etter ble Steelers knust 27–0 av Baltimore Ravens Roethlisberger fullførte 21 av 41 pasninger for 214 yards og to interceptions, og ble sacked ni ganger, inkludert en sack fra Ravens' linebacker Bart Scott som tok Roethlisberger ut av kampen en kort periode. Han hadde også en fumble i andre halvdels om ble returnert for en touchdown av Ravens.[61]

Pittsburgh holdt håpet om å nå sluttspillet i live i uke 14 med en 27–7 seier over Browns, hvor Roethlisberger gikk 11 av 21 for 225 yards med én touchdown, og hadde også en touchdown på løp.[62] I uke 16 ble Pittsburgh eliminert fra sluttspillsjansen av Baltimore, som vant kampen 31–7. Roethlisberger kastet to interceptions og kun 156 yards.[63]

Sesongen ble avsluttet med en 23–17 seier over Cincinnati Bengals på overtid i det som skulle bli Bill Cowhers siste kamp som lagets hovedtrener. Roethlisberger fullførte 19 av 28 pasninger for 280 yards, én touchdown og én interception. Seieren ble sikret med en pasning til nykommeren Santonio Holmes, som løp de resterende 67 yards for kampens siste touchdown.[64] Dette nederlaget ødela også Bengals' sjanser på å nå sluttspillet.

2007-sesongen rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2007

I sesongåpningen mot Cleveland Browns hadde Roethlisberger fire touchdownpasninger i en kamp for første gang i sin NFL-karriere, da han leedet Steelers til seier i Mike Tomlins første kamp som hovedtrener.[65] I sesongens første nederlag mot Arizona Cardinals kastet Roethlisberger to interceptions; en gang i red zone og igjen etter ett desperat pasningsforsøk med seks sekunder igjen av spilletid.[66]

 
Roethlisberger i en throwback-trøye under lagets 500. seier

I uke 9 mot Baltimore Ravens under Monday Night Football satte Roethlisberger en personlig rekord med fem touchdownpasninger, som også tangerte lagrekorden holdt av Terry Bradshaw og Mark Malone. Alle touchdownpasningene kom i første halvdel, som det kun var Tom Brady som også gjorde i 2007-sesongen, og som kun hadde skjedd fem ganger siden sammenslåingen av AFL og NFL i 1970. Han hadde også en perfekt passer rating på 158,3.[67] I uke 10 ble Roethlisberger utpekt til AFC Offensive Player of the Week etter kampen mot rivalene Cleveland Browns, hvor han hadde 278 pasningsyards, to touchdowns og én interception i en 31–28 seier.[68][69]

Mot Miami Dolphins i uke 12 satte Roethlisberger en ny lagrekord da han fullførte 85,7 % av pasningene sine (18 av 21) i en 3–0 seier.[70] Kampen hadde blitt utsatt med 30 minutter på grunn av lyn og nedbør som hadde ført til at det relativt nye underlaget på banen hadde begynt å gi etter. Etter en punt endte ballen opp sittende fast i bakken da den kom ned. De tre poengene kom fra et field goal i fjerde kvarter.[71]

Roethlisberger kastet sin sesongs 29. touchdownpasning i uke 15 mot Jacksonville Jaguars, og slo med det lagrekorden for touchdownpasninger i én sesong som tidligere tilhørte Bradshaw.[72] Under Thursday Night Football mot St. Louis Rams i uke 16 ble Roethlisberger den første quarterbacken i NFLs historie til å perfekt passer rating (158,3) i to kamper i samme seriespill, da han fullførte16 av 20 pasninger for 261 yards og tre touchdowns. Det var hans tredje kamp med perfekt passer rating i løpet av sin karriere, og tangerte Peyton Manning for flest slike kamper i NFLs historie.[73] Han vant sesongens andre AFC Offensive Player of the Week-tittel.[74]

Ved sesongslutt ble Roethlisberger valgt til sitt første Pro Bowl sammen med fem andre Steelers.[75] Han var nummer 3 i touchdownpasninger i NFL med 32, bak Tony Romo og Tom Brady, og nummer to i passer rating med 104,1 bak Brady.[76] Han satte også en sesongrekord for Seelers med 32 touchdownpasninger.[77]

Sluttspillet varte ikke lenge for Steelers da de tapte mot Jaguars i Wild Card-runden, 31–29. I nederlaget kastet Roethlisberger for 337 yards, two touchdowns og tre interceptions.[78] I avstemningen for Comeback Player of the Year ble Roethlisberger plassert som nummer tre, bak Patriots' Randy Moss og Dallas Cowboys' Greg Ellis, som vant tittelen.[79] Roethlisberger spilte i sitt første Pro Bowl i Hawaii.[80]

2008-sesongen: Andre Super Bowl-tittel rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2008
 
Roethlisberger før en kamp i 2008

Den 4. mars 2008 signerte Roethlisberger en 8-årig kontrakt med Steelers verdt $102 millioner.[81] Roethlisberger hadde to år igjen på kontrakten han signerte etter han ble draftet. Han har sagt at han ønsker å pensjonere seg som en Steeler.[82]

Mot Houston Texans i uke 1 fullførte Roethlisberger 13 av 14 pasninger for en karriererkord på 92,9 % fullførte pasninger (minimum 10 forsøk), og avsluttet med 137 pasningsyards og to touchdownpasninger i en 38–17 seier. Byron Leftwich tok over i fjerde kvarter da Roethlisberger ble plassert på benken med en skulderskade.[83] Uken etter, mot Cleveland Browns, tok han imot sin første pasning: et tap på syv yards på en pasning fra seg selv som ble blokkert i andre kvarter.[84] Han avsluttet ikke en kamp mot Philadelphia Eagles i uke 3 etter å ha skadet kastehånden sin i fjerde kvarter. I kampen ble han sacked åtte ganger, hadde to fumbles, kastet én interception, og gav opp en safety.[85][86] I uke 5 satte Roethlisberger en personlig karriererekord med 239 yards i første halvdel mot Jacksonville Jaguars, og sikret en seier 26–21.[87] Han ble utpekt til både AFC Offensive Player of the Week og FedEx Air Player of the Week for sine prestasjoner i kampen.[88]

Roethlisberger hadde en av sin karrieres dårligste kamper da Steelers vant 23–6 mot Washington Redskins i uke 9, med sitt dårligste resultat noensinne i passer rating (15,1), fullførte pasninger (5), pasningsyards (50), yards per forsøk (2,94) og prosentandel fullførte pasninger (29,4 %).[89]

 
Roethlisberger under en Monday Night Football-kamp i 2008

Mot Dallas Cowboys i uke 14 fikk Roethlisberger sin 49. seier som startende quarterback, og slo rekorden for flest seiere av en quarterback i sine fem første sesonger.[90] Steelers sikret divisjonstittelen med en seier over Ravens i uke 15,[91] og etter ett tap mot Tennessee Titans uken etter sikret de andre seed i sluttspillet. I divisjonsrunden slo de San Diego Chargers, og Baltimore Ravens i AFC Championships på veien til Super Bowl.[92][93]

Steelers møtte Arizona Cardinals i Super Bowl XLIII, hvor Roethlisberger ledet laget til en av de mer dramatiske seierne i Super Bowls historie. På sine to første drives hadde Roethlisberger 122 pasningsyard på syv av åtte pasningsforsøk, én under totalen hans fra sitt første Super Bowl som en starter. Steelers ledet 17–7 til halftime, og økte ledelsen til 20–7 før Arizona begynte et comeback. Med 2:30 igjen på klokken lå Steelers under for første gang i kampen, 23–20, før Roethlisberger ledet Steelers 88 yards ned banen på 8 plays, hvor 73 yards kom fra pasninger til kampens MVP Santonio Holmes, inkludert en 6-yard touchdownpasning som sikret seieren med 35 sekunder igjen av kampen.[94][95] Totalt fullførte Roethlisberger 21 av 30 pasninger for 256 yards, én touchdown og én interception, med en passer rating på 93,2.

2009-sesongen rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2009
 
Roethlisberger i 2009

I uke 3 mot Cincinnati Bengals dominerte Steelers første halvdel og ledet 20–9 på vei inn i fjerde kvarter, før Bengals tok ledelsen med 14 sekunder igjen av kampen. Roethlisbergers forsøk på en Hail Mary-pasning var mislykket, og han fikk sitt første NFL-nederlag i delstaten Ohio, som han før var 11–0 i.[96] Mot Kansas City Chiefs hadde Roethlisberger 398 pasningsyards og tre touchdowns før han måtte forlate kampen etter å ha fått et kne i hodet under et play.[97][98] Skaden gav Roethlisberger den fjerde hjernerystelsen i løpet av hans karriere i NFL.[99] Roethlisberger spilte ikke i nederlaget mot Baltimore i uke 12, men startet mot Oakland Raiders uken etter, som endte opp med å bli det femte nederlaget i sesongen hvor Steelers hadde ledelsen i fjerde kvarter.[100]

Roethlisberger fikk sitt første tap mot Cleveland i uke 14 etter å ha vunnet de ti første møtene. Det var også første gang han tapte fire kamper hvor han startet på rad.[101]

I uke 15 mot Green Bay Packers slo Roethlisberger flere lagrekorder og brøt lagets nederlagsrekke på fem kamper. Hans første pasning var en 60-yard touchdownpasning til Mike Wallace, og hans siste var en kampvinnende 19-yard touchdownpasning til Wallace. Han hadde totalt 503 pasningsyards, 3 touchdowns og ingen turnovers. Han slo Terry Bradshaws rekord for pasningsyards i én sesong på 3 724, og satte en ny rekord for flest fullførte pasninger i en sesong med 302.[102] Roethlisberger ble utpekt til AFC Player of the Week for femte gang i sin karriere.[103]

I uke 16 ble Roethlisberger den første quarterbacken i lagets historie til å ha over 4 000 pasningsyards i én sesong, da han kastet for 259 yards mot Baltimore Ravens.[104]

Roethlisberger avsluttet sesongen med 4 328 pasningsyards og 26 touchdownpasninger.[105] Han gikk 9–6 som starter og hadde sin andre sesong med en passer rating over 100, på 100,5. Han ble sacked 50 ganger i 2009. Til tross for å ha avsluttet sesongen med tre seiere på rad nådde ikke Steelers sluttspillet etter tiebreakers. Roethlisberger ble stemt til lagets MVP for første gang i sin karriere,[106] og ble valgt til førstevalg til Pro Bowl, men måtte avslå for å hvile skulderen han hadde skadet i kampen mot Miami.[107]

2010-sesongen: Tredje Super Bowl rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2010

Etter å ha vært suspendert i sesongens frie første kamper for brudd på NFLs policy om spilleroppførsel returnerte Roethlisberger til Steelers under lagets bye-uke i uke 5. I uke 6 spilte han sin første kamp for sesongen mot Cleveland Browns hvor han fullførte 16 av 27 pasninger for 258 yards, 3 touchdowns og 1 interception.[108]

I kampen mot Miami Dolphins i uke 7 var Roethlisberger midtpunktet i en kontrovers da han løp inn en touchdown med 2:37 igjen av kampen. Dommerne på banen dømte en touchdown, men etter å ha undersøkt scoringen grundinger viste det seg at Roethlisberger hadde mistet ballen før han nådde Miamis end zone. Ettersom at det ikke var mulig å finne ut hvem som hadde plukket opp ballen etter Roethlisbergers fumble fikk Pittsburgh ballen, som resulterte i at Steelers sikret seieren med et field goal. I etterkant sa Roethlisberger "Just a bizarre kind of play. You hate to win it that way, but you'll take a win."[109][110]

I sin 90. kamp i seriespillet nådde Roethlisberger 20 000 pasningsyards totalt i ett nederlag mot New Orleans Saints i uke 8.[111][112] I ett 39–26 tap mot New England Patriots i uke 10 hadde Roethlisberger 387 pasningsyards, det høyeste han oppnådde i sesongen, og 3 touchdowns samt en interception som ble returnert for en touchdown og fem sacks.[113]

I sin første seier mot Oakland Raiders i uke 11 hadde Roethlisberger 275 pasningsyards og tre touchdowns, og løp for en personlig rekord på 55 yards og en touchdown.[114]. Mens han feiret en touchdownpasning i andre kvarter ble Roethlisberger slått i fjeset av Raiders' defensive lineman Richard Seymour, som ble diskvalifisert fra kampen.[115] Det var usikkert om Roethlisberger kom til å stille til start for Sunday Night Football-kampen mot Baltimore Ravens på grunn av en skadet fot, men han endte opp med å være lagets starter og knakk nesen tidlig etter en takling fra Haloti Ngata. Han spilte ut kampen og sikret en seier, 13–10, med en touchdownpasning til Isaac Redman med 2:51 igjen av kampen.[116]

Steelers sikret divisjonstittelen og andre seed fra AFC i sluttpsillet med en 41–9 seier over Cleveland Browns i uke 17. I kampen hadde Roethlisberger 280 pasningsyards og to touchdowns, og ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week.[117][118] Han avsluttet sesongen 9–3 som startende quarterback i 12 kamper, med 3 200 pasningsyards, 17 touchdowns, og fem interceptions, det laveste i sin karriere.[119]

I divisjonsrunden, mot Baltimore Ravens, lå Steelers under 21–7 i tredje kvarter før Roethlisberger utlignet til 21 med touchdownpasninger til Heath Miller og Hines Ward. Med to minutter igjen av kampen lå lagene uavgjort 24–24, før Roethlisberger kastet en 58-yards pasning på 3rd & 19 til Antonio Brown, som la opp for en touchdown på løp av Rashard Mendenhall. Roethlisberger avsluttet kampen med 19 av 32 pasninger for 226 yards og 2 touchdownpasninger.[120]

Steelers bygde opp en ledelse på 24–0 mot New York Jets i AFC Championships, før Jets scoret 19 poeng på rad. En 14-yard touchdownpasning til Antonio Brown sikret derimot seieren for Steelers, og sendte laget til sitt tredje Super Bowl på seks sesonger. Roethlisberger fullførte 10 av 19 pasninger for 133 yards, hans laveste i sesongen, og to interceptions.[121]

I Super Bowl XLV møtte Steelers Green Bay Packers. Steelers lå under 21–3 i andre kvarter, men innen tredje kvarter hadde Steelers utlignet til 21–17. I fjerde kvarter lå Packers 11 poeng foran, 28–17, før Roethlisberger kastet en 25-yard touchdown til Mike Wallace, og deretter sikret to poeng etter touchdown med en lateral til Antwaan Randle El, som utlignet til 28–25. Med 1:59 igjen av kampen og en stilling på 31–25 tok Steelers over ballen på sin egen 13-yard linje, men Roethlisberger klarte ikke å nå Packers' end zone, og endte opp med sitt første nederlag i Super Bowl. Han fullførte kampen med 25 av 40 pasninger for 263 yards, 2 touchdowns og 2 interceptions. Etterpå sa Roethlisberger "I feel like I let the city of Pittsburgh down, the fans, my coaches and my teammates, and it's not a good feeling."[122] Roethlisberger ble rangert som #41 på NFL Top 100 Players of 2011.[123]

2011-sesongen rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2011
 
Roethlisberger i januar 2012

I uke 1, mot Baltimore Ravens, satte Roethlisberger to personlige karriererekorder for flest turnovers (5) og største poengforskjell i ett nederlag (28), i sitt første tap mot Ravens siden 2006.[124] I uke 2 ble han den fjerde quarterbacken til å nå 70 seiere i sine første 100 kamper som starter da han kastet 298 yards mot Seattle Seahawks. Han skadet sitt høyre kne i andre kvarter, men gikk bare glipp av to plays før han var tilbake på banen.[125]

I en 23–20 seier i uke 3 mot Indianapolis Colts kastet Roethlisberger for 171 yards i første kvarter, en personlig rekord, hadde tre turnovers i andre kvarter, før så å lede sitt 20. comeback i fjerde quarter med Steelers, og forbigikk Terry Bradshaw for flest i Steelers' historie.[126] I uke 5 mot Tennessee Titans kastet Roethlisberger fem touchdownpasninger i én kamp for andre gang i sin karriere, og fikk sin syvende AFC Offensive Player of the Week-tittel.[127] I uke 7 mot Arizona Cardinals satte Roethlisberger en ny lagrekord for lengste pasning med en touchdownpasning på 95 yards til Mike Wallace. Han avsluttet kampen med 361 yards og 3 touchdowns, i sin første seier over Cardinals i en kamp i seriespill.[128] Etter å ha slått Tom Bradys Patriots for første gang på syv år i uke 8, hvor Roethlisberger fullførte 36 av 50 pasninger for 365 yards og 2 touchdowns,[129] ble han utpekt til AFC Offensive Player of the Week for åttende gang i løpet av sin karriere.[130] Roethlisbergers karriererekord på 18 kamper på rad med over 200 pasningsyards ble avsluttet i uke 12 mot Kansas City Chiefs, hvor han avsluttet kampen med 193.[131] I uke 13 mot Cincinnati gikk Roethlisberger forbi Terry Bradshaw i Steelers' rekordbok i to kategorier, først for antall ganger sacked og deretter for flest fullførte pasningsforsøk.[132]

I andre kvarter mot Cleveland Browns i uke 14 skadet Roethlisberger foten sin i en sack og ble tatt av banen. Han kom tilbake i andre halvdel og spilte ut kampen til tross for at han haltet på den skadde foten. Steelers vant kampen 14–3, og Roethlisberger avsluttet kampen med 280 yards på 21 forsøk, en personlig rekord på 13,33 YPF (min. 15 forsøk).[133] Roethlisberger kommenterte senere at "It was one of the most painful things I ever felt. It felt like the middle of my leg was just, cracked ... it felt like my foot was outside of my leg."[134] I uke 15 mot San Francisco var det klart at Roethlisberger, som stilte til start, fremdeles var påvirket av skaden da han haltet mellom plays. Han avsluttet kampen uten touchdowns, men med 330 pasningsyards og tre interceptions.[135] Roethlisberger spilte ikke i uke 16 mot St. Louis Rams, da Steelers heller valgt å starte med reserven Charlie Batch.[136]

Roethlisberger stilte igjen til start i sesongavslutning mot Cleveland Browns i uke 17, en avgjørelse som ble tatt da Steelers fremdeles hadde en sjanse til å sikre divisjonstittelen med en seier dersom Baltimore tapte sin kamp. Han fullførte 23 av 40 pasninger for 221 yards, uten noen touchdowns eller interceptions. Baltimore vant sin siste kamp, og derfor divisjonstittelen, og Steelers endte opp med femte seed i sluttspillet.[137]

 
Roethlisberger i 2012

I Wild Card-runden mot Denver Broncos lå Steelers under 20–6 etter første halvdel, men utlignet til 23–23 ved slutt av ordinær spilletid. Kampen gikk til overtid, hvor Tim Tebow kastet en touchdownpasning til Demaryius Thomas på 80 yards som avsluttet kampen etter kun ett play. Roethlisberger fullførte 22 av 40 pasninger for 289 yards, 1 touchdown og 1 interception.[138] Han ble utvalgt til Pro Bowl,[139] og rangert som #30 på NFL Top 100 Players of 2012.[140]

2012-sesongen rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2012
 
Roethlisberger i 2013

Roethlisberger kastet for 3 265 yards og 26 touchdowns over 13 kamper i 2012-sesongen, som Steelers avsluttet 8–8. En av hans beste kamper i sesongen var mot Oakland Raiders i uke 3, som Steelers tapte 34–31, da han hadde 284 pasningsyards og fire touchdowns.[141] Roethlisberger hadde 384 pasningsyards og fire touchdowns i kampen.[142] Han var ute med skade i tre kamper, hvor han ble erstatte med Byron Leftwich, som gikk 0–1, og Charlie Batch, som gikk 1–1. Det var den første gange siden 2009 at Steelers ikke nådde sluttspillet, og siden 2006 at de ikke avsluttet sesongen med et positivt resultat.[143] Han ble rangert som #61 på NFL Top 100 Players of 2013.[144]

2013-sesongen rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2013

I 2013-sesongen, som Steelers avsluttet 8–8 for andre år på rad, kastet Roethlisberger for 4 261 yards og 28 touchdowns over 16 kamper.[145][146] I en 37–27 seier over Detroit Lions i uke 11 hadde han 367 pasningsyards og fire touchdowns, som sikret ham AFC Offensive Player of the Week-tittelen.[147][148] De gikk glipp av sluttspillet etter at San Diego Chargers slo Kansas City Chiefs 27–24 etter overtid i uke 17. Dette var første gang siden 1999 at Steelers gikk glipp av sluttspillet to år på rad, og den første gangen under hovedtrener Mike Tomlin.[149] Han ble rangert som #31 på NFL Top 100 Players of 2014.[150]

2014-sesongen rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2014

Roethlisberger startet 2014-sesongen 4–3 i de syv første kampene. Han hadde i snitt 265,4 yards per kamp, med ti touchdowns og tre interceptions.[151] Han satte personlige rekorder med 522 pasningsyards og seks touchdowns den 26. oktober 2014, da Steelers slo Indianapolis Colts 51–34.[152] Seieren gjorde han også til den fjerde quarterbacken i NFLs historie til å vinne 100 kamper i sine første 150 som starter.[153] Han ble også den første quarterbacken i NFL til å ha to kamper med over 500 pasningsyards. Roethlisberger ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week for sine prestasjoner mot Colts.[154] Han vant tittelen igjen, for andre uke på rad, da Steelers slo Baltimore Ravens uken etter 43–23. Roethlisberger hadde 340 pasningsyards og seks touchdownpasninger.[155][156]

I uke 15 mot Atlanta Falcons fullførte Roethlisberger 27 av 35 pasninger for 360 yards i en 27–20 seier. Seieren gjorde Roethlisberger til den sjette quarterbacken i NFLs historie til å ha vunnet mot minst 31 lag, sammen med Tom Brady, Drew Brees, Kerry Collins, Brett Favre og Peyton Manning; i likhet med Brady var Roethlisberger den eneste som kun hadde spilt for ett lag, og hadde derfor aldri vunnet mot Steelers. Steelers tapte 41–38 i den eneste andre kampen Roethlisberger hadde spilt mot Atlanta, i 2006, da han var suspendert da Steelers vant 15–9 over Atlanta etter overtid i 2010.[2]

I løpet av 2014 satte Roethlisberger personlige rekorder i pasningsyards (4 952), prosentandel fullførte pasninger (67,1 %), fullførte pasninger (408) og pasningsforsøk (608). Han tangerte også sin personlige rekord for touchdownpasninger med 32, og hadde sin nest høyeste passer rating noensinne på 103,3. Drew Brees hadde også 4 952 pasningsyards i sesongen, men Roethlisberger hadde færre pasninger.[157][158]

Steelers avsluttet seriespillet 11–5 og vant divisjonstittelen i AFC North. De tapte mot 30–17 mot Baltimore Ravens i Wild Card-runden av sluttspillet.[159] Han ble utpekt til sitt tredje Pro Bowl,[160] og rangert som #26 på NFL Top 100 Players of 2015.[161]

2015-sesongen rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2015
 
Roethlisberger i 2015

Den 13. mars signerte Roethlisberger en fem-årig kontraktforlengelse med Steelers.[162] Steelers startet sesongen med et 28–21 tap mot New England Patriots under Thursday Night Football hvor Roethlisberger kastet 26 av 38 for 351 yards, én touchdown og én interception.[163] De neste to kampene skulle gå bedre, med seier mot San Francisco 49ers og St. Louis Rams.[164][165] I seieren (43–18) mot 49ers hadde Roethlisberger 369 pasningsyards og tre touchdowns, og ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week.[166] I kampen mot St. Louis Rams den 27. september pådro Roethlisberger en MCL-skade som førte til at Michael Vick og Landry Jones tok over posisjonen i de neste fire kampene, som endte 2–2.[167][168]

Roethlisberger pådro seg nok en skade mot Oakland Raiders den 8. november 2015, da i sin venstre fot.[169] På grunn av skaden stilte han ikke til start for kampen mot Cleveland Browns uken etter, men ble ikke plassert på skadelisten.[170] Tidlig i første kvarter pådro reserven Landry Jones seg en ankelskade, som resulterte i at Roethlisberger måtte spille. Han kastet for 379 yards og tre touchdowns i seieren, og ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week.[171]

Med et seriespillresultat på 10–6 sikret Steelers en plass i sluttspillet, og endte opp på andreplass i AFC North bak Cincinnati Bengals. I Wild Card-runden slo de Bengals 18–16, men tapte mot Denver Broncos, som gikk videre til å vinne Super Bowl, 23–16 i divisjonsrunden.[172][173] Roethlisberger ble utvalgt til sitt fjerde Pro Bowl, og rangert som #21 på NFL Top 100 Players of 2016.[174][175]

2016-sesongen rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2016

Roethlisberger startet 2016-sesongen 2–1 i de tre første kampene, med seks touchdowns, fire interceptions, og i snitt 272 yards per kamp.[176] Han hadde to kamper på rad med minst 300 pasningsyards mot Kansas City Chiefs og New York Jets i uke 4 og 5, med kombinert ni touchdownpasninger.[177][178] Han ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week etter kampen mot Chiefs.[179] Uken etter mot Miami Dolphins forlot Roethlisberger kampen med en kneskade. Han måtte opereres, og gikk derfor glipp av kampen neste uke mot New England Patriots.[180] Steelers nådde sluttspillet, og vant AFC North med ett seriespillresultat på 11–5.[181] Laget slo Dolphins 30–12 i Wild Card-runden, og Chiefs 18–16 i divisjonsrunden.[182][183] I AFC Championships tapte de derimot 36–17 mot Patriots. Roethlisberger hadde 314 pasningsyards, én touchdown og én interception i nederlaget.[184]

Roethlisberger ble utvalgt til sitt tredje Pro Bowl på rad, og femte totalt, den 20. desember 2016,[185] og ble rangert som #22 på NFL Top 100 Players of 2017, én plass lavere enn året før.[186]

2017-sesongen rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2017

Den 8. oktober, i en kamp mot Jacksonville Jaguars, satte Roethlisberger en karriererekord med fem interceptions i et 30–9 nederlag.[187] Den 16. november nådde Roethlisberger 4 000 fullførte pasninger med en 3-yard pasning til tight end Jesse James i en 40–17 seier over Tennessee Titans.[188][189] Den 4. desember ble Roethlisberger den åttende quarterbacken til å nå 50 000 pasningsyards under en kamp mot Cincinnati Bengals.[190] Under en Sunday Night Football-kamp mot Baltimore Ravens i uke 14 satte han to personlige rekorder, for fullførte pasninger (44) og pasnigsforsøk (66), og hadde 506 pasningsyards og to touchdowns, som også gjorde ham til den første spilleren i NFLs historie til å ha tre kamper med over 500 pasningsyards. Steelers vant kampen 39–38, og sikret både divisjonstittelen og en tur til sluttspillet.[191] De 44 fullførte pasninger var også en NFL-rekord for flest fullførte pasninger i en kamp som ikke gikk til overtid, og var nummer to bak Drew Bledsoes 45 fullførte pasninger i 1994.[192] Han ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week for uke 14.[193]

Den 19. desember 2017 ble Roethlisberger utpekt til Pro Bowl, sitt fjerde på rad og sjette totalt.[194]

Steelers avsluttet 2017-sesongen 13–3 og vant divisjonstittelen.[195] I divisjonsrunden, møtte de Jaguars. Selv om Jaguars' forsvar var det beste i ligaen i 2017 fullførte Roethlisberger kampen med personlige sluttspillrekorder på 469 pasningsyards, fem touchdowns og én interception, men Steelers tapte 42–45.[196] Andre spillere i NFL rangerte Roethlisberger som #18 i ligaen på NFL Top 100 Players of 2018.[197]

2018-sesongen rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2018

Roethlisberger startet 2018-sesongen med 335 pasningsyards, én touchdown go tre interceptions i en kamp som endte uavgjort, 21–21 mot Cleveland Browns.[198] I ett 42–37 tap mot Kansas City Chiefs hadde Roethlisberger 452 pasningsyards, tre touchdowns og én touchdown på løp.[199] Han ble den tredje spilleren siden 1950 med minst 450 pasningsyards, tre touchdownspasninger og én touchdown på løp i samme kamp.[200] Han passerte da John Elway (og Philip Rivers i uke 4) for 7. flest pasningsyards i NFLs historie.[201] Uken etter fullførte Roethlisberger 79 % av pasningsforsøkene sine for 353 yards og tre touchdowns i en 30–27 seier over Tampa Bay Buccaneers, som tjente ham tittelen som AFC Offensive Player of the Week.[202] Mot Carolina Panthers i uke 10 under Thursday Night Football fullførte Roethlisberger 22 av 25 pasninger for 328 yards og fem touchdowns, og hadde perfekt passer rating for fjerde gang i sin karriere, en ny NFL-rekord.[203] Han vant sin andre AFC Offensive Player of the Week-tittel i sesongen i uke 10.[204] I et tap mot Denver Broncos i uke 12 hadde han 462 pasningsyards, flest i sesongen for ham, én touchdown og to interceptions.[205]

Roethlisberger ledet ligaen i pasningsyards (5 129) for andre gang i sin karriere.[206] Han ledet også ligaen i fullførte pasninger (452), pasningsforsøk (675) og interceptions (16). Hans 5 129 pasningsyards og 34 touchdownpasninger knuste Steelers' tidligere sesongrekorder.[207] Med et seriespillresultat på 9–6–1 nådde Steelers ikke sluttspillet, for første gang siden 2013.[208]

2019-sesongen rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2019

Den 24. april 2019 signerte Roethlisberger en 2-årig kontraktforlengelse med Steelers til en verdi av $68 millioner og en signeringsbonus på $37,5 millioner, som varer ut 2021-sesongen.[209]

I uke 2 mot Seattle Seahawks skadet Roethlisberger sin høyre albue og ble tatt av banen for andre halvdel av kampen. Han fulfførte åtte pasninger for 75 yards før han ble skadet. Reserven, Mason Rudolph, tok over i en kamp Steelers tapte 28–26.[210] Dagen etter annonserte laget at Roethlisberger skulle undergå en operasjon, og derfor ikke kunne spiller mer i sesongen.[211][212]

2020-sesongen rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2020
 
Roethlisberger i 2020

Roethlisberger var tilbake fra skade for sesongåpningen mot New York Giants under Monday Night Football. Han hadde 229 pasningsyards og tre touchdowns i kampen, som endte 26–16 for Steelers.[213] I uke 3 mot Houston Texans kastet Ben for 237 yards og to touchdowns da Steelers vant 28–21. Med denne kampen slo Roethlisberger Mike Websters rekord for flest kamper for Steelers med 221.[214] Den 10. november ble Roethlisberger plassert på reserve/COVID-19 etter Vance McDonald testet positivt for COVID-19,[215] men ble aktivet etter fire dager.[216][217]

I uke 13, mot Washington Football Team, kastet Roethlisberger for 305 yards, to touchdowns og to interceptions. Steelers tapte kampen 23–17, lagets første nederlag i sesongen.[218] Han stod over sesongfinalen mot Cleveland Browns i uke 17.[219] Roethlisberger avsluttet sesongen med 3 803 pasningsyards, 33 touchdowns og 10 interceptions.[220]

2021-sesongen rediger

Se også: Pittsburgh Steelers i NFL-sesongen 2021
 
Roethlisberger leder Steelers’ angrep under kampen mot Kansas City Chiefs i wildcardrunden i 2022

Roethlisberger signerte en reforhandlet kontrakt med Steelers 4. mars 2021.[221] Dagen før Steelers’ kamp mot Detroit Lions ble Roethlisberger plassert på Reserve/COVID-19-listen for å ha testet positivt.[222][223] I løpet av sesongen kastet Roethlisberger for 3 740 yards, 22 touchdowns og ti interceptions, og hadde også en touchdown på løp. Steelers avsluttet seriespillet 9–7–1. I wildcardrunden av sluttspillet mot Kansas City Chiefs kastet Roethlisberger for 215 yards og to touchdowns da Steelers tapte 42–21.[224]

Den 27. januar 2022 annonserte Roethlisberger at han pensjonerte seg fra NFL.[225]

Statistikker i NFL rediger

Nøkkel
Vant Super Bowl
Ledet ligaen
Fet skrift Personlig rekord

Seriespill rediger

År Lag Kamper Pasningsspill Løp Sacks Fumbles
K KS Resultat Ful For Pst Yds Y/F Lng TD Int Rtg For Yds Gj Lng TD Sck Yds Fum Mist
2004 PIT 14 13 13–0 196 295 66,4 2 621 8,9 58 17 11 98,1 56 144 2,6 20 1 30 213 2 2
2005 PIT 12 12 9–3 168 268 62,7 2 385 8,9 85 17 9 98,6 31 69 2,2 13 3 23 129 2 1
2006 PIT 15 15 7–8 280 469 59,7 3 513 7,5 67 18 23 75,4 32 98 3,1 20 2 46 280 5 2
2007 PIT 15 15 10–5 264 404 65,3 3 154 7,8 83 32 11 104,1 35 204 5,8 30T 2 47 347 9 3
2008 PIT 16 16 12–4 281 469 59,9 3 301 7,0 65 17 15 80,1 34 101 3,0 17 2 46 284 14 7
2009 PIT 15 15 9–6 337 506 66,6 4 328 8,6 60 26 12 100,5 40 82 2,1 15 2 50 348 7 3
2010 PIT 12 12 9–3 240 389 61,7 3 200 8,2 56 17 5 97,0 34 176 5,2 31 2 32 220 7 3
2011 PIT 15 15 11–4 324 513 63,2 4 077 7,9 95 21 14 90,1 31 70 2,3 11 0 40 269 8 5
2012 PIT 13 13 7–6 284 449 63,3 3 265 7,3 82 26 8 97,0 26 92 3,5 14 0 30 182 6 3
2013 PIT 16 16 8–8 375 584 64,2 4 261 7,3 67 28 14 92,0 27 99 3,7 19 1 42 282 9 6
2014 PIT 16 16 11–5 408 608 67,1 4 952 8,1 94 32 9 103,3 33 27 0,8 8 0 33 172 9 5
2015 PIT 12 11 7–4 319 469 68,0 3 938 8,4 69 21 16 94,5 15 29 1,9 13 0 20 141 2 0
2016 PIT 14 14 10–4 328 509 64,4 3 819 7,5 72 29 13 95,4 16 14 0,9 14 1 17 141 8 2
2017 PIT 15 15 12–3 360 561 64,2 4 251 7,6 97T 28 14 93,4 28 47 1,7 14 0 21 139 3 1
2018 PIT 16 16 9–6–1 452 675 67,0 5 129 7,6 97T 34 16 96,5 31 98 3,2 18 3 24 166 7 2
2019 PIT 2 2 0–2 35 62 56,5 351 5,7 45 0 1 66,0 1 7 7,0 7 0 2 7 1 0
2020 PIT 15 15 12–3 399 608 65,6 3 803 6,2 84 33 10 94,1 25 11 0,4 11 0 12 109 5 1
2021 PIT 16 16 9−7 390 605 64,5 3 740 6,2 59 22 10 86,8 20 5 0,3 8 1 38 239 11 5
Karriere 249 247 165−81−1 5 440 8 443 64,4 64 088 7,6 97 418 211 93,5 515 1 373 2,7 31 20 554 3 677 115 51

Sluttspill rediger

År Lag Kamper Pasningsspill Løp Sacks Fumbles
K KS Resultat Ful For Pst Yds Y/F Lng TD Int Rtg For Yds Gj Lng TD Sck Yds Fum Mist
2004 PIT 2 2 1–1 31 54 57,4 407 7,5 34 3 5 61,3 9 75 8,3 20 0 2 11 1 0
2005 PIT 4 4 4–0 58 93 62,4 803 8,6 54 7 3 101,7 19 37 1,9 10 2 6 35 0 0
2007 PIT 1 1 0–1 29 42 69,0 337 8,0 37 2 3 79,2 4 13 3,3 6 0 6 40 1 1
2008 PIT 3 3 3–0 54 89 60,7 692 7,8 65 3 1 91,6 5 0 0,0 4 0 8 58 0 0
2010 PIT 3 3 2–1 54 91 59,3 622 6,8 58 4 4 76,4 21 63 3,0 18 1 9 48 3 1
2011 PIT 1 1 0–1 22 40 55,0 289 7,2 33 1 1 75,9 3 15 5,0 9 0 5 45 1 0
2014 PIT 1 1 0–1 31 45 68,9 334 7,4 44 1 2 79,3 2 16 8,0 16 0 5 37 0 0
2015 PIT 2 2 1–1 42 68 61,8 568 8,4 60 1 0 93,3 0 0 0,0 0 0 6 55 0 0
2016 PIT 3 3 2–1 64 96 66,7 735 7,7 62 3 4 82,6 8 11 1,4 8 0 2 15 0 0
2017 PIT 1 1 0–1 37 58 63,8 469 8,1 43 5 1 110,5 2 16 8,0 15 0 2 7 1 1
2020 PIT 1 1 0–1 47 68 69,1 501 7,4 33 4 4 85,5 1 0 0,0 0 0 0 0 0 0
2021 PIT 1 1 0−1 29 44 65,9 215 4,9 22 2 0 92,5 2 -1 -0,5 0 0 2 14 1 0
Karriere 23 23 13−10 498 788 63,2 5 972 7,6 65 36 28 86,7 76 245 3,2 20 3 53 365 8 3

Comebacks/kampvinnende drives rediger

Roethlisberger satte en NFL-rekord for nykommere i 2004 med fem comebackseiere i fjerde kvarter, og seks kampvinnende drives i fjerde kvarter eller på overtid (inkludert én kamp i sluttspillet).[226][227] Roethlisberger har flest comebackseiere (19) og kampvinnende drives (25) i løpet av en spillers syv første sesonger.[228][229] Han er den eneste quarterbacken i NFLs historie til å nå 20 comebackseiere før sin 30-årsdag.[230] Per slutten av 2021-sesongen deler Roethlisberger andreplass for kampvinnende drives med 53, og holder andreplass for kampvinnende drives inkludert sluttspill med 57.

Rekorder i NFL rediger

  • Seiere i seriespill i en sesong av en quarterback i sin første sesong – 13 (2004)[231]
  • Lengste seierrekke i seriespill for en quarterback – 15 kamper (vant alle 13 kampene han startet i 2004-sesongen og de to første i 2005-sesongen)[232]
  • Seiere av en startende quarterback i sine fem første NFL-sesonger (kun seriespill) – 51 (fra 2004 til 2008)[90]
  • Yngste startende QB til å vinne Super Bowl – 2005 (nest yngste til å spille i et Super Bowl bak Dan Marino)[233]
  • Flest kamper med 500+ pasningsyards i en karriere – 4[234]

Lagrekorder med Pittsburgh Steelers rediger

  • Pasningsyards, karriere – 64 088
  • Touchdownpasninger, karriere – 418
  • Passer rating, karriere (min. 20 forsøk) – 93,5
  • Prosentandel fullførte pasninger, karriere (min. 20 forsøk) — 64,4 %
  • Lengste fullførte pasning – 97 (29. oktober 2017 og 25. november 2018)[235]
  • Pasningsforsøk, karriere – 8 443
  • Fullførte pasninger, karriere – 5 440
  • Kamper med 400+ pasningsyards, karriere – 12
  • Kamper med 500+ pasningsyards, karriere – 4
  • Prosentandel fullførte pasninger, sesong – 67,1 % (2014)
  • Touchdownpasninger, sesong – 34 (2018)
  • Passer rating, sesong – 104,1 (2007)
  • Pasningsyards, sesong – 5 129 (2018)
  • Fullførte pasninger, sesong – 452 (2018)
  • Pasningsyards, kamp – 522 (26. oktober 2014)
  • Fullførte pasninger, kamp – 44 (10. desember 2017)
  • Touchdownpasninger, kamp – 6 (26. oktober 2014 og 2. november 2014)[236]

Veldedighetsarbeid rediger

Roethlisberger grunnla en stiftelse med følgende oppdrag: "The Ben Roethlisberger Foundation seeks to (a): provide support for police and fire departments throughout the United States with a particular emphasis on service dogs and (b): to enhance the quality of life for residents of Findlay, Ohio and Pittsburgh, Pennsylvania."[237]

I 2005 donerte Roethlisberger inntekten sin fra sluttspillet til støtte for ofrene av tsunami-katastrofen i Indiahavet.[238] Han har også donert over $100 000 til politihunder i Pittsburgh.[239]

I oktober 2014 donerte Roethlisberger, sammen med sin kone, $1 millioner til sitt gamle universitet, Miami University, for utvikling av en ny innendørs idrettshall.[240]

Privatliv rediger

 
Roethlisberger under Steelers' besøk til Det hvite hus i 2009.

Roethlisberger ble født i Lima, Ohio[241] til moren Ida Jane (født Foust) og Kenneth Todd "Ken" Roethlisberger. Faren er en tidligere pitcher og quarterback ved Georgia Tech.[242][243] har sveitsiske aner; etternavnet hans Roethlisberger (Sveitsisk-tysk staving: Röthlisberger) er sveitsisk, med røtter i en bygdegrend, Geissbühl, i Lauperswil i Sveits.[244][245] Hans yngre søster, Carlee Roethlisberger, spilte basketball ved University of Oklahoma.[246]

Den 23. juli 2011 giftet Roethlisberger seg med Ashley Harlan, en legeassistent fra New Castle, Pennsylvania.[247] Han har tre barn med sin kone.[248][249]

Roethlisberger er en talsperson for Swiss Roots, en kampanje som hjelper amerikanere av sveitsisk opphav å finne ut mer om sine røtter.[250]

Han har sin egen linje med grillsauser kalt Big Ben's BBQ.[251]

I 2012 gikk Roethlisberger tilbake til Miami University for å fullføre graden sin, og ble uteksaminert med en Bachelor of Science in Education den 6. mai 2012. Roethlisberger deltok under eksamensseremonien, hvor hans foreldre, besteforeldre og kone var tilstede.[252] Han hadde planlagt å fullføre graden sin tidligere, men ettersom at Steelers hadde nådd dypt i sluttspillet tidligere i karrieren hadde Roethlisberger ikke hatt muligheten til å delta i vintersemesteret før Steelers ble slått ut i Wild Card-runden av Denver Broncos sesongen før.[252] Roethlisberger ble det andre medlemmet av Steelers til å returnere til universitetet og fullføre sin grad det siste året, da lagkameraten Troy Polamalu gjorde det samme i løpet av offseason i 2011.[253]

Roethlisberger ble suspendert i fire kamper i 2010-sesongen for brudd på ligaens oppførselspolicy.[254] Steelers nådde allikevel Super Bowl, for tredje gang i Roethlisbergers karriere, men tapte mot Green Bay Packers.

Hendelser av banen rediger

Motorsykkelulykke rediger

  Wikinews: Pittsburgh Steelers quarterback Roethlisberger hospitalized after motorcycle accident – relatert engelskspråklig nyhetssak

Mandag den 12. juni 2006 klokken 11:17 EDT (UTC-4) var Roethlisberger involvert i en motorsykkelulykke i krysset mellom Armstrong Tunnel og Second Avenue i Pittsburgh, hvor han ikke hadde brukt en hjelm. Roethlisberger hadde bare ett midlertidig førerkort for motorsykkel i Pennsylvania som hadde utgått i mars samme år.[255]

Roethlisberger kjørte øst på Second Avenue da en Chrysler New Yorker svingte til venstre foran motorsykkelen og inn på South Tenth Street Bridge[256] da ulykken intraff. Ifølge øyevitner ble Roethlisberger kastet over styret på motorsykkelen, en Suzuki Hayabusa fra 2005,[257] og knuste frontruten på bilen med hodet sitt. Øyevitner sa at Roethlisberger prøvde å reise seg, men blødde fra hodet.[258] Rapporter fra ulykkesstedet og nyheter indikerte at ulykken var seriøs, men "not life- or career-threatening," selv om Roethlisberger i senere intervjuer sa at ambulansearbeiderne stoppet blødning i halsen, som reddet livet hans.

Etter ulykken kom det en uttalelse fra Allegheny Countys nødetater hvor Roethlisberger ble beskrevet som "alert and conscious." Han ble transportert til Mercy Hospital og ble beskrevet som å være i en "serious but stable" tilstand i operasjonssalen.

Politikilder indikerte at Roethlisberger hadde knukket kjeven og høyre bihole, at han hadde et 23 cm langt kutt i bakhodet, hadde mistet to tenner og knukket flere. Skadene i ansiktet var seriøse nok til at vitner ikke kjente ham igjen, selv etter at han identifiserte seg som "Ben".[259]

Roethlisberger ble sendt rett til operasjonssalen da han ankom Mercy Hospital, hvor han ble holdt i syv timer. De brukne benene i ansiktet ble reparert. Pressekonferansen med sykehuset var kort, men bekreftet at de mest alvorlige skadene var på hodet og i ansiktet. Der var ingen skade til nakken, ryggraden eller hjernen. Etter operasjonen, den 13. juni 2006, ble Roethlisberger tilstand oppgradert til god.[260]

De mest alvorlige skadene Roethlisberger pådro seg var en brukket øvre og nedre kjeve samt en brukket nese. Det var forventet at han skulle være i form til å spille i sesongens åpningskamp.

Etter at Kellen Winslow II krasjet på motorsykkel i mai 2005 hadde Roethlisberger blitt kritisert av flere medlemmer av NFL samt media for å ikke ha brukt hjelm mens han kjørte. Roethlisbergers trener, Bill Cowher, belærte ham også om motorsykkelsikkerhet. Tidligere Steeler Terry Bradshaw advarte ham personlig da han besøkte Steelers' treningsleir på Saint Vincent College i Latrobe, Pennsylvania, og på TV, hvor han sa "Ride it when you retire." I en video satt sammen av ESPN etter Winslows ulykke hadde Roethlisberger sagt at han ikke brukte hjelm fordi det ikke var påbudt, og sa "You're just more free when you're out there and there's no helmet on."[trenger referanse] I intervjuet fortalte han Suzy Kolber at han kun kjører en Harley, ikke sportsmotorsykler (som den Winslow kjørte). Han påstod også at han hadde førerkort. Etter ulykken kom det frem at begge påstandene var usanne.

Roethlisberger ble utskrevet fra sykehust klokken 23:46 den 14. juni 2006. Dagen etter gav han ut en pressemelding for han beklager overfor venner, familie, tilhengere og Steelers, og sa at "If I ever ride again, it certainly will be with a helmet."[261] Roethlisberger ble senere filmet av ansatte ved KDKA-TV mens han kjørte uten hjelm på en motorvei i Pittsburgh.[262]

Den 19. juni annonserte politiet i Pittsburgh at Roethlisberger kom til å få bot for å ikke ha brukt hjelm og for ugyldig førerkort. Det er kun frivillig å bruke hjelm i Pennsylvania dersom føreren har holdt ett gyldig førerkort i minst to år. Føreren av bilen fikk bot for å ikke ha respektert forkjørsretten.[263]

Roethlisberger gav sitt første TV-intervju etter ulykken den 13. juli, på ABCs Good Morning America. Han sa at ambulansepersonellet hadde fortalt ham at han hadde revnet en arterie i munnen og var minutter fra å dø. Til tross for hvor alvorlig ulykken var gikk rehabiliteringen såpass bra at han stilte til start i Steelers' tre første kamper i sesongoppkjøringen i 2006.[264]

Anklager om seksuelle overgrep rediger

Lake Tahoe rediger

Den 17. juli 2009 ble det registrert et søksmål i Washoe County i Nevada, hvor Roethlisberger ble anklaget for seksuelt overfall av 31 år gamle Andrea McNulty i juni 2008 i hans hotellrom mens han var i Lake Tahoe i anledning en golfturnering for kjendiser.[265] På grunn av mangel på bevis kunne ikke McNulty opprette en kriminalsak mot ham. Roethlisbergers advokat nektet for anklagene.[266]

McNulty krevde $440 000 i oppreisning fra quarterbacken, samt $50 000 fra ansatte ved Harrah's Lake Tahoe, med en påstand om at de hadde forsøkt å skjule hendelsen. Ifølge McNulty jobbet hun som en vert ved hotellet i juli 2008 da Roethlisberger begynte å prate med henne under golfturneringen. Det neste kvelden skal Roethlisberger ha ringt henne for å si at lydanlegget på TV-en ikke fungerte, og bedt henne om å fikse det. McNulty fant at TV-en fungerte fint, men at Roethlisberger fysisk stoppet henne da hun prøvde å forlate, og begynte å kysse henne.[267] Ifølge søksmålet fikk kvinnen behandling på sykehuset etter overfallet. Ett annet søksmål fra en ansatt ved Harrahs involverte en hendelse med Roethlisberger fire dager tidligere, og avslørte at Roethlisberger var venner med foretaksledere ansvarlig for Harrah i Nevada.[262] I McNultys søksmål ble det påstått at McNultys sjef fortalte henne at "That guy [Roethlisberger] can have anyone he wants."[262]

Den 8. august 2009 publiserte Pittsburgh Post-Gazette detaljer fra en affidavit presentert av to av de andre anklagde i søksmålet, som ba om å flytte søksmålet fra Wahoe County til Douglas County. Angela Antonetti, McNultys tidligere medarbeider, forklarte i en avklaring at McNulty hadde skrytt til henne om å ha hatt samleie med Roethlisberger.[262] Antonetti sa også at hun var sjokkert over å høre om søksmålet på radio den 21. juli. Antonetti forklarte at "I knew that [her] lawsuit and false allegations would unfairly and unjustly hurt Mr. Roethlisberger".[268]

Antonetti påstod at McNulty hadde sagt at hun håpte hun hadde blitt gravid med en "little Roethlisberger". Antonetti sa også at hun hadde blitt spurt om å bli med henne til Pittsburgh, Pennsylvania i august 2008 i et håp om å møte quarterbacken. Antonetti hadde da sagt til McNulty at hun "shouldn't try to chase Mr. Roethlisberger".[268]

I desember 2011 ble søksmålet avsluttet med et oppgjør. Detaljer rundt oppgjøret ble ikke offentliggjort.[269][270]

Milledgeville, Georgia rediger

Den 5. mars 2010 avslørte politiet i Milledgeville, Georgia at Roethlisberger var under etterforskning for anklager om seksuelt overgrep på et dametoalett i nattklubben Capital City. Anklageren, en 20 år gammel student ved Georgia College & State University, hadde blitt observert sammen med Roethlisberger ved flere anledninger i forkant av hendelsen, og hadde posert på bilder med ham.[271] Politiet var i kontakt med politiet og forklarte at han hadde hatt kontakt med kvinnen, men at hun hadde snublet og skadet hodet.

Roethlisberger ansatte advokaten Ed Garland som tidligere hadde forsvart Baltimore Ravens' linebacker Ray Lewis da han var beskyldt for mord. Hovedtrener Mike Tomlin uttalte at han var svært bekymret for laget og for Roethlisberger.[272]

Anklageren ble behandlet ved Oconee Regional Medical Center. En lege ved akuttmottaket og to sykepleiere undersøkte henne og skrev i rapporten at hun hadde ett overfladisk kutt og blåmerker samt mindre blødning i kjønnsområdet, men kunne ikke si noe om årsaken. Videre undersøkelser var "normale".[273] Det ble også samlet inn et "rape kit", men det ble ikke funnet sperm, og mengden med mannlig DNA var ikke nok til å lage en profil. Doktorens rapport siterte også at offeret som å ha sagt "A boy kind of raped me."[273]

I intervjuer med politiet på hendelsesnatten påsto kvinnen at Roethlisberger hadde invitert henne og vennene hennes til en VIP-del av nattklubben. Her skal han ha tilbudt dem alkohol før Anthony Barravecchio – en politiansatt i Coraopolis, undercover agent ved DEA og personlig livvakt for Roethlisberger[274][275] — sa at han hadde ledet henne ned en gang til en krakk og gått sin vei. Andre vitner sa derimot at Barravecchio hadde "plassert hånden sin" på anklagerens skulder og "ledet henne" inn på toalettet hvor hun påstod at overfallet skjedde, noe Barravecchios advokat nekter for.[276][277]

Etter at Barravecchio skal ha gått ble det påstått at Roethlisberger tilnærmet anklageren og, til tross for at kvinnen protesterte, fulgte etter henne inn på et toalett da kvinnen gikk gjennom den første døren hun så. Kvinnen anklaget så Roethlisberger for å ha voldtatt henne. Videre ble det påstått at kvinnens venner hadde prøvd å finne henne fordi de var bekymret, men Roethlisbergers andre livvakt, Edward Joyner–statsansatt politi i Pennsylvania–unngikk øyekontakt og sa at han ikke visste hva de snakket om.[278] Politimennene påstod at de ikke kunne huske å ha møtt kvinnen.[279]

Politisersjanten i Milledgeville Jerry Blash, som hadde tatt et bilde med Roethlisberger tidligere på kvelden, var den første politibetjenten på åstedet. Her kommenterte han til Barravecchio: "We have a problem, this drunken bitch, drunk off her ass, is accusing Ben of rape.”[280] Blash innrømmet senere å ha uttalt seg negativt om anklageren og å ikke ha forhørt Roethlisberger; han snakket til NFL-spilleren og hans livvakter i klubben men, ifølge hans egen rapport, var Roethlisberger på telefonen sin mesteparten av tiden.[274]

Den 12. april 2010 holdt distriktsadvokaten Fred Bright en pressekonferanse for å annonsere at Roethlisberger ikke kom til å bli siktet. Bright sa "looking at all the evidence here, I cannot prove guilt beyond a reasonable doubt".[273] Videre skrev anklageren til distriktsadvokaten gjennom sin egen advokat at han ikke lenger ønsket å gå til rettssak[281] med den grunn at medieoppmerksomheten rundt en kriminalsak kom til å ha for stor effekt på hennes privatliv. I brevet ble det påpekt at hun ikke gikk tilbake på sin anklage.[282]

Reaksjoner etter Brights detaljerte pressekonferanse lot seg ikke vente. Steelers' president Art Rooney II skal ha vært forbannet.[283] Eieren av det Pittsburgh-baserte PLBN Sports, som solgte "Big Ben's Beef Jerky", avsluttet bedriftens 5-årige sponsoravtale med Roethlisberger, den første gangen selskapet hadde handlet slik i sine 14 år.[284][285] Jerry Blash sa opp sin stilling ved politiet i Milledgeville den 15. april 2010. Anthony Barravecchio fikk ingen straff for hendelsen, til tross for en lokal etterforskning;[277][286] men intervjuet hans med GBI var ikke blant de som senere ble frigitt.[287] Ed Joyner fikk ikke lenger lov til å jobbe med Roethlisberger, og tapte rettssaken om å få omgjort den avgjørelsen.[288]

Suspensjon i 2010 rediger

Den 21. april 2010 annonserte NFLs kommissær Roger Goodell at Roethlisberger var suspendert uten lønn i de første seks kampene av 2010-sesongen på grunn av brudd på NFLs oppførselspolicy. Roethlisberger ble beordret til å delta i "professional behavior evaluation" og "must adhere to any counseling or treatment that is recommended by the professional evaluators."[289] Suspensjonen ble senere redusert til fire kamper.[290] Reaksjoner fra lagkamerater var blandet, msne Hines Ward beskrev suspensjonen som "justified."[262]

I populærkultur rediger

The "Roethlisburger"
 
Peppi's restaurant, "Roethlisburger"ens hjem.
 
"#7 Roethlisburger".

Roethlisberger har navngitt flere smørbrød, og vanligvis som et ordspill basert på hans etternavns likhet til "burger" eller "hamburger". Eksempelvis selger den Pittsburgh-baserte restauranten Peppi's en "Roethlisburger" til $7,00, som også stemmer overens med trøyenummere hans, med ingredienser tilpasset hans spillestil (eggerøre ("scrambled eggs" for "scrambler") biff og pølse for hans styrke og størrelse).[291][292] En restaurant i Findlay, Ohio kalt Tony's, samt en restaurant i Oxford, Ohio kalt Brick Street selger også smørbrød kalt "Roethlisburger".[293]

Han var gjest på Late Show with David Letterman etter begge Super Bowl-seierne.[294] Under Grammy Awards i 2006, en uke etter Steelers' seier i Super Bowl XL, introduserte Roethlisberger Kelly Clarkson.[295] I 2009 var han vert under WWE Raw.[296] Sammen med andre Steelers var han medlem av Gotham Rogues' fotballag i filmen The Dark Knight Rises fra 2012.[297]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Campbell, David (11. oktober 2007). «Miami University will retire Ben Roethlisberger's jersey Saturday». Cleveland.com (engelsk). Besøkt 14. november 2021. 
  2. ^ a b Bryan, Dave (24. desember 2014). «Roethlisberger Sets New Franchise Passing Yardage Record, Joins 31-Club With Sunday Win». Steelers Depot (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  3. ^ Hartman, Jeff (9. november 2017). «For Ben Roethlisberger and the Steelers, it is ‘Dome sweet Dome’». Behind the Steel Curtain (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  4. ^ Cook, Ron (12. oktober 2009). «Steelers' Roethlisberger shows flashes of Elway». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 13. september 2019. 
  5. ^ Wilbon, Michael (23. januar 2006). «Big Ben, Already Like Clockwork». The Washington Post (engelsk). Besøkt 13. september 2019. 
  6. ^ a b Musselman, Ron (18. april 2004). «Hindsight makes Hite's sight look blurry». Toledo Blade (engelsk). Arkivert fra originalen 8. februar 2011. Besøkt 13. september 2019. 
  7. ^ Myers, Massillon (6. september 2019). «Freshman quarterback makes Miami Football history». Oxford Observer (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  8. ^ «Miami (OH) at Michigan Box Score, September 1, 2001». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. september 2019. 
  9. ^ «Akron at Miami (OH) Box Score, October 13, 2001». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. september 2019. 
  10. ^ «Miami (OH) at Bowling Green State Box Score, November 3, 2001». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. september 2019. 
  11. ^ «Miami (OH) at Hawaii Box Score, November 17, 2001». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. september 2019. 
  12. ^ a b c «Miami Redhawks Player Bio:Ben Roethlisberger» (engelsk). Arkivert fra originalen 30. juni 2015. Besøkt 14. september 2019. 
  13. ^ «Miami (OH) at North Carolina Box Score, August 31, 2002». College Football at Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. september 2019. 
  14. ^ «Northern Illinois at Miami (OH) Box Score, October 12, 2002». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. september 2019. 
  15. ^ «Miami (OH) at Toledo Box Score, October 26, 2002». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. september 2019. 
  16. ^ «2003 Miami (OH) RedHawks Schedule and Results». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  17. ^ «MAC Offensive Player of the Year Winners». College Football op Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. september 2019. 
  18. ^ «A Battle of MAC Undefeateds as RedHawks Host Falcons in Homecoming Clash». MiamiRedHawks.com (engelsk). 9. oktober 2007. Besøkt 14. september 2019. 
  19. ^ «Miami to Honor Ben Roethlisberger and Terry Hoeppner at Football Game on Saturday». MiamiRedHawks.com (engelsk). 10. oktober 2007. Besøkt 14. september 2019. 
  20. ^ «Miami University RedHawks Official Athletic Site». MURedHawks.CSTV.com (engelsk). Arkivert fra originalen 15. februar 2009. Besøkt 14. september 2019. 
  21. ^ «RedHawks fall to Northern Illinois, 48–41». MiamiRedHawks.com (engelsk). 12. oktober 2002. Besøkt 14. september 2019. 
  22. ^ Sherman, Rodger (19. november 2019). «How the Rise of MACtion Forever Changed MAC Fandom». The Ringer (engelsk). Besøkt 20. november 2019. 
  23. ^ Coolong, Neal (15. april 2015). «Ben Roethlisberger once scored (allegedly) 25 on the Wonderlic Test». Steeler's Wire (engelsk). Besøkt 14. september 2019. 
  24. ^ «Hey Rookie, Welcome to the NFL». TV Guide (engelsk). Besøkt 14. september 2019. 
  25. ^ «Quarterbacks who have won multiple Super Bowl titles». NBC Sports (engelsk). 5. januar 2012. Besøkt 7. desember 2019. 
  26. ^ Banks, Dan (28. august 2009). «Best quarterback class ever? Trio from '04 makes its case over '83». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 16. september 2019. 
  27. ^ «2004 NFL Draft Listing». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 16. september 2019. 
  28. ^ Bakay, Nick (26. mai 2010). «Pittsburgh proves it: Franchise QB = long-term success». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 16. september 2011. Besøkt 16. september 2019. 
  29. ^ «Pittsburgh Steelers at Baltimore Ravens – September 19th, 2004». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 16. september 2019. 
  30. ^ «Pittsburgh Steelers at Miami Dolphins – September 26th, 2004». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 16. september 2019. 
  31. ^ «Pittsburgh Steelers at Dallas Cowboys – October 17th, 2004». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 16. september 2019. 
  32. ^ «2004 NFL Week 6 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 16. september 2019. 
  33. ^ «Ben Roethlisberger 2004 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 16. september 2019. 
  34. ^ «AP Offensive Rookie of the Year Winners». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 16. september 2019. 
  35. ^ «2004 NFL All-Rookie Team». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 16. september 2019. 
  36. ^ «New England Patriots at Pittsburgh Steelers – October 31st, 2004». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 19. september 2019. 
  37. ^ «Philadelphia Eagles at Pittsburgh Steelers – November 7th, 2004». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 19. september 2019. 
  38. ^ «Pittsburgh Steelers at Jacksonville Jaguars – December 5th, 2004». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 19. september 2019. 
  39. ^ «Pittsburgh Steelers at New York Giants – December 18th, 2004». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 19. september 2019. 
  40. ^ «Divisional Round – New York Jets at Pittsburgh Steelers – January 15th, 2005». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. september 2019. 
  41. ^ Cafardo, Nick (24. januar 2005). «Steel hurtin'». Boston.com (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  42. ^ «AFC Championship – New England Patriots at Pittsburgh Steelers – January 23rd, 2005». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. september 2019. 
  43. ^ «2005 Pittsburgh Steelers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. september 2019. 
  44. ^ «2005 NFL Passing». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. september 2019. 
  45. ^ «Wild Card – Pittsburgh Steelers at Cincinnati Bengals – January 8th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. september 2019. 
  46. ^ Breech, John (11. januar 2014). «NFL Playoffs: 6-seeds are 5–2 against No. 1 seeds since 2005». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 21. september 2019. 
  47. ^ «AFC Championship – Pittsburgh Steelers at Denver Broncos – January 22nd, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. september 2019. 
  48. ^ Miller, Ira (6. februar 2006). «SUPER BOWL XL: Steelers 21, Seahawks 10». SFGate (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  49. ^ «America's Favorite Game: the Super Bowl». NFL.com (engelsk). 21. januar 2013. Besøkt 21. september 2019. 
  50. ^ «Roethlisberger to miss opener after appendectomy». ESPN.com (engelsk). 3. september 2006. Besøkt 7. desember 2019. 
  51. ^ «Pittsburgh Steelers at Jacksonville Jaguars – September 18th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. september 2019. 
  52. ^ «Cincinnati Bengals at Pittsburgh Steelers – September 24th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. september 2019. 
  53. ^ «Pittsburgh Steelers at San Diego Chargers – October 8th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. september 2019. 
  54. ^ «Kansas City Chiefs at Pittsburgh Steelers – October 15th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. september 2019. 
  55. ^ «Pittsburgh Steelers at Atlanta Falcons – October 22nd, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. september 2019. 
  56. ^ Bouchette, Ed (22. oktober 2006). «Falcons beat Steelers in overtime, 41–38». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 21. september 2019. 
  57. ^ «Pittsburgh Steelers at Oakland Raiders – October 29th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 22. september 2019. 
  58. ^ «Denver Broncos at Pittsburgh Steelers – November 5th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 22. september 2019. 
  59. ^ «New Orleans Saints at Pittsburgh Steelers – November 12th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 22. september 2019. 
  60. ^ «Pittsburgh Steelers at Cleveland Browns – November 19th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 22. september 2019. 
  61. ^ «Pittsburgh Steelers at Baltimore Ravens – November 26th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 22. september 2019. 
  62. ^ «Cleveland Browns at Pittsburgh Steelers – December 7th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 22. september 2019. 
  63. ^ «Baltimore Ravens at Pittsburgh Steelers – December 24th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 22. september 2019. 
  64. ^ Kay, Joe (31. desember 2006). «Steelers Shatter Bengals' Playoff Hopes». FOXNews.com (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  65. ^ «Roethlisberger throws 4 TDs». OrlandoSentinel.com (engelsk). 10. september 2007. Besøkt 23. september 2019. 
  66. ^ «Pittsburgh Steelers at Arizona Cardinals - September 30th, 2007». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  67. ^ «Baltimore Ravens at Pittsburgh Steelers - November 5th, 2007». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 22. september 2019. 
  68. ^ «Cleveland Browns at Pittsburgh Steelers – November 11th, 2007». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  69. ^ «2007 NFL Week 10 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  70. ^ «Miami Dolphins at Pittsburgh Steelers – November 26th, 2007». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  71. ^ «Steelers win mud wrestling battle, 3-0». The New York Times (engelsk). 27. november 2007. Besøkt 23. september 2019. 
  72. ^ «Garrard's 3 TD passes, Taylor's running lead weatherproof Jaguars past Steelers 29-22». ESPN.com (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  73. ^ Dulac, Gerry (27. desember 2007). «Steelers' Roethlisberger named player of the week». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  74. ^ «2007 NFL Week 16 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  75. ^ «2007 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  76. ^ «2007 NFL Passing». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  77. ^ «Pittsburgh Steelers Single-Season Passing Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  78. ^ «Wild Card - Jacksonville Jaguars at Pittsburgh Steelers - January 5th, 2008». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 23. september 2019. 
  79. ^ «Ellis makes impact even after Achilles tendon tear, position change». ESPN.com (engelsk). 13. januar 2008. Besøkt 23. september 2019. 
  80. ^ «2008 Pro Bowl Game Summary» (PDF). NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 31. oktober 2008. Besøkt 23. september 2019. 
  81. ^ Bouchette, Ed (4. mars 2008). «Steelers break bank for Big Ben». Pittsburgh Post Gazette (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  82. ^ Prisuta, Mike (16. januar 2008). «Roethlisberger wants to stick with Steelers». PittsburghLive.com (engelsk). Arkivert fra originalen 5. oktober 2008. Besøkt 24. september 2019. 
  83. ^ Brown, Scott (8. september 2008). «Steelers pummel Texans, 38-17». TribLIVE.com (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  84. ^ «Pittsburgh Steelers at Cleveland Browns - September 14th, 2008». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  85. ^ «Pittsburgh Steelers at Philadelphia Eagles - September 21st, 2008». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  86. ^ Bouchette, Ed (22. september 2008). «Roethlisberger is blitzed, bothered and battered by Philadelphia's hungry defense». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  87. ^ «Big Ben leads Steelers past Jags». NFL.com (engelsk). 6. oktober 2008. Arkivert fra originalen 7. desember 2019. Besøkt 8. desember 2019. 
  88. ^ «2008 NFL Week 5 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  89. ^ «Pittsburgh Steelers at Washington Redskins - November 3rd, 2008». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  90. ^ a b «It's sweet 16 comebacks for Pittburgh's Roethlisberger». The Dallas Morning News (engelsk). Arkivert fra originalen 8. september 2010. Besøkt 24. september 2019. 
  91. ^ «Steelers clinch AFC North, secure first-round bye». The Tribune-Democrat (engelsk). 14. desember 2008. Arkivert fra originalen 24. september 2019. Besøkt 24. september 2019. 
  92. ^ «Divisional Round - San Diego Chargers at Pittsburgh Steelers - January 11th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  93. ^ «AFC Championship - Baltimore Ravens at Pittsburgh Steelers - January 18th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  94. ^ «The 100 Greatest Moments in Sports History - The Steelers Are Super!». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 18. juni 2019. Besøkt 24. september 2019. 
  95. ^ «Super Bowl XLIII - Pittsburgh Steelers vs. Arizona Cardinals - February 1st, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  96. ^ «Pittsburgh Steelers at Cincinnati Bengals - September 27th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  97. ^ «Roethlisberger hurt as Steelers stunned by Chiefs». The Washington Times (engelsk). 23. november 2009. Besøkt 24. september 2019. 
  98. ^ «Pittsburgh Steelers at Kansas City Chiefs - November 22nd, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  99. ^ Patra, Kevin (9. juni 2013). «Was Big Ben's benching after '09 concussion right call?». NFL.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  100. ^ «Oakland Raiders at Pittsburgh Steelers - December 6th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  101. ^ «Pittsburgh Steelers at Cleveland Browns - December 10th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  102. ^ «Green Bay Packers at Pittsburgh Steelers - December 20th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  103. ^ «2009 NFL Week 15 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  104. ^ «Baltimore Ravens at Pittsburgh Steelers - December 27th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  105. ^ «Ben Roethlisberger 2009 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  106. ^ «Pittsburgh Steelers at Miami Dolphins - January 3rd, 2010». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  107. ^ Walker, James (20. januar 2010). «'Big Ben' declined Pro Bowl invite». ESPN.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  108. ^ «Cleveland Browns at Pittsburgh Steelers - October 17th, 2010». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  109. ^ «Pittsburgh Steelers at Miami Dolphins - October 24th, 2010». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  110. ^ «Roethlisberger fumble ends up not costing Steelers in win». PennLive.com (engelsk). 25. oktober 2010. Besøkt 24. september 2019. 
  111. ^ «Pittsburgh Steelers at New Orleans Saints - October 31st, 2010». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. september 2019. 
  112. ^ «Hunt with the Steelers....». BigBen7.com (engelsk). 28. oktober 2010. Besøkt 24. september 2019. 
  113. ^ «Brady’s 3 Touchdowns Lead Pats Past Steelers». WBUR.org (engelsk). 15. november 2010. Besøkt 24. september 2019. 
  114. ^ «Steelers QB Roethlisberger recovering from broken nose». NFL.com (engelsk). 8. desember 2010. Arkivert fra originalen 22. mars 2019. Besøkt 24. september 2019. 
  115. ^ «Ben Roethlisberger Punched in the Face in Game». CBS News (engelsk). 21. november 2010. Besøkt 24. september 2019. 
  116. ^ «Pittsburgh Steelers at Baltimore Ravens - December 5th, 2010». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 25. september 2019. 
  117. ^ «Pittsburgh Steelers at Cleveland Browns – January 2nd, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 25. september 2019. 
  118. ^ «2010 NFL Week 17 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 25. september 2019. 
  119. ^ Bruno, Joseph (4. januar 2011). «Pittsburgh Steelers 2010: A Look Back At Their 12-4 Season». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 25. september 2019. 
  120. ^ «Steelers Beat Ravens 31-24 in AFC Playoffs». CBS News (engelsk). 15. januar 2011. Besøkt 25. september 2019. 
  121. ^ «Steelers 24, Jets 19: Pittsburgh to face Packers in Super Bowl». The Salt Lake Tribune (engelsk). 23. januar 2011. Besøkt 25. september 2019. 
  122. ^ Cimini, Rich (6. februar 2011). «Super Bowl XLV: Clock strikes midnight for Pittsburgh Steelers». ESPN.com (engelsk). Besøkt 25. september 2019. 
  123. ^ «2011 NFL Top 100». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 25. september 2019. 
  124. ^ «Flacco, Rice, Ravens D lead easy win over Steelers». CBSSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 18. oktober 2011. Besøkt 25. september 2019. 
  125. ^ «NFL Today, Week 2». CBSSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 6. mars 2012. Besøkt 25. september 2019. 
  126. ^ «Steelers overcome turnovers, edge Colts on late FG». CBSSports.com (engelsk). 25. september 2011. Arkivert fra originalen 18. oktober 2011. Besøkt 26. september 2019. 
  127. ^ Hensley, Jamison (12. oktober 2011). «Roethlisberger named AFC Player of Week». ESPN.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  128. ^ «Big Ben throws longest pass in Steelers history in win». CBSSports.com (engelsk). 21. oktober 2011. Arkivert fra originalen 3. februar 2012. Besøkt 26. september 2019. 
  129. ^ «Big Ben, Steelers survive Pats for fourth straight win». CBSSports.com (engelsk). 30. oktober 2011. Arkivert fra originalen 3. februar 2012. Besøkt 26. september 2019. 
  130. ^ Florio, Mike (2. november 2011). «Roethlisberger wins AFC offensive player of the week award». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 26. september 2019. 
  131. ^ «Steelers hold off Chiefs with defense». CBSSports.com (engelsk). 27. november 2011. Arkivert fra originalen 31. januar 2012. Besøkt 26. september 2019. 
  132. ^ «Steelers sweep sloppy Bengals with rout». CBSSports.com (engelsk). 4. desember 2011. Arkivert fra originalen 3. februar 2012. Besøkt 26. september 2019. 
  133. ^ «Roethlisberger Leads Steelers Over Browns, 14-3». The New York Times (engelsk). 8. desember 2011. Besøkt 18. desember 2019. 
  134. ^ Graves, Will (9. desember 2011). «Roethlisberger hurt, Steelers hold off Browns 14-3». Tucson.com (engelsk). Besøkt 18. desember 2019. 
  135. ^ McCauley, Janie (19. desember 2011). «49ers beat Big Ben, Steelers 20-3». San Diego Union-Tribune (engelsk). Besøkt 18. desember 2019. 
  136. ^ «Rashard Mendenhall, Charlie Batch lead Steelers past hapless Rams». ESPN.com (engelsk). 24. desember 2011. Besøkt 26. september 2019. 
  137. ^ «Isaac Redman steps in, rushes for TD as Steelers get past Browns». ESPN.com (engelsk). 1. januar 2012. Besøkt 26. september 2019. 
  138. ^ «Tim Tebow rediscovers magic as Broncos oust stunned Steelers in OT». ESPN.com (engelsk). 8. januar 2012. Besøkt 26. september 2019. 
  139. ^ «2011 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  140. ^ «'The Top 100: Players of 2012': Ben Roethlisberger». NFL.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  141. ^ «Pittsburgh Steelers' defense on alert after latest loss». NFL.com (engelsk). 23. september 2012. Besøkt 8. desember 2019. 
  142. ^ «Pittsburgh Steelers at Oakland Raiders – September 23rd, 2012». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  143. ^ «Ben Roethlisberger 2012 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  144. ^ «'Top 100 Players of 2013': Ben Roethlisberger». NFL.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  145. ^ «Ben Roethlisberger 2013 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  146. ^ «2013 Pittsburgh Steelers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  147. ^ Cwik, Chris (17. november 2013). «Ben Roethlisberger carves up Lions secondary». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  148. ^ «2013 NFL Week 11 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  149. ^ «Pittsburgh Steelers Team Encyclopedia». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  150. ^ «'Top 100 Players of 2014': Ben Roethlisberger». Steelers.com (engelsk). Arkivert fra originalen 27. mars 2018. Besøkt 26. september 2019. 
  151. ^ «Ben Roethlisberger 2014 Game Log (Games 1–7)». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  152. ^ «Roethlisberger throws 6 TDs as Steelers top Colts» (engelsk). ESPN. 26. oktober 2014. Besøkt 26. september 2019. 
  153. ^ Brady, James (26. oktober 2014). «Ben Roethlisberger becomes 4th quarterback to get 100 wins in first 150 games» (engelsk). SB Nation. Besøkt 26. september 2019. 
  154. ^ «2014 NFL Week 8 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  155. ^ «Steelers smash Ravens behind Roethlisberger's arm». NFL.com (engelsk). 3. november 2014. Besøkt 18. desember 2019. 
  156. ^ «2014 NFL Week 9 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  157. ^ «Ben Roethlisberger 2014 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  158. ^ «2014 NFL Passing». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  159. ^ «2014 Pittsburgh Steelers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference LLC. Besøkt 26. september 2019. 
  160. ^ «2014 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  161. ^ «'Top 100 Players of 2015': No. 26 Ben Roethlisberger». NFL.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  162. ^ Brown, Scott (13. mars 2015). «Ben Roethlisberger agrees to new deal with Pittsburgh Steelers». ESPN (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  163. ^ Sager, Daniel (11. september 2015). «Steelers secondary falls flat in 28-21 loss to Patriots». Steelers Wire (engelsk). USA Today. Besøkt 8. desember 2019. 
  164. ^ Barrows, Matt (20. september 2015). «49ers fail to rattle Roethlisberger, pay the price». Sacramento Bee (engelsk). Besøkt 18. desember 2019. 
  165. ^ «Pittsburgh Steelers at St. Louis Rams – September 27th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  166. ^ «2015 NFL Week 2 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  167. ^ Deardo, Bryan (27. oktober 2015). «Landry Jones jumps Michael Vick as Steelers' backup to Big Ben». 247Sports (engelsk). Besøkt 18. desember 2019. 
  168. ^ «Steelers QB Ben Roethlisberger named AFC Offensive Player of the Week». WPXI (engelsk). 25. november 2019. Besøkt 18. desember 2019. 
  169. ^ Bostick, Dani (10. november 2015). «Ben Roethlisberger Injury: Door "slightly ajar" for Steelers QB to play in Week 10 vs. Browns». BehindTheSteelCurtain.com (engelsk). SB Nation. Besøkt 26. september 2019. 
  170. ^ «Cleveland Browns at Pittsburgh Steelers – November 15th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  171. ^ «2015 NFL Week 10 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  172. ^ «Wild Card – Pittsburgh Steelers at Cincinnati Bengals – January 9th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  173. ^ «Divisional Round – Pittsburgh Steelers at Denver Broncos – January 17th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  174. ^ «2015 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  175. ^ «'Top 100 Players of 2016': No. 21 Ben Roethlisberger». NFL.com (engelsk). Besøkt 26. september 2019. 
  176. ^ «Ben Roethlisberger 2016 Game Log (Games 1–3)». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 18. desember 2019. 
  177. ^ «Kansas City Chiefs at Pittsburgh Steelers – October 2nd, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  178. ^ «New York Jets at Pittsburgh Steelers – October 9th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  179. ^ «2016 NFL Week 4 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  180. ^ «Roethlisberger has torn meniscus in left knee». Sports Illustrated (engelsk). 16. oktober 2016. Besøkt 18. desember 2019. 
  181. ^ «2016 Pittsburgh Steelers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  182. ^ «Roethlisberger, Brown, Bell power Steelers by Dolphins 30-12». HeraldNet.com (engelsk). 8. januar 2017. Besøkt 18. desember 2019. 
  183. ^ «Steelers hold off Chiefs on Boswell's 6 field goals, 18-16». USA Today (engelsk). 15. januar 2017. Besøkt 18. desember 2019. 
  184. ^ Bouchette, Ed (23. januar 2017). «Patriots are 'rightfully' AFC champs after 36-17 drubbing of Steelers». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  185. ^ «NFL announces 2017 Pro Bowl rosters». NFL.com (engelsk). 20. desember 2016. Besøkt 27. september 2019. 
  186. ^ «NFL Top 100 Players of 2017 – No. 22 Ben Roethlisberger». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 7. september 2017. Besøkt 27. september 2019. 
  187. ^ «Big Ben Throws 5 Interceptions In 30–9 Loss To Jaguars». CBS Pittsburgh (engelsk). 8. oktober 2017. Besøkt 27. september 2019. 
  188. ^ «Tennessee Titans at Pittsburgh Steelers – November 16th, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  189. ^ Clements, Ron (16. november 2017). «Steelers QB Ben Roethlisberger reaches new career milestones». Sporting News (engelsk). Arkivert fra originalen 27. september 2019. Besøkt 27. september 2019. 
  190. ^ Marczi, Matthew (5. desember 2017). «Ben Roethlisberger Becomes 8th Player To Reach 50,000 Career Passing Yards». Steelers Depot (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  191. ^ «Record performance by Roethlisberger rallies Steelers by Ravens». Reuters (engelsk). 11. desember 2017. Besøkt 27. september 2019. 
  192. ^ «Ben Roethlisberger becomes first QB with three 500-yard games». ESPN.com (engelsk). 11. desember 2017. Besøkt 27. september 2019. 
  193. ^ Maya, Adam (13. desember 2017). «Ben Roethlisberger among NFL Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  194. ^ «NFL announces 2018 Pro Bowl rosters». NFL.com (engelsk). 19. desember 2017. Besøkt 27. september 2019. 
  195. ^ Deardo, Bryan (24. januar 2018). «Mike Tomlin sums up the Pittsburgh Steelers 2017 season». 247Sports (engelsk). Besøkt 17. desember 2019. 
  196. ^ Knoblauch, Austin (14. januar 2018). «Ben Roethlisberger still has 'a desire to play football'» (engelsk). NFL. Besøkt 27. september 2019. 
  197. ^ «'Top 100 Players of 2018': Pittsburgh Steelers quarterback Ben Roethlisberger – No. 18». NFL.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  198. ^ «Browns don't lose, tie Steelers 21-21 in sloppy game» (engelsk). USA Today. 9. september 2018. Besøkt 8. desember 2019. 
  199. ^ Bouchette, Ed (17. september 2018). «Steelers remain winless after comeback falls short in 42-37 loss to Chiefs». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  200. ^ «Players with at least 450 passing yards, three passing touchdowns, and a rushing touchdown in the same game, NFL history». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  201. ^ Deardo, Bryan (16. september 2018). «Roethlisberger passes Elway for 7th all-time in passing yards». 247Sports.com (engelsk). Besøkt 18. desember 2019. 
  202. ^ Bergman, Jeremy (26. september 2018). «Big Ben, Drew Brees among NFL Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  203. ^ «List of Players with perfect passer ratings (10+ attempts)». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  204. ^ Bergman, Jeremy (14. november 2018). «Ben Roethlisberger, Mitch Trubisky among Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  205. ^ Middlehurst-Schwartz, Michael (25. november 2018). «Ben Roethlisberger's last-minute interception sinks Steelers against Broncos». USA TODAY (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  206. ^ Adamski, Chris. «Steelers' Ben Roethlisberger after record-setting season: I'll be back». TribLIVE (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  207. ^ «Pittsburgh Steelers Single-Season Passing Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  208. ^ «2018 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  209. ^ Patra, Kevin (24. april 2019). «Ben Roethlisberger agrees to two-year extension». NFL.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  210. ^ «Wilson, Seahawks edge Steelers 28-26 as Roethlisberger exits». ESPN.com (engelsk). 15. september 2019. Besøkt 27. september 2019. 
  211. ^ Fowler, Jeremy (15. september 2019). «Big Ben to have season-ending elbow surgery». ESPN.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  212. ^ Brinson, Will (15. september 2019). «Ben Roethlisberger injury: Steelers QB undergoing elbow surgery, will miss remainder of 2019 season». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  213. ^ «Pittsburgh Steelers at New York Giants - September 14th, 2020». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 17. september 2020. 
  214. ^ «Houston Texans at Pittsburgh Steelers - September 27th, 2020». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. oktober 2020. 
  215. ^ Shook, Nick (10. november 2020). «Ben Roethlisberger among four Steelers added to reserve/COVID-19 list». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. november 2020. 
  216. ^ Baca, Michael (14. november 2020). «Steelers activate QB Ben Roethlisberger from reserve/COVID list, eligible to play Sunday». NFL.com (engelsk). Besøkt 15. november 2020. 
  217. ^ Pryor, Brooke (15. november 2020). «Big Ben activated, expected to start vs. Bengals». ESPN.com (engelsk). Besøkt 15. november 2020. 
  218. ^ «Washington Football Team at Pittsburgh Steelers - December 7th, 2020». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. desember 2020. 
  219. ^ «Steelers' Ben Roethlisberger: Officially out for Week 17». CBSSports.com (engelsk). 1. januar 2021. Besøkt 10. januar 2021. 
  220. ^ «Ben Roethlisberger 2020 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. 
  221. ^ Varley, Teresa (4. mars 2021). «Steelers sign new contract with Roethlisberger for 2021 season». Steelers.com (engelsk). Besøkt 10. mars 2021. 
  222. ^ Lev, Jacob (13. november 2021). «Pittsburgh Steelers QB Ben Roethlisberger placed on the reserve/Covid-19 list, ruled out for Sunday's game». CNN.com (engelsk). Besøkt 17. november 2021. 
  223. ^ Varley, Teresa (13. november 2021). «Roethlisberger out for Sunday's game vs. Lions». Steelers.com (engelsk). Besøkt 17. november 2021. 
  224. ^ Shook, Nick (17. januar 2022). «Big Ben looks back after playoff loss to Chiefs: 'It was meant to be that I was going to wear black and gold'». NFL.com (engelsk). Besøkt 17. januar 2022. 
  225. ^ Gordon, Grant (27. januar 2022). «Steelers QB Ben Roethlisberger officially announces retirement after 18 seasons». NFL.com (engelsk). Besøkt 28. januar 2022. 
  226. ^ «Player Game Finder Query Results». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  227. ^ «Player Game Finder Query Results». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  228. ^ «Player Game Finder Query Results». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  229. ^ «Player Game Finder Query Results». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  230. ^ Kacsmar, Scott. «Captain Comeback: A Record-Setting Week 3». Cold Hard Football Facts (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2011. Besøkt 27. september 2019. 
  231. ^ Spousta, Tom (11. januar 2005). «Rookie Roethlisberger wins over everybody». USA Today (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  232. ^ «Ben Roethlisberger Profile». Steelers.com (engelsk). Arkivert fra originalen 9. oktober 2008. Besøkt 27. september 2019. 
  233. ^ Pedulla, Tom (3. februar 2006). «Steelers' Roethlisberger a perfect fit for Super Bowl XL». USA Today (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  234. ^ Fowler, Jeremy (11. desember 2017). «Big Ben first QB to post three 500-yard games». ESPN.com (engelsk). Besøkt 27. september 2019. 
  235. ^ Hoffenbecker, Kyle (26. november 2018). «Juju Smith-Schuster Becomes Newest Member Of This Exclusive NFL Club After 97-Yard Touchdown». ClutchPoints (engelsk). Besøkt 24. juli 2023. 
  236. ^ Brown, Scott (26. oktober 2014). «Ben Roethlisberger sets NFL record». ESPN.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2023. 
  237. ^ «Ben Roethlistberger Foundation». BigBen7.com (engelsk). Besøkt 28. september 2019. 
  238. ^ «Roethlisberger hopes others follow his lead». ESPN.com (engelsk). 12. januar 2005. Besøkt 28. september 2019. 
  239. ^ «Roethlisberger donates to Pittsburgh's K-9 units». PennLive.com (engelsk). 1. mai 2008. Besøkt 28. september 2019. 
  240. ^ Kiesel, Connor (27. oktober 2014). «Big Ben Donates Big Money to Alma Mater». FOX Sports (engelsk). Besøkt 28. september 2019. 
  241. ^ Robinson, Tom. Ben Roethlisberger: Gifted and Giving Football Star. Enslow Publishers, Inc. ISBN 978-1-4645-0208-8. 
  242. ^ O'Connor, Ian (1. februar 2006). «Roethlisberger uses TD passes to honor late mother». USA Today (engelsk). Besøkt 30. september 2019. 
  243. ^ Powell, Kimberly (23. mai 2019). «Family Tree of Pittsburgh Steelers Quarterback Ben Roethlisberger». ThoughtCo.com (engelsk). Besøkt 30. september 2019. 
  244. ^ Fleming, David (19. januar 2005). «For whom the Ben tolls». ESPN.com (engelsk). Besøkt 30. september 2019. 
  245. ^ «Steelers' Roethlisberger discovers his Swiss roots». PittsburghLive.com (engelsk). 12. mai 2006. Arkivert fra originalen 14. november 2007. Besøkt 30. september 2019. 
  246. ^ «Profile». SoonerSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 24. november 2011. Besøkt 30. september 2019. 
  247. ^ «Steelers' Roethlisberger married in local church». ESPN.com (engelsk). 23. juli 2011. Besøkt 30. september 2019. 
  248. ^ «Ben Roethlisberger, Wife Welcome Third Child» (engelsk). 26. mai 2016. Besøkt 30. september 2019. 
  249. ^ Fowler, Jeremy (27. mai 2016). «Steelers QB Ben Roethlisberger and wife welcome third baby» (engelsk). Besøkt 30. september 2019. 
  250. ^ della Valle, Alessandro (9. mai 2006). «Big Ben exploring his roots in Switzerland». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 30. september 2019. 
  251. ^ «Big Ben's BBQ». BigBensBBQ.com (engelsk). Arkivert fra originalen 17. januar 2006. Besøkt 30. september 2019. 
  252. ^ a b Lopresti, Mike (7. mai 2012). «Steelers QB Ben Roethlisberger graduates at 30, wins 'Super Bowl in life'». The Star (engelsk). Toronto. Besøkt 30. september 2019. 
  253. ^ «Troy Polamalu graduates from USC». ESPN.com (engelsk). 14. mai 2011. Besøkt 30. september 2019. 
  254. ^ «Goodell reduces Roethlisberger's suspension to four games». NFL.com (engelsk). Besøkt 30. september 2019. 
  255. ^ «Team 4: Questions Surround Roethlisberger's Motorcycle License». ThePittsburghChannel.com (engelsk). 13. juni 2006. Arkivert fra originalen 1. september 2010. Besøkt 30. september 2019. 
  256. ^ «Roethlisberger Undergoes Surgery After Bike Crash». ThePittsburghChannel.com (engelsk). 12. juni 2006. Arkivert fra originalen 3. juni 2009. Besøkt 30. september 2019. 
  257. ^ Greenwood, Jill King (12. juni 2006). «Roethlisberger seriously injured». Pittsburgh Tribune-Review (engelsk). Arkivert fra originalen 15. juni 2006. Besøkt 30. september 2019. 
  258. ^ «Big Ben in serious condition after motorcycle accident». ESPN.com (engelsk). 12. juni 2006. Besøkt 30. september 2019. 
  259. ^ «Bike Crash Leaves Roethlisberger In Serious Condition». ThePittsburghChannel.com (engelsk). 12. juni 2006. Arkivert fra originalen 13. juni 2009. Besøkt 1. oktober 2019. 
  260. ^ «Roethlisberger likely to be able to play this season». ESPN.com (engelsk). 14. juni 2006. Besøkt 1. oktober 2019. 
  261. ^ «Big Ben speaks out on accident, says he'll start wearing a helmet». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). 15. juni 2006. Besøkt 1. oktober 2019. 
  262. ^ a b c d e McCallum, Jack (10. mai 2010). «The Hangover: Roethlisberger». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 1. oktober 2019. 
  263. ^ Weisman, Larry (19. juni 2006). «Steelers' Roethlisberger to be cited for lack of license, helmet». USA Today (engelsk). Besøkt 1. oktober 2019. 
  264. ^ «EXCLUSIVE: Ben Roethlisberger Won't Become Helmet Advocate» (engelsk). ABC News. 14. juli 2006. Besøkt 1. oktober 2019. 
  265. ^ «Woman in Georgia alleges assault». ESPN (engelsk). 8. mars 2010. Besøkt 9. oktober 2019. 
  266. ^ «Roethlisberger accused of sexual assault in Nevada lawsuit». Sports Illustrated (engelsk). 21. juli 2009. Besøkt 9. oktober 2019. 
  267. ^ «Steelers QB Roethlisberger cancels press conference amid civil lawsuit». NFL.com (engelsk). 21. juli 2009. Besøkt 9. oktober 2019. 
  268. ^ a b Fuoco, Michael A. (8. august 2009). «Woman's affidavit supports Roethlisberger's denial of sexual assault». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 9. oktober 2019. 
  269. ^ Bellisle, Martha (20. januar 2012). «Lawsuit Alleging Lake Tahoe Rape Against Steelers QB Ben Roethlisberger Settled: Neither Side Saying If Any Money Was Paid». Reno Gazette-Journal. Besøkt 10. januar 2016. 
  270. ^ Newell, Sean (21. januar 2012). «Ben Roethlisberger Settles Lake Tahoe Rape Suit». Deadspin (engelsk). Gawker Media. Besøkt 9. oktober 2019. 
  271. ^ Walker, Hunter (7. mars 2010). «Big Ben's Night Out In "Millyvegas": What The Bartenders Saw». Deadspin (engelsk). Gizmodo Media Group. Besøkt 10. oktober 2019. 
  272. ^ Davis, Nate (21. mars 2010). «Steelers coach Tomlin: 'I'm highly concerned for our franchise and for Ben'». USA Today (engelsk). Besøkt 10. oktober 2019. 
  273. ^ a b c «Baldwin County DA Fred Bright's transcript». Our Georgia History (engelsk). Arkivert fra originalen 15. november 2019. Besøkt 11. oktober 2019. 
  274. ^ a b Boone, Christian; Torpy, Bill; Rankin, Bill (26. april 2010). «QB's case in trouble from the start: NFL's Roethlisberger benefited from lapses in Milledgeville case». The Atlanta Journal-Constitution (engelsk). Besøkt 11. oktober 2019. 
  275. ^ Silver, Jonathan D. (24. april 2010). «Coraopolis probing officer's relationship to Roethlisberger». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 11. oktober 2019. 
  276. ^ Prine, Carl (23. april 2010). «Coraopolis officer's lawyer contends his client did no wrong». Pittsburgh Tribune (engelsk). Besøkt 11. oktober 2019. 
  277. ^ a b Florio, Mike (26. mai 2010). «Roethlisberger bodyguard will twist in the wind for months». NBC Sports ProFootballTalk (engelsk). Besøkt 11. oktober 2019. 
  278. ^ «Pennsylvania officials investigating trooper who was with Big Ben». NFL.com (engelsk). 16. april 2010. Arkivert fra originalen 20. april 2019. Besøkt 11. oktober 2019. 
  279. ^ Brumback, Kate (15. april 2010). «Roethlisberger's accuser says she told him 'no'». San Diego Tribune (engelsk). Besøkt 11. oktober 2019. 
  280. ^ Silver, Jonathan D; Majors, Dan (16. april 2010). «Roethlisberger documents give details». Post-Gazette.com (engelsk). Besøkt 18. desember 2019. 
  281. ^ Wilson, Aaron (12. april 2010). «District attorney: No charges for Ben Roethlisberger». National Football Post (engelsk). Arkivert fra originalen 15. april 2010. Besøkt 11. oktober 2019. 
  282. ^ Leahy, Sean (12. april 2010). «Full text of letter Ben Roethlisberger's accuser sent asking DA not to prosecute». USA Today (engelsk). Besøkt 11. oktober 2019. 
  283. ^ King, Peter (13. april 2010). «MMQB Mail: Big Ben deserves at least two-game suspension in 2010». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 11. oktober 2019. 
  284. ^ Rovell, Darren (13. april 2010). «Food Maker Drops Roethlisberger» (engelsk). CNBC. Besøkt 11. oktober 2019. 
  285. ^ Batista, Judy (13. april 2010). «Pittsburgh company cuts ties with Roethlisberger». The New York Times (engelsk). Besøkt 11. oktober 2019. 
  286. ^ McKinnon, Jim (3. juli 2012). «Coraopolis detective avoids contempt trial». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 11. oktober 2019. 
  287. ^ «Video interviews in Roethlisberger investigation to be released». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). 9. juni 2010. Besøkt 11. oktober 2019. 
  288. ^ «Trooper Ed Joyner loses appeal». ESPN.com (engelsk). 25. mai 2011. Besøkt 11. oktober 2019. 
  289. ^ Wilner, Barry (21. april 2010). «Roethlisberger banned 6 games». Salon.com (engelsk). Besøkt 11. oktober 2019. 
  290. ^ «Pittsburgh Steelers' Ben Roethlisberger suspension cut to 4 games». ESPN.com (engelsk). 3. september 2010. Besøkt 11. oktober 2019. 
  291. ^ «Peppi's Old Tyme Sandwich Shop menu». Campusfood.com (engelsk). Arkivert fra originalen 13. februar 2009. Besøkt 11. oktober 2019. 
  292. ^ «'Top 100 Players of 2015': No. 26 Ben Roethlisberger». NFL.com (engelsk). Besøkt 11. oktober 2019. 
  293. ^ Rovell, Darren (4. november 2004). «Roethlisberger in demand». ESPN.com (engelsk). Besøkt 11. oktober 2019. 
  294. ^ «Late Show – Super Bowl Champ Ben Roethlisberger» (engelsk). Arkivert fra originalen 2. desember 2015. Besøkt 11. oktober 2019. 
  295. ^ Coyle, Jake (9. februar 2006). «Clarkson Surprises With Grammy Performance». East Bay Times (engelsk). Besøkt 17. desember 2019. 
  296. ^ Eck, Kevin (5. oktober 2009). «Raw is Roethlisberger». Baltimore Sun (engelsk). Arkivert fra originalen 17. desember 2019. Besøkt 17. desember 2019. 
  297. ^ Brown, Scott (5. august 2011). «Steelers giddy about appearance in 'The Dark Knight Rises'» (engelsk). Trib Live. Besøkt 11. oktober 2019. 

Videre litteratur rediger

  • Staff (September 2006) "Ben Roethlisberger 1982–" Biography Today 15(3): s. 102–117

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ben_Roethlisberger&oldid=24319524»