Wikipedia

Super Bowl XLIII

Super Bowl XLIII var en amerikansk fotballkamp mellom Pittsburgh Steelers, vinnerne av American Football Conference (AFC) og vinnerne av National Football Conference (NFC) Arizona Cardinals, som avgjorde ligamestrene for National Football League (NFL) for 2008-sesongen. Steelers slo Cardinals 27–23. Kampen ble avholdt 1. februar 2009[3] i Raymond James Stadium i Tampa i Florida.

Super Bowl XLII
Super Bowl XLIII ble avholdt i Raymond James Stadium
Pittsburgh Steelers (2)
(AFC)
(12–4) 		Arizona Cardinals (4)
(NFC)
(9–7)
27 23
Hovedtrener:
Mike Tomlin		 Hovedtrener:
Ken Whisenhunt
1 2 3 4 Totalt
PIT 3 14 3 7 27
ARI 0 7 0 16 23
Dato 1. februar 2009
Stadion Raymond James Stadium, Tampa, Florida
MVP Santonio Holmes, wide receiver
Dommere Terry McAulay
Tilskuere 70 774[1][2]
Hall of Famere
Steelers: Dan Rooney (eier/administrator), Bill Nunn (speiderassistent), Troy Polamalu
Cardinals: Edgerrin James, Kurt Warner
Seremonier
Nasjonalsang Jennifer Hudson
Amerikansk tegnspråk (ASL) fremført av Kristen Santos
Myntkast Gen. David Petraeus
Halftime-show Bruce Springsteen og E Street Band
TV/Radio
TV-kanal (USA) NBC
TV-kommentatorer Al Michaels, John Madden, Andrea Kremer og Alex Flanagan
TV-kanal (Norge) Viasat Sport
Radiokanal (USA) Westwood One
Kommentatorer (radio) Marv Albert, Boomer Esiason, John Dockery og Mark Malone
 < XLII Super Bowl XLII XLIV > 

Med seieren ble Steelers det første laget til å vinne seks Super Bowl-titler. Det var også Pittsburghs andre Super Bowl-seier på fire år, etter å ha vunnet Super Bowl XL på slutten av 2005-sesongen. Cardinals var på jakt etter sin første NFL-tittel siden 1947, den lengste titteltørken i ligaen. Klubben overrasket gjennom seriespillet, som de avsluttet 9–7, og gjennom sluttspillet med hjelp fra hovedtrner Ken Whisenhunt, som var Steelers' offensive coordinator under Super Bowl XL og quarterback Kurt Warner, som var Super Bowl MVP i Super Bowl XXXIV med sitt forrige lag, St. Louis Rams.

Pittsburgh tok en 17–7 ledelse til halftime, hvor blant annet linebacker James Harrison satte en Super Bowl-rekord med en 100-yard interception return for en touchdown. Arizona lå under 20–7 ved starten av fjerde kvarter før de scoret 16 poeng på rad, inkludert en safety av Pittsburgh som ledet til en 64-yard touchdownpasning for wide receiver Larry Fitzgerald som gav dem sin første ledelse i kampen med 2:37 igjen av ordinær spilletid. Steelers marsjerte så 78 yards for en scoring med en kampvinnende 6-yard touchdownpasning til wide receiver Santonio Holmes med 35 sekunder igjen. Holmes, som tok imot ni pasninger for 131 yards og en touchdown inkludert fire mottakelser for 73 yards på Steelers' kampvinnende drive, ble utpekt til Super Bowl MVP. Han ble den sjette wide receiveren til å motta tittelen, hvorav halvparten har vært Steelers-spillere (Lynn Swann and Hines Ward).

NBCs dekning av kampen hadde et seertall på 98,7 millioner i USA, som da var det mest sette Super Bowl noensinne.[4][5]

Bakgrunn rediger

Valg av vertsby rediger

Tampa ble valgt til vertsby 25. mai 2005 over tre andre finalister: Atlanta, Houston og Miami. Super Bowl XLIII var det andre Super Bowl i dette stadionet og det fjerde i byen.

I februar 2008 avduket Tampa Bay Super Bowl Host Committee logoen for Super Bowl XLIII, med en abstrakt representasjon av fotballstadionet med blå og grønn som representerte vannveiene og landskapet i området. Logoen viste også åtte yards mav en bane, et hint til kampens status som tittelkampen for 2008-sesongen. I samsvar med en tradisjon som startet med Super Bowl XL er det en stjerne på hver side av logoen, en rød som representerer AFC og en blå som representerer NFC.[6] Slagordet for Super Bowl XLIII samt 2008-sesongen var «Believe In Now».[7]

Lag rediger

Bakgrunnen for Super Bowl XLIII kan spores tilbake til slutten av 2006-sesongen. Etter å ha vunnet Super Bowl XL i 2005 avsluttet Pittsburgh Steelers sesongen etter 8–8. Ved slutten av 2006 avsluttet Bill Cowher sin 15-årige karriere som lagets hovedtrener, med et sammenlagtresultat på 149–90–1 i seriespill og 12–9 i sluttspill. Offensive coordinator Ken Whisenhunt og assisterende hovedtrener Russ Grimm ble sett på som de mest sannsynlige til å ta opp Cowhers stilling.[8]

Istedenfor å vente på å se om han ble ansatt av Pittsburgh takket Whisenhunt ja til stillingen som hovedtrener for Arizona Cardinals, et lag som da holdt den nest lengste titteltørken i amerikansk idertt (1947, kun Chicago Cubs hadde en lengre tørke med siste tittel i 1908) og hadde aldri nådd et Super Bowl. I de 60 årene siden sin siste ligatittel hadde laget kun vunnet én sluttspillkamp (20–7 over Dallas Cowboys i wildcard-kampen i 1998). Steelers valgte å ansatte Minnesota Vikings' defensive coordinator Mike Tomlin. Etter at Tomlin ble ansatt gikk Grimm til Arizona med Whisenhunt hvor han beholdt samme stilling, assisterende hovedtrener, og de to begynte arbeidet med å gjøre Cardinals til et vinnerlag.

Historisk har de to lagene tidligere blitt slått sammen til ett lag, Card-Pitt, i 1944-sesongen da andre verdenskrig førte til mangel på spillere. Pittsburgh var på jakt etter sin sjette Super Bowl-tittel, som ville gi dem rekorden for flest Super Bowl-titler, mens Cardinals var ute etter sin første tittel siden 1947 og sin andre ubestridte ligatittel noensinne (Chicago Cardinals ble utpekt til vinnere av NFL i 1925 etter å ha avsluttet sesongen med best resultat, men også fordi Pottsville Maroons ble bøtelagt og suspendert for å spille en kamp mot Notre Dame i et annet NFL-lags territorie.[9]) Det var tredje gang i Super Bowls historie at to lag fra før NFL ble utvidet (1960) møtte hverandre, etter Super Bowl XIV (Steelers mot Los Angeles Rams) og Super Bowl XLI (Indianapolis Colts mot Chicago Bears). Lagene var også de eldste lagene i sine respektive conferences. Cardinals ble stiftet i 1989 som et uavhengig amatørlag i Chicago. Steelers, som ble stiftet som Pittsburgh Pirates i 1933, er ett av kun tre lag i AFC som ble stiftet før 1960. Cardinals og Steelers spilte mot hverandre to ganger hver sesong fra 1950 og ut 1969, først i Eastern og Western Conferences (NFL) 1933–69#American Conference (1950–52) deretter i Eastern Conference (1953–66) og til slutt i Century Division i Eastern Conference (1967–69).

Det var også første gang to quarterbacks som tidligere hadde vært startere for et lag som vant et Super Bowl (Kurt Warner og Ben Roethlisberger) møttes siden Jim Plunketts Los Angeles Raiders slo Joe Theismanns Washington Redskins i Super Bowl XVIII. Warner var starter for St. Louis Rams i Super Bowl XXXIV og Super Bowl XXXVI hvor han vant den første og tapte den siste, mens Roethlisberger var starter da han vant Super Bowl XL.

Pittsburgh Steelers rediger

 
Steelers' tilhengere vifter med Terrible Towels under en Pittsburgh-stevne før kampen.

I Tomlins første sesong som hovedtrener forbedret Steelers seg til 10–6 i 2007. De avsluttet så 2008-sesongen med nest-best resultat i AFC, 12–4, og nådde dermed sluttspillet for sjette gang på åtte sesonger, og vant også sin syvende tur til Super Bowl for nest-flest etter å ha delt plassen med New England Patriots og Denver Broncos, og tok rekorden for flest turer til Super Bowl for et lag i AFC.

Steelers' forsvar var solid og ledet ligaen i færrest poeng (13,9) og yards (237,2) tillatt per kamp, og var også nummer to i sacks med 51. Defensive end Aaron Smith var forsvarsrekkens anker, med 60 taklinger og seks sacks. Bak ham var to av Steelers' startende linebacker på topp 10-listen for sacks i NFL, LaMarr Woodley (11,5 sacks) og Pro Bowler/NFL Defensive Player of the Year James Harrison (16 sacks). Pro Bowl linebacker James Farrior spilte også en stor rolle med 3,5 sacks, og ledet laget med 133 taklinger. Steelers' secondary var ledet av Pro Bowl safety Troy Polamalu som var nummer to i NFL med en personlig rekord på syv interceptions.[10]

Quarterback Ben Roethlisberger ledet angrepet for femte år på rad[11] og avsluttet sesongen med 3 301 pasningsyards, 17 touchdowns og 15 interceptions. Hans beste receiver var Hines Ward, Steelers' ledende receiver noensinne, som hadde sin femte sesong med 1 000 yards med sine 81 mottakelser for 1 043 yards og syv touchdowns. Andre pålitelige receiver inkluderte Santonio Holmes (55 mottakelser for 821 yards), Nate Washington (40 mottakelser for 631 yards) og tight end Heath Miller (48 mottakelser for 514 yards). På bakken var Steelers ledet av Pro Bowl running back Willie Parker som hadde løpt for over 1 200 yards i hver av sine tre tidligere sesonger. På grunn av skader i 2008 sanket han kun 791 yards i 11 kamper, men running back Mewelde Moore viste seg å være en solid erstatning med 588 yards på løp samt 320 yards på 40 pasninger.

Tomlin ble utpekt til 2008 Motorola Coach of the Year Award[12] og Harrison ble utpekt til 2008 GMC Sierra Defensive Player of the Year.[13] Steelers gikk inn i sluttspillet som andre seed fra AFC bak Tennessee Titans som avsluttet seriespillet 13–3, men tapte mot Baltimore Ravens i divisjonsrunden.

Arizona Cardinals rediger

Det tok lang tid for Arizona å nå sitt første Super Bowl. Etter å ha vunnet NFL-tittelen i 1947 tok det laget et halvt århundre før de vant sin neste sluttspillkamp i 1998-sesongen. Laget nådde ikke sluttspillet igjen før i 2008-sesongen.

I Whisenhunts første sesong som hovedtrener avsluttet Cardinals sesongen 8–8 i 2007. Arizona startet så 2008-sesongen sterkt, med syv seiere i sine ti første kamper. De tapte derimot fire av sine seks siste, inkludert et brutalt 47–7 tap mot New England Patriots i uke 16. Arizonas 32–21 seier over Seattle Seahawks uken etter sikret dem et sesongresultat på 9–7 og fjerde seed i sluttspillet, hvor de tjente sin første tur til sluttspillet og ble det andre laget i NFLs historie til å nå tittelkampen med kun ni seiere etter Los Angeles Rams (New York Giants ble det tredje laget, og sikret seier også i Super Bowl i 2011-sesongen).

En av grunnene for Arizonas suksess var den 37 år gamle quarterbacken Kurt Warner. Etter å ha gått gjennom draftet uten å bli plukket opp og tilbragt et par år i Arena Football League ble Warner St. Louis Rams' startende quarterback i 1999 etter at starteren Trent Green pådro seg en skade før sesongstart. Han ledet Rams til to Super Bowls inkludert en seier (hvor Warner ble utpekt til MVP) og ble også utpekt til NFL MVP to ganger. I 2002 opplevde derimot Warner et fall i prestasjonsnivå etter skader, og han mistet stillingen som kampstarter til Marc Bulger. Han forlot eventuelt laget til fordel for New York Giants hvor han igjen mistet stillingen som starter (til Eli Manning), før han signerte med Cardinals i 2005. Warner mistet starterstillingen en tredje gang etter manglende resultater og skader. Etter sesongen plukket Arizona opp den Heisman-vinnende quarterbacken Matt Leinart i første runde av draftet. Dette, kombinert med nok en skuffende sesong i 2006, så ut til å drastisk dempe Warners sjanser til å noensinne bli en kampstarter igjen. Tidlig i 2007-sesongen fikk derimot Warner sin sjanse igjen etter at Leinart pådro seg en skade, og innen slutten av sesongen hadde han vist seg å være en av ligaens beste quarterbacks med 27 touchdownpasninger og en passer rating på 89,9.[14]

Warner hadde en av sine beste sesonger i 2008, med 4 583 yards og 30 touchdowns og kun 14 interceptions, som gav ham en rating på 96,9, best i NFC. Hans beste mål var Larry Fitzgerald (96 mottakelser, 1 431 yards, 12 touchdowns), Anquan Boldin (89 mottakelser, 1 038 yards, 11 touchdowns) og Steve Breaston (77 mottakelser, 1 006 yards, tre touchdowns, 904 special teams return yards), som gjorde dette laget til det femte i Cardinals' historie til å ha tre spillere med over 1 000 mottatte yards. På bakken var Cardinals ledet av veteranen Edgerrin James (running back) og nykommeren Tim Hightower. James ledet laget med 514 yards og Hightower løp for 399 og scoret ti touchdowns. Han var også pålitelig i pasningsspillet, med 34 pasninger for 237 yards. Samlet var Arizonas angrep rangert som #4 i yards per kamp (365,8) og #3 i poeng (422) i 2008.

Forsvaret hadde derimot vært inkonsekvent gjennom seriespillet, og var rangert som #28 i poeng tillatt. Defensive lineman Bertrand Berry var forsvarsrekkens anker med fem sacks og to fumbles forårsaket, sammen med tackle Darnell Dockett som var kjent for sin evne til å stanse løp. Linebacker Karlos Dansby var også en viktig spiller med fire sacks, to interceptions og to fumbles forårsaket, og ledet også laget med 119 taklinger. Cardinals' secondary var ledet av nykommeren Dominique Rodgers-Cromartie (cornerback) som ledet laget med fire interceptions og Pro Bowl safety Adrian Wilson som var nummer fire på laget med 75 taklinger.[15]

Sluttspill rediger

Utdypende artikkel: NFL-sluttspillet i 2008–09

Pittsburgh begynte sin reise til Super Bowl med en 35–24 seier over fjerde seed San Diego Chargers med 342 yards, ingen turnovers, et ballinnehav på 36:#0 (inkludert 14:43 i tredje kvarter, en NFL-rekord for ballinnehav i ett kvarter), og en touchdown i hvert kvarter. Parker så også ut til å være hundre prosent etter en skade i seriespillet, med en personlig sluttspillrekord på 147 yards og to touchdowns i kampen.[16] Pittsburgh gikk så videre en 23–14 seier, deres tredje i sesongen, mot erkerivalene fra AFC North Baltimore Ravens i AFC Championship Game, hvor de kun tillot 184 yards og tvingte fem turnovers.

Arizona nådde Super Bowl ved å slå femte seed Atlanta Falcons 30–24, andre seed Carolina Panthers 33–13 og til slutt sjette seed Philadelphia Eagles 32–25 i NFC Championship Game, og vant dermed flere sluttspillkamper enn laget hadde gjort i løpet av de siste seksti årene. Warner spilte usedvanlig bra i kampene, med totalt 661 yards og åtte touchdowns og kun to interceptions for en kombinert rating på 112,1. Også Larry Fitzgerald imponerte med 23 mottakelser for en sluttspillrekord på 419 yards og fem touchdowns. Arizonas forsvar, som var rangert som nr. 28 i seriespillet, viste også forbedringer i sluttspillet da de tvingte frem tolv turnovers i de tre kampene. Dette inkluderte fem interceptions og en fumble fra Carolinas Pro Bowl quarterback Jake Delhomme i divisjonsrunden.

Cardinals ble det tredje laget til å nå Super Bowl etter å ha vunnet tre sluttspillkamper til tross for å ha vunnet divisjonen; Carolina Panthers i Super Bowl XXXVIII og Indianapolis Colts i Super Bowl XLI var de andre to. I tillegg ble de det første laget til å nå Super Bowl som både divisjonsvinner og fjerde seed. Baltimore Ravens var det siste laget med fjerde seed til å nå Super Bowl før kampen, da de var fjerde seed i AFC da de vant Super Bowl XXXV, men var et wildcard-lag før omorganiseringen i 2002 gav hver conference fire divisjoner.

Merknader før kampen rediger

Steelers var innlosjert ved InterContinental Tampa og avholdt treninger ved University of South Florida Bulls' fasiliteter. Cardinals var innlosjert ved Grand Hyatt Tampa Bay og trente i Tampa Bay Buccaneers' fasiliteter.[17] Begge lagene ankom Tampa-området mandag 26. januar.

Samme dag annonserte NFL at Super Bowl-kampen kom til å være en av de tryggeste stedene i USA under kampen. Ansatte ved over 20 forskjellige føderale etater var til stede for å sørge for spillerne og tilhengernes sikkerhet.[18]

Pittsburgh var klare favoritter i forkant av kampen.[19] Noen viktige faktorer for dette synet var at Steelers' forsvar ble sett på som mer solid, og en idé om at AFC generelt sett var en sterkere conference enn NFC.[20]

Cardinals, som NFCs vinnerlag i et oddetalsår, var utpekt til kampens hjemmelag. Arizona brukte røde trøyer, som de har gjort på hjemmebane siden de flyttet inn i University of Phoenix Stadium i 2006 etter å i hovedsak ha brukt sine hvite uniformer på hjemmebane i de første 18 årene i Arizona på grunn av de høye temperaturene i september og oktober. Som et resultat brukte Steelers hvite uniformer i sitt andre Super Bowl på rad.[21]

Pittsburgh forbedret seg til 3–0 i hvite uniformer i Super Bowl etter seieren i Super Bowl XLIII (Pittsburgh tapte eventuelt mot Green Bay Packers i Super Bowl XLV i hvite uniformer). De andre to gangene laget brukte hvitt var som bortelag mot Minnesota Vikings i Super Bowl IX (i en periode hvor hjemmelaget måtte bruke uniformer i lagets farger) og mot Seattle Seahawks i Super Bowl XL til tross for at de var hjemmelag den sesongen men hadde hatt suksess på bortebane i sluttspillet. I tillegg forlenget lag med hvite uniformer i Super Bowl sin seierrekke til fem kamper, siden Super Bowl XXXIX, den lengste seiersrekken mellom hvite og fargede uniformer i Super Bowls historie. Pittsburgh forbedret seg også til 3–0 mot lag fra NFC West i Super Bowl, etter seier over Los Angeles Rams i Super Bowl XIV og Seahawks i XL.

En annen historie involverte Steelers' reserve-tight end/fullback Sean McHugh. McHugh, som hadde tilbragt sine tre siste sesonger med Detroit Lions, var inkludert i Lions' spillerstall ved slutten av sesongoppkjøret før han ble frigitt 24 timer senere sammen med linebacker Anthony Cannon slik at Lions kunne plukke opp linebacker Ryan Nece og running back Marcus Thomas.[22] Steelers signerte McHugh etter at de byttet center Sean Mahan tilbake til Tampa Bay Buccaneers mot et draft pick før sesongstart. Medieoppstyret rundt McHugh fokuserte på at han ikke hadde blitt sett på som god nok for Lions (et lag som kom til å avslutte sesongen 0–16, NFLs første seierløse sesong siden Tampa Bay Buccaneers i sitt første år i 1976), men gode nok for et Super Bowl-lag som Steelers og om han kunne blokkere for Ben Roethlisberger og Willie Parker.[23][24] McHugh selv sa at han hadde blandede følelser rundt situasjonen, hvor han på den ene siden syns synd på sine tidligere lagkamerater hos Lions, men samtidig følte at det var hevn for at Lions kuttet ham til å begynne med. McHugh var en blocker i Super Bowl, som også var det han for det meste gjorde i seriespillet.

Cardinals ble det andre laget til å ha sin by/delstat malt i sin målsone under et Super Bowl, da «Arizona Cardinals» var malt i deres målsone. I Super Bowl XL ble Seattle Seahawks det første laget til å gjøre det, med sitt fulle lagnavn i sin målsone. Alle andre lag i Super Bowl har kun malt lagets kallenavn i målsonen. Dette var også den første Super Bowl-kampen med ligaens oppdaterte logo malt på midtbanen.

Økonomisk effekt rediger

Med alle nedskjæringene som et resultat av en nedgangstid i USA fikk kampen kallenavnet «The Recession Bowl».[25][26][27] Det gikk dårlig for restauranter og flere av festene rundt Super Bowl, inkludert de arrangert av Playboy og Sports Illustrated ble kansellert.[27] Der var også 200 færre sportsjournalister som dekket kampen enn under Super Bowl XLII året før.[27] Ifølge StubHub ble billetter med en verdi på $500 solg for i snitt $2 500 uken før kampen, en nedgang på 40% fra Super Bowl XLII i 2008 og 16% lavere enn Super Bowl XL i 2006.[27] Ford, Chrysler og General Motors valgte å ikke kjøpre reklameplasser ettersom at bilindustrien opplevde nedgangstider i 2008 og i begynnelsen av 2009.[27]

Mediedekning rediger

TV rediger

USA rediger

NBC stod for kampens TV-dekning i USA for første gang siden Super Bowl XXXII ved slutten av 1997-sesongen,[28] og sendingen var tilgjengelig i 1080i high definition. Hovedkommentator var Al Michaels med John Madden som ekspertkommentator og Andrea Kremer og Alex Flanagan på sidelinjene. Før kampen stod gruppen bak Football Night in America, ledet av Bob Costas for en fem timer lang sending, etter en to timer lang spesialutgave av Today direkte fra Tampa og NFL Films-produksjonen Road to the Super Bowl. Matt Millen var også en del av dekningen som ekspert i studio. Today-sendingen inkluderte deler av et forhåndsinnspilt intervju med President Obama og bilder av amerikanske styrker som fulgte kampen fra Irak.

John Madden ble den første personen til å kommentere et Super Bowl for alle de fire store TV-nettverkene i USA, fem for CBS, tre for Fox og to for ABC før han tok en stilling for NBC i 2006. Al Michaels var den tredje mannen til å være hovedkommentator for et Super Bowl på NBC (etter Curt Gowdy og Dick Enberg. Michaels (som i likhet med Madden hadde gått fra ABC til NBC i 2006) var også den andre personen til å være hovedkommentator for Super Bowl for to av de store TV-nettverkene i USA (etter Pat Summerall for CBS og Fox). Dette skulle ende opp med å bli den siste kampen Madden kommenterte, da han annonserte planer om å gå av med pensjon 16. april 2009.

Kampen var en av to tittelkamper NBC dekket i 2009, da de også stod for dekning av finalen av Stanley Cup. Lag fra Pittsburgh endte opp med å vinne begge mesterskapene.[29] Mike Emrick, Eddie Olczyk og Pierre McGuire nevnte dette da de kommenterte finalen av Stanley Cup.[29]

Super Bowl XLIII var det siste Super Bowl som også ble sendt på analog TV i USA før ferdigstillelsen av landets omlegging til digital-TV. Overgangen var originalt planlagt for 17. februar før den ble flyttet til 12. juni, samme dag som Penguins vant Stanley Cup.

Med et gjennomsnittlig seertall i USA på 98,7 millioner (og et estimert totalt antall seere på 151,6 millioner) var dette det tredje mest sette Super Bowl noensinne, og det fjerde mest sette TV-programmet i USA kun bak Super Bowl XLV i 2011, som hadde i snitt 111 millioner; Super Bowl XLIV i 2010 med 106,5 millioner; og siste episode av M*A*S*H i 1983, med 106 millioner.[4] Den nasjonale Nielsen-ratingen på 42,0 var lavere enn fjorårets 43,3. TV-sendingen hadde en rating på 53,6 i Pittsburgh og 47,5 i Phoenix, henholdsvis #1 og #9 blant de lokale markedene.[30]

I Tucson i Arizona og omliggende områder ble den analoge, men ikke digitale, sendingen fra Comcast avbrutt av en ukjent aktør hvor 30 sekunder fra Playboy Enterprises-kanalen Shorteez ble sendt like etter at Larry Fitzgerald gav Cardinals en 23–20 ledelse med sin touchdown i fjerde kvarter.[31] Comcast tilbød et gavekort på $10 til kunder som hadde fått med seg avbrytelsen,[32] og Federal Communications Commission annonserte at de skulle etterforske hendelsen.[33] Den 4. februar 2011 arresterte politiet i Tucson og FBI Frank Tanori Gonzalez for bedrageri og computer tampering i sammenheng med hendelsen.[34]

Kampen ble også sendt til utstasjonerte amerikanske styrker via American Forces Network.

Reklamer rediger

I tillegg til å være første gang en 1 sekund lang reklame (fra Miller High Life) ble sendt under et Super Bowl, var Super Bowl XLIII den første gangen en reklameplass på 30 sekunder kostet opp til $3 millioner, ekskludert produksjonskostnader.[35] Mange tradisjonelle annonsører, som Anheuser-Busch og PepsiCo, kjøpte flere reklameplasser med rabatt. Ingen av de tre store bilkonsernene (General Motors, Ford og Chrysler) kjøpte reklameplasser under kampen; sammen med Cash4Gold.com's reklame i tredje kvarter var dette et tegn på hvor hardt nedgangstidene hadde påvirket økonomien i 2008. En kort trailer for Transformers: Revenge of the Fallen hadde premiere under Super Bowl, som regissør Michael Bay hadde avslørt i januar.[36] En trailer for Star Trek-filmen hadde også premiere under kampen. SoBe og DreamWorks Animation sendte en 3D-trailer for filmen Monsters vs. Aliens sammen med en 3D-reklame for Sobe Life Water hvor Ray Lewis og Matt Light danset til Svanesjøen (omdøpt til Lizard Lake for reklamen), samt en promo for en kommende episode av Chuck i 3D. Omtrent 150 millioner ColorCode 3-D-briller ble gitt bort i dagligvarebutikker rundt i landet i anledning reklamene.[37] Hyundai hadde to 30-sekunders reklamer for sin nye Genesis Coupe.[38] Alle reklameplassene var utsolgt en dag før kampen, for en samlet verdi på $206 millioner.[39]

Ifølge USA Todays Super Bowl Ad Meter var de fem beste reklamene:

  1. Doritos' reklame, laget av tilhengere, om gratis Doritos som ble sett i en krystallkule med forskjellige resultater for to medarbeidere. Joseph og Dave Herbert fra Batesville i Indiana, som hadde laget reklamen, vant $1 million;
  2. Budweisers Clydesdale kjærlighetsaffære med en dansende hest;
  3. En annen reklame fra Budweiser hvor Clydesdale leker apport etter at ølvognens dalmatiner henter en liten pinne;
  4. En reklame fra Bridgestone med Mr. og Mrs. Potato Head som kjører i en leketøysbil på en svingete vei;
  5. En annen reklame fra Doritos som viste "the power of crunch" hvor en kvinne blir strippet til undertøyet, gratis penger fra en minibank og en politimann som blir forvandlet til en ape.

YouTubes topp fem i «Ad Blitz 2009» hadde de to Doritos-reklamene i samme plass. På de tre i midten hadde de E-Trades reklame med en syngende baby, CareerBuilder.coms «The Official 2009 Super Bowl Commercial» og Pepsi Max' «I'm Good» på henholdsvis andre til fjerde plass.

Resultatene fra Adbowl var:

  1. Bridgestone: Taters
  2. Bridgestone: Hot Item
  3. Doritos: Crystal Ball
  4. Coca-Cola: Heist
  5. Pepsi Max: I'm Good

Internasjonale sendinger rediger

commentary and graphics were simulcast free-to-air on Network Ten and Ten HD. The Ten broadcast was anchored by a four-man panel from Melbourne that included analysis from Philadelphia Eagles punter, Australian Sav Rocca. Also shown on SBS starting at 10 am øst-australsk standardtid.

En internasjonal feed med Bob Papa og Sterling Sharpe som kommentatorer ble sendt i 230 land (inkludert Antarktika) over 61 nettverkg og på 34 språk. ESPN Latin America stod for sending i latinamerikanske land.

Radio rediger

På radio hadde Westwood One de nasjonale, engelskspråklige kringkastingsrettighetene i USA og Canada. Dekningen var kun tilgjengelig til lokale partnere som del av en pakke på 57 kamper i serie- og sluttspillet. Stasjoner kunne ikke strømme dekningen på egne nettsider.[43] Marv Albert og Boomer Esiason var kommentatorer. Lagenes hovedstasjoner dekket også kampen med egne kommentatorer: WDVE-FM og WBGG-AM i Pittsburgh (med Bill Hillgrove og Tunch Ilkin) og KTAR-AM/FM i Phoenix (med Dave Pasch og Ron Wolfley). Univision Radio/United Stations hadde spanskspråklig dekning for amerikanske lyttere (med Clemson Smith-Muñiz og David Crommett som kommentatorer).

Sirius XM Satellite Radio hadde 13 feeds på ti språk som ble sendt til abonnenter på Sirius Satellite Radio, samt til de som hadde abonnert på «Best of Sirius»-pakken til XM.[44] I tillegg til de fire amerikanske dekningene nevnt ovenfor førte Sirius følgende internasjonale feeds:

FieldPass, ligaens egne abonnementstjeneste for nettradio, hadde også de de fleste av nevnte dekninger hvor enkelte av de internasjonale sendingen var tilgjengelig gratis. Som et resultat av begrensninger som følge av kontrakter var det kun Sirius XM og FieldPass som kunne sende lagenes lokale dekninger sammen med WDVE, WBGG og KTAR, og resten av lagenes radiopartnere måtte sende Westwood Ones dekning.

Underholdning rediger

Før kampen rediger

 
Tilhengere vinker til United States Air Force Thunderbirds idet de flyr over stadion før kampen
 
Gen. David Petraeus snakker med hoveddommer for Super Bowl XLIII Terry McAulay før myntkastet
 
Lynn Swann, Roger Craig, NFLs kommissær Roger Goodell, John Elway og Gen. David Petraeus

Journey og Bethune-Cookman University Marching Wildcats fremførte før kampen, mens Jennifer Hudson sang «The Star-Spangled Banner» (arrangert av Chris Walden) i hennes første offentlige opptreden siden mordet på hennes nevø, bror og mor.[45] Hudson ble den andre deltakeren fra American Idol på rad til å fremføre nasjonalsangen under et Super Bowl (Jordin Sparks sang nasjonalsangen under Super Bowl XLII). Kristen Santos fremførte nasjonalsangen på amerikansk tegnspråk.[46] Etter nasjonalsangen fløy United States Air Force Thunderbirds over stadionet. John Legend fremførte en kort konsert flere timer før kampen, og Faith Hill sang «America the Beautiful» før Hudson sang nasjonalsangen. Flymannskapet fra US Airways Flight 1549 ble hedret på banen.

NFL hyllet fire tiår med mestere under myntkastseremonien og presentasjonen av Vince Lombardi-troféet. Roger Craig (Super Bowl XXIII, 1989), John Elway (Super Bowl XXXIII, 1999) og Lynn Swann (Super Bowl XIII, 1979) deltok alle i myntkastet. Craig fulgte fjorårets deltakere og tidligere spillere for San Francisco 49ers Craig Walsh (Bill Walshs sønn), Ronnie Lott, Jerry Rice og Steve Young. General David Petraeus utførte selve myntkastet. Steelers veddet mynt, men Cardinals vant myntkastet med krone. Arizona utsatte sitt valg til andre halvdel og Steelers valgte å motta, som gjorde dette til den første gangen i Super Bowls historie at vinnerne av myntkastet hadde første avspark (NFL hadde nylig endret reglene og gjort det mulig for laget som vinner myntkastet å utsette sitt valg til andre halvdel, som gjøres i college og canadisk fotball). Ved å vinne myntkastet var Arizona Cardinals det tolvte laget på rad fra NFC til å vinne myntkastet, siden Super Bowl XXXII. Joe Namath (Super Bowl III, 1969) deltok i presentasjonen av Vince Lombardi-troféet og hadde tidligere deltatt i myntkastet i Super Bowl XXVIII. Namath, som stammer fra Beaver Falls nær Pittsburgh, endte opp med å overrekke troféet til laget fra sin hjemby.

Halftime rediger

 
Halftime-showet

Halftime-showet for Super Bowl XLIII, som for andre år på rad var sponset av Bridgestone, bestod av Bruce Springsteen og E Street Band, med The Miami Horns og et gospelkor.[47][48] Konserten bestod av følgende sanger i gitt rekkefølge:[49]

Alle sangene hadde minst ett vers kuttet ut for at konserten ikke skulle overskride tidsgrensen på 12 minutter.[49] Springsteen hadde tidligere takket nei til å spille ved Super Bowl flere ganger da han var skeptisk til arrangementets legitimitet, men takket eventuelt ja etter å ha innsett konsertens omfang.[50]

Kampreferat rediger

Første kvarter rediger

Pittsburgh tok imot avsparket og beveget seg over banen med et 71-yard drive som endte i poeng, hvor quarterback Ben Roethlisberger fullførte en 38-yard pasning til wide receiver Hines Ward og en 21-yard pasning til Heath Miller, som plasserte ballen på Arizonas 1-yard linje. På tredje down så det ut til at Roethlisberger scoret på en quarterback scramble, men scoringen ble trukket tilbake etter en challenge som viste at han var i bakken før ballen krosset mållinjen. Istedenfor å forsøke et touchdown play på fjerde down valgte Pittsburgh å gå for et 18-yard field goal av Jeff Reed som gav Steelers en 3–0 ledelse. Steelers tvang snarlig frem en punt fra Arizona, og begynte på et nytt drive som skulle resultere i flere poeng. På første play av drivet fullførte Roethlisberger en 25-yard pasning til Santonio Holmes.

Andre kvarter rediger

Etter tre fullførte pasninger for 26 yards til Miller og en til Holmes for syv løp running back Gary Russell ballen 1 yard inn i målsonen for en touchdown, som økte ledelsen til 10–0 etter to plays i andre kvarter. De ble det første laget til å score på sine to første drives siden Denver Broncos i Super Bowl XXXII. På forsvarssiden holdt Pittsburgh Arizona til kun én drive og én første down i første kvarter, mens de selv sanket 135 yards.

Cardinals kom seg igang halvveise inn i andre kvarter etter at en 45-yard pasning fra Kurt Warner til Anquan Boldin plasserte ballen på Steelers' 1-yard linje. På neste play snublet Warner nesten da han tok imot snappet, men beholdt kontrollen og kastet en 1-yard touchdownpasning til tight end Ben Patrick. Etter punts fra begge lag kastet Roethlisberger en pasning som ble tippet og intercepted av linebacker Karlos Dansby på Steelers' 34-yard linje med 2:46 igjen av halvdelen. Syv plays senere hadde Cardinals en første down på Pittsburghs 1-yard linje. Med kun 18 sekunder igjen kastet Warner en pasning til Boldin som ble intercepted på mållinjen av linebacker James Harrison, som deretter løp ned sidelinjen og satte en daværende rekord for lengste play i Super Bowls historie (senere slått av Jacoby Jones' 108-yard retur av et avspark i Super Bowl XLVII), da han løp ballen 100 yards for en touchdown og sikret en 17–7 ledelse for Steelers til halftime. Harrison lot som om han skulle blitze før han snek seg inn i coverage for å stanse Warners pasning. Ettersom at Harrison ble taklet på mållinjen måtte touchdownen bli sett på av replaydommere, som eventuelt bekreftet dommeravgjørelsen og gav Steelers en touchdown.

Tredje kvarter rediger

Etter å ha tvunget frem en punt startet Steelers tredje kvarter med nok et langt drive som endte i poeng. Med tre personlige regelbrudd mot Arizona flyttet de ballen 79 yards på 14 plays i løpet av åtte minutter og 39 sekunder. De klarte derimot ikke å komme seg inn i målsonen til tross for at de hadde to første downs innen Cardinals 10-yard linje (en straffe mot Arizona på Steelers' forsøk på et field goal gav dem en ekstra sjanse), og de måtte ta til takke med et field goal fra Reed for en 13-poengs ledelse, 20–7.

Fourth quarter rediger

Etter et par punts ledet Warner Cardinals ned banen på et drive på åtte plays som tok 3 minutter og 57 sekunder og flyttet ballen 87 yards med et no huddle-angrep. Med 7:33 igjen av kampen kastet Warner en fade til Fitzgerald som hoppet opp og tok imot ballen mens han var dekket opp av Ike Taylor for en touchdown, og utlignet til 20–14.

Senere fikk Steelers ballen på egen 1-yard linje etter et 34-yard punt fra Ben Graham. To plays senere, på third-and-10, kastet Roethlisberger en 20-yard pasning til Holmes hvor center Justin Hartwig ble straffet for holding. Ikke bare betydde det at pasningen ikke ble stående, men det endte også opp med å gi Cardinals en safety for to poeng for en stilling på 20–16. Steelers' trener Mike Tomlin sa senere at de to poengene ikke hadde påvirket ham, og at det ikke hadde ført til endringer på hvordan Steelers spilte ut kampen, hverken på angrep eller forsvar. Etter å ha fått ballen på egen 36-yard linje etter et frispark brukte Arizona kun to plays på score, etter at Warner kastet en pasning til Fitzgerald som løp en post-rute. Fitzgerald tok imot ballen uten å stanse og løp ned midten av banen forbi Steelers' secondary for en 46-yard touchdown, som sikret Arizona sin første ledelse i kampen, 23–20.

 
Kampens siste play

Pittsburgh fikk ballen på egen 22-yard linje med 2:37 igjen av kampen og to timeouts til overs. På sitt første play ble de flyttet tilbake ti yards for holding. Roethlisberger kastet så en pasning til Holmes for 14 yards. Etter en bom kastet han igjen til Holmes, og sikret en første down. Nate Washington tok så imot en 11-yard pasning, og et løp på 4 yards for Roethlisberger tvang Steelers til å bruke sin andre av tre timeouts. På neste play fullførte han en pasning til Holmes som løp den 40 yards til Cardinals' 6-yard linje etter at safety Aaron Francisco falt overende. To plays senere fant Roethlisberger Mewelde Morre. Han kastet så en pasning til Holmes, som var på en flag-rute i høyre hjørne. Holmes tok imot pasning i bakerste hjørne av målsonen for en touchdown, og klarte å ha tærne på begge føtter innenfor banen før han falt ut. «My feet never left the ground,» sa Holmes. «All I did was extend my arms and use my toes as an extension to catch up to the ball.»[51] Etter en replayanalyse ble touchdownen bekreftet. Reeds ekstrapoeng ga Steelers en 27–23 ledelse med 35 sekunder igjen av kampen. Etter avsparket fullførte Warner en 20-yard pasning til Fitzgerald og en 13-yard pasning til J.J. Arrington, som flyttet ballen til Steelers' 44. Med 15 sekunder igjen av kampen forberedte Warner seg på en Hail Mary-pasning, men linebacker LaMarr Woodley forårsaket en fumble da han fikk en sack på Warner. Defensive end Brett Keisel plukket opp ballen, som gav Steelers ballen med fem sekunder igjen av kampen. Mange seere antok at spillet ikke hadde fått replayanalyse for en mulig ufullstendig pasning, men NFLs Head of Officiating Mike Pereira forklarte senere at de hadde tatt en ekstra titt på hendelsen uten at offentligheten fikk det med seg: «We confirmed it was a fumble. The replay assistant in the replay booth saw it was clearly a fumble. The ball got knocked loose and was rolling in his hand before it started forward. He has to have total control.»[52] Det var den første og eneste gangen Warner spilte i et Super Bowl som ikke ble avgjort av kampens siste play. Roethlisberger knelte med ballen på neste play, og sikret dermed Steelers' sjette Super Bowl-tittel, som da satte en rekord for rekord for flest Super Bowl-seiere av et lag etter å ha forbigått Dallas Cowboys og San Francisco 49ers.

Box score rediger

Super Bowl XLIII: Pittsburgh Steelers 27, Arizona Cardinals 23
1 2 34Totalt
Steelers (AFC) 3 14 3727
Cardinals (NFC) 0 7 01623

i Raymond James Stadium, Tampa, Florida

Scoringsoppsummering
Kvarter Tid Drive Lag Scoringsinformasjon Scoring
Plays Yards BI PIT ARI
1 9:45 9 71 5:15 PIT 18-yard field goal av Jeff Reed 3 0
2 14:01 11 69 7:12 PIT Gary Russell 1-yard touchdown på løp, Reed spark – scoring 10 0
2 8:34 9 83 5:27 ARI Ben Patrick 1-yard touchdownpasning fra Kurt Warner, Neil Rackers spark – scoring 10 7
2 0:00 — — — PIT Interception returnert 100 yards for touchdown av James Harrison, Reed spark – scoring 17 7
3 2:11 16 79 8:39 PIT 21-yard field goal av Reed 20 7
4 7:33 8 87 3:57 ARI Larry Fitzgerald 1-yard touchdownpasning fra Warner, Rackers spark – scoring 20 14
4 2:58 — — — ARI Holding penalty on Justin Hartwig in the end zone for safety 20 16
4 2:37 2 67 0:21 ARI Fitzgerald 64-yard touchdownpasning fra Warner, Rackers spark – scoring 20 23
4 0:35 8 78 2:02 PIT Santonio Holmes 6-yard touchdownpasning fra Ben Roethlisberger, Reed spark – scoring 27 23
"BI" = ballinnehav. For terminologi brukt i amerikansk fotball, se ordbok for amerikansk fotball. 27 23

Statistikkoversikt rediger

I Super Bowl XLIII hadde Arizona og Pittsburgh sammenlagt færrest forsøk på løp (38) og yards fra løp (91) i Super Bowls historie.[55][56] Cardinals hadde flere yards enn Steelers både fra pasninger (374 mot 234) og samlet (407 mot 292), men hadde 11 straffer for 106 yards. Arizonas safety i fjerde kvarter var kun den fjerde i Super Bowls historie, og den første siden Super Bowl XXV.[57]

Warner fullførte 31 av 43 pasninger for 377 yards og tre touchdowns med en interception. 377 pasningsyards var nest mest i Super Bowls historie, kun bak sin egen rekord på 414 fra Super Bowl XXXIV. Tom Brady forbigikk Kurt Warner da han kastet for 466 yards i et 28–3 comeback i Super Bowl LI. Warner forbigikk Joe Montana for flest yards i en spillerkarriere i Super Bowl med 1 156 (Montana kastet for 1 142 i fire kamper) frem til Tom Brady nådde sitt syvende Super Bowl, med en total på 2 071. Warner ble den femte quarterbacken i Super Bowls historie til å kaste tre touchdownpasninger i et nederlag (etter Roger Staubach, Brett Favre, Jake Delhomme og Donovan McNabb). Han ble også den første quarterbacken i Super Bowls historie til å ha hatt en interception som ble returnert for en touchdown i to forskjellige Super Bowls, og den andre til å kaste en touchdown i fjerde kvarter i tre forskjellige Super Bowls (Terry Bradshaw kastet en touchdownpasning i fjerde kvarter i alle hans fire Super Bowls).

Warners best receiver var Fitzgerald, som tok imot syv pasninger for 127 yards og to touchdowns. Fitzgerald satte en sluttspillrekord med syv mottatte touchdownpasninger, og slo Jerry Rices rekord på seks fra 1988. Fitzgerald og Holmes hadde begge 100 mottatte yards, den fjerde gang i Super Bowls historie at en spiller fra hvert lag hadde over 100 pasningsyards. Michael Irvin og Andre Reed var først i Super Bowl XXVII, fulgt av Deion Branch og Muhsin Muhammad i Super Bowl XXXVIII og Branch igjen året etter, da med Terrell Owens, i Super Bowl XXXIX.

Roethlisberger fullførte 21 av 30 pasninger for 256 yards og en touchdown med en interception. Woodley hadde to sacks og forårsaket en fumble, og fortsatte sin sluttspillrekord i NFL for kamper på rad med flere sacks med fire. Arizonas defensive tackle Darnell Dockett stod for alle tre av Arizonas sacks, og tangerte med det Super Bowl-rekorden satt av Reggie White i Super Bowl XXXI. Harrisons 100-yard interception return er fremdeles det lengste interception return i Super Bowls historie.[58]

Med denne seieren ble Steelers det første laget til å vinne tre Super Bowls i samme delstat. Seierne i Super Bowls X og XIII var begge i Miami Orange Bowl.

Endelige statistikker rediger

Kilder: Super Bowl XLIII Play Finder Pit, Super Bowl XLIII Play Finder Arz, USA Today Super Bowl XLIII Play by Play

Statistikksammenligninger rediger

Pittsburgh Steelers Arizona Cardinals
Første downs 20 23
Første downs på løp 4 2
Første downs fra pasninger 12 20
Første downs fra straffer 4 1
Effektivitet på tredje down 4/10 3/8
Effektivitet på fjerde down 0/0 0/0
Yards på løp 58 33
Forsøk på løp 25 12
Yards per løp 2,3 2,8
Fullførte pasninger/pasningsforsøk 21/30 31/43
Sacks–yards mistet 3–22 2–3
Interceptions kastet 1 1
Yards fra pasninger 234 374
Yards samlet 292 407
Punt returns–yards totalt 2–5 2–34
Kickoff returns–yards totalt 4–80 5–91
Interceptions–yards totalt 1–100 1–(–1)
Punts–yards i snitt 3–46,3 5–36,0
Fumbles–mistet 0–0 2–1
Straffer–yards 7–56 11–106
Ballinnehav 33:01 26:59
Turnovers 1 2
Nye rekorder[59]
Flest seiere, lag 6 Pittsburgh
Lengste Play 100 yards
int. return		 James Harrison, Pittsburgh.
Lengste Interception return 100 yards
Flest kamper med 300+ pasningsyards, karriere 3 Kurt Warner, St. Louis-Arizona
Flest pasningsyards, karriere 1 156 Kurt Warner, St. Louis-Arizona
Flest første downs fra pasninger, lag 20 Arizona
Færrest første downs fra løp, begge lag 6 Arizona (2), Pittsburgh (4)
Færrest forsøk på løp, begge lag 38 Arizona (12), Pittsburgh (26)
Færrest yards på løp, begge lag 91 yards Arizona (33), Pittsburgh (58)
Yngste vinnende hovedtrener 36 Mike Tomlin, Pittsburgh
Yngste hovedtrener 36
Rekorder tangert
Flest første downs fra pasninger, begge lag 32 Arizona (20), Pittsburgh (12)
Flest første downs fra straffer 4 Pittsburgh
Flest safeties, lag 1 Arizona

Individuelle statistikker rediger

Steelers pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Ben Roethlisberger 21/30 256 1 1 93,2
Steelers på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
Willie Parker 19 53 0 15 2,79
Mewelde Moore 1 6 0 6 6,00
Ben Roethlisberger 3 2 0 4 0,67
Gary Russell 2 –3 1 1 –1,50
Steelers mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Santonio Holmes 9 131 1 40 12
Heath Miller 5 57 0 21 7
Hines Ward 2 43 0 38 3
Nate Washington 1 11 0 11 4
Carey Davis 1 6 0 6 1
Matt Spaeth 1 6 0 6 1
Mewelde Moore 1 4 0 4 1
Willie Parker 1 −2 0 −2 1
Cardinals pasningsspill
F/FOR1 Yds TD INT Rating
Kurt Warner 31/43 377 3 1 112,3
Cardinals på løp
Løp Yds TD Lg2 Yds/Løp
Edgerrin James 9 33 0 9 3,67
Tim Hightower 1 0 0 0 0,00
J. J. Arrington 1 0 0 0 0,00
Kurt Warner 1 0 0 0 0,00
Cardinals mottakelser
Mot3 Yds TD Lg2 Target4
Anquan Boldin 8 84 0 45 12
Larry Fitzgerald 7 127 2 64 8
Steve Breaston 6 71 0 23 6
Edgerrin James 4 28 0 11 5
J.J. Arrington 2 35 0 22 2
Tim Hightower 2 13 0 13 3
Jerheme Urban 1 18 0 18 2
Ben Patrick 1 1 1 1 2
Leonard Pope 0 0 0 0 1

1Fullførte pasninger/forsøk
2Løp
3Lengste
4Mottakelser
5Antall ganger kastet til

Kampstartere rediger

Kilder:[60] Hall of Fame ‡

Pittsburgh Posisjon Posisjon Arizona
Angrep
Hines Ward WR Larry Fitzgerald
Max Starks LT Mike Gandy
Chris Kemoeatu LG Reggie Wells
Justin Hartwig C Lyle Sendlein
Darnell Stapleton RG Deuce Lutui
Willie Colon RT Levi Brown
Heath Miller TE Leonard Pope
Matt Spaeth TE WR Anquan Boldin
Ben Roethlisberger QB Kurt Warner‡
Sean McHugh TE RB Edgerrin James‡
Willie Parker RB FB Terrelle Smith
Forsvar
Aaron Smith DE LDE Antonio Smith
Casey Hampton NT Bryan Robinson
Brett Keisel DE DT Darnell Dockett
LaMarr Woodley OLB RDE Gabe Watson
James Farrior LILB SLB Chike Okeafor
Larry Foote RILB LB Gerald Hayes
James Harrison OLB LB Monty Beisel
Ike Taylor LCB LB Karlos Dansby
Ryan Clark FS RCB Dominique Rodgers-Cromartie
Troy Polamalu‡ SS Adrian Wilson
Bryant McFadden RCB FS Antrel Rolle

Dommere rediger

Kampens dommere var:[61]

  • Referee: Terry McAulay, #77; andre Super Bowl, dommer under Super Bowl XXXIX.
  • Umpire: Roy Ellison #81
  • Head Linesman: Derick Bowers #74
  • Line Judge: Mark Perlman #9
  • Field Judge: Greg Gautreaux #80
  • Side Judge: Michael Banks #72
  • Back Judge: Keith Ferguson #61
  • Replay Official: Bob McGrath
  • IR Video Operator: Clayton Judge
  • Alternate Officials
    • Referee: Ron Winter, #14
    • Umpire: Darrell Jenkins #76
    • Line Judge: Darryll Lewis #130
    • Field Judge: Doug Rosenbaum #67
    • Back Judge: Billy Smith #2

Opprør etter kampen rediger

På sørkanten av Pittsburgh og i Oakland-nabolaget brøt det ut opprør etter Steelers' seier.[62][63][64] Opprørerne (i hovedsak collegestudenter) forårsaket skader til en estimert verdi på $150 000. Over 60 personer ble arrestert under og etter opprøret, og minst to studenter ble suspendert.

Super Bowl-ringen rediger

Ringen som ble utdelt til Pittsburgh Steelers var designet og laget av Jostens i samarbeid med Dan Rooney og Art Rooney II. Designet ble også vist til James Farrior, Hines Ward, Ben Roethlisberger og James Harrison før den endelige avgjørelsen.[65]

Referanser rediger

  1. ^ «Super Bowl Winners». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 14. juli 2017. Besøkt 26. juni 2020. 
  2. ^ a b c «Box score STLToday». STLToday.com (engelsk). Arkivert fra originalen 5. februar 2009. Besøkt 4. juli 2020. 
  3. ^ «Future Super Bowl sites». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 17. oktober 2007. Besøkt 26. juni 2020. 
  4. ^ a b «Thrilling finish to Super Bowl XLIII leads to second-highest TV ratings». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. 2. februar 2009. Arkivert fra originalen 3. februar 2009. Besøkt 26. juni 2020. 
  5. ^ «Super Bowl XLIII Most Watched Game Ever» (engelsk). Nielsen Holdings PLC. 4. februar 2009. Besøkt 26. juni 2020. 
  6. ^ «NFL UNVEILS OFFICIAL Super Bowl XLIII GAME LOGO» (engelsk). Tampa Bay Super Bowl Host Committee. Arkivert fra originalen 8. februar 2008. Besøkt 26. juni 2020. 
  7. ^ Lofton, Terry (10. mars 2008). «NFL's platform for this season: 'Believe In Now'». Sports Business Journal (engelsk). Besøkt 26. juni 2020. 
  8. ^ «Cowher: Tomlin hiring by Steelers not a total surprise». ESPN.com (engelsk). 15. februar 2007. Besøkt 26. juni 2020. 
  9. ^ «NFL History by Decade». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 8. mai 2020. Besøkt 26. juni 2020. 
  10. ^ «Steelers-Cardinals Matchups». Steelers.com (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 4. februar 2009. Besøkt 26. juni 2020. 
  11. ^ «To Roethlisberger, Super Bowl XLIII is just another game». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. 27. januar 2009. Besøkt 26. juni 2020. 
  12. ^ «Tomlin wins Motorola NFL Coach of the Year». Steelers.com (engelsk). NFL Enterprises. 29. januar 2009. Arkivert fra originalen 28. juni 2020. Besøkt 26. juni 2020. 
  13. ^ «Steelers Harrison Named AP Defensive Player of the Year». Steelers.com (engelsk). NFL Enterprises. 5. januar 2009. Besøkt 26. juni 2020. 
  14. ^ «Veteran Warner finally gets back to the Super Bowl». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. 19. januar 2009. Besøkt 26. juni 2020. 
  15. ^ «2008 Arizona Cardinals Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. juni 2020. 
  16. ^ «2008 Pittsburgh Steelers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 26. juni 2020. 
  17. ^ «Tampa Bay Super Bowl Host Committee – Media FAQs» (engelsk). 25. januar 2009. Arkivert fra originalen 29. januar 2009. Besøkt 26. juni 2020. 
  18. ^ «NFL: Super Bowl stadium will be one of safest places in U.S». Sports Illustrated (engelsk). 26. januar 2009. Arkivert fra originalen 31. januar 2009. Besøkt 26. juni 2020. 
  19. ^ «Current Super Bowl XLIII Odds». Point-Spreads.com (engelsk). 26. januar 2009. Arkivert fra originalen 30. januar 2009. Besøkt 26. juni 2020. 
  20. ^ «Vegas gives Steelers early nod over Cards for Super Bowl XLIII». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 21. januar 2009. Besøkt 26. juni 2020. 
  21. ^ Bouchette, Ed (21. januar 2009). «Steelers Notebook: Ward will battle big odds, try to play». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Arkivert fra originalen 26. juni 2020. Besøkt 26. juni 2020. 
  22. ^ «Practice squad extravaganza: Packers and Lions». ESPN (engelsk). Arkivert fra originalen 6. februar 2009. Besøkt 26. juni 2020. 
  23. ^ «My Super Bowl Journey: Sean McHugh». Steelers.com (engelsk). NFL Enterprises. 28. april 2012. Besøkt 26. juni 2020. 
  24. ^ Wetzel, Dan (28. januar 2009). «Steelers' McHugh catches break'» (engelsk). Yahoo! Sports. Besøkt 26. juni 2020. 
  25. ^ Glauber, Bob (31. januar 2009). «NFL lockout real possibility in 2011». Newsday.com (engelsk). Arkivert fra originalen 2. februar 2009. Besøkt 26. juni 2020. 
  26. ^ Kriegel, Mark (31. januar 2009). «Finding meaning in Super Bowl darkness» (engelsk). Fox Sports. Arkivert fra originalen 2. februar 2009. Besøkt 26. juni 2020. 
  27. ^ a b c d e Luscombe, Richard (30. januar 2009). «NFL: Super Bowl feels boot of global recession». The Guardian (engelsk). London. Besøkt 26. juni 2020. 
  28. ^ «NBC says Super Bowl ad sales nearly done – News» (engelsk). Reuters. 28. januar 2009. Besøkt 26. juni 2020. 
  29. ^ a b NHL on NBC: Game 7 of the 2009 Stanley Cup Finals (TV). NBC Sports. 12. juni 2009.  Emrick, Olczyk og McGuire nevnte at Pittsburgh hadde vunnet to mesterskap samme år, da Penguins vant Stanley Cup.
  30. ^ Lewis, Jon (februar 2009). «Sports Media Watch: Pittsburgh top SB market; Phoenix 9th.». Sports Media Watch (engelsk). Besøkt 27. juni 2020. 
  31. ^ Spangler, Todd (5. februar 2009). «Comcast Offers $10 Credit After Super Bowl Porn Blunder». Multichannel News (engelsk). Besøkt 27. juni 2020. 
  32. ^ Pedersen, Brian J. (2. februar 2009). «UPDATED: Comcast offers $10 credit to Tucson customers who saw Super Bowl porn». Arizona Daily Star (engelsk). Arkivert fra originalen 3. februar 2009. Besøkt 27. juni 2020. 
  33. ^ Grossberg, Josh (5. februar 2009). «Feds Planning Super Bowl Porn Probe» (engelsk). E! Online. Besøkt 27. juni 2020. 
  34. ^ «Man accused of sneaking in porn». ESPN.com (engelsk). 5. februar 2011. Besøkt 27. juni 2020. 
  35. ^ Johnson, Bradley (11. januar 2018). «Big game punting: Super Bowl scores $5.4 billion in ad spending over 52 years». AdAge (engelsk). Besøkt 4. juli 2020. 
  36. ^ Wallace, Lewis (9. januar 2009). «Super Bowl to Get Healthy Dose of Sci-Fi Flicks» (engelsk). Wired. Besøkt 27. juni 2020. 
  37. ^ Cidoni, Michael (4. januar 2009). «'Monsters vs. Aliens' gets 3D Super Bowl promo». SFGate.com (engelsk). Arkivert fra originalen 6. februar 2009. Besøkt 27. juni 2020. 
  38. ^ «Hyundai to introduce Genesis coupe during Super Bowl XLIII» (engelsk). Left Lane News. 30. desember 2008. Arkivert fra originalen 29. juni 2020. Besøkt 27. juni 2020. 
  39. ^ Maske, Mark (31. januar 2009). «NBC Sells Out Super Bowl Ads» (engelsk). The Washington Post Company. Arkivert fra originalen 3. februar 2009. Besøkt 27. juni 2020. 
  40. ^ «Steelers-Cardinals, SuperBowl inattendu – Sports US – FRANCE 2 : résultats et actualité NBA, NHL et NFL. – France 2». Sport.France2.fr (fransk). Arkivert fra originalen 2. februar 2009. Besøkt 27. juni 2020. 
  41. ^ «Grande attesa negli usa per il xliii super bowl» (engelsk). RAI. 30. januar 2009. Arkivert fra originalen 2. februar 2009. Besøkt 27. juni 2020. 
  42. ^ «среда, 4 февраля». 7TV.ru (engelsk). Arkivert fra originalen 7. februar 2009. Besøkt 27. juni 2020. 
  43. ^ «SUPER BOWL XLIII (INCLUDING SUPER SUNDAY)» (PDF) (engelsk). Westwood One. Arkivert fra originalen (PDF) 5. februar 2009. Besøkt 27. juni 2020. 
  44. ^ «SIRIUS XM Radio Announces Comprehensive Broadcast Coverage for Super Bowl XLIII». SiriusXM.com (engelsk). 21. januar 2009. Besøkt 1. juli 2020. 
  45. ^ «Jennifer Hudson to sing at the Super Bowl». Today.com (engelsk). 14. januar 2009. Besøkt 1. juli 2020. 
  46. ^ «Singing Her Song with Her Fingers» (engelsk). Sacramento Union. 28. januar 2009. Arkivert fra originalen 2. februar 2009. Besøkt 1. juli 2020. 
  47. ^ «Report: "The Boss" to play Super Bowl halftime show» (engelsk). Seattle Post Intelligencer. 11. august 2008. Arkivert fra originalen 31. desember 2008. Besøkt 1. juli 2020. 
  48. ^ «Bruce Springsteen to play Super Bowl half-time show» (engelsk). NME. 29. september 2008. Besøkt 1. juli 2020. 
  49. ^ a b Caramanica, Jon (1. februar 2009). «The Boss Takes Over Halftime, With a Few Edits but Little Imagination». The New York Times (engelsk). Besøkt 1. juli 2020. 
  50. ^ Jenna, Fryer (30. januar 2009). «Bruce Springsteen's Super Bowl Promise: "12-Minute Party" At Halftime» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 5. februar 2009. Besøkt 1. juli 2020. 
  51. ^ Cimini, Rich (29. januar 2014). «Super Bowl XLIII: Steelers win a super sixth» (engelsk). New York Daily News. Besøkt 4. juli 2020. 
  52. ^ «Officials confirm Warner fumbled at game's end» (engelsk). NBC Sports. 23. august 2015. Arkivert fra originalen 5. oktober 2011. Besøkt 4. juli 2020. 
  53. ^ «Super Bowl Game-Time Temperatures». ProFootballHoF.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 4. juli 2020. 
  54. ^ «Super Bowl Winners». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises. Arkivert fra originalen 31. mars 2016. Besøkt 4. juli 2020. 
  55. ^ Meyers, Naila-Jean (2. februar 2009). «Steelers and Cardinals Pass, Not Run, Into Record Books». The New York Times (engelsk). The New York Times Company. Besøkt 4. juli 2020. 
  56. ^ «Super Bowl Team Records: Rushing». NFL.com (engelsk). Archived from the original on 19. januar 2019. Besøkt 7. juli 2020. 
  57. ^ «Safeties In Super Bowl: On A Hot Streak». ThePostGame (engelsk). 25. januar 2015. Besøkt 4. juli 2020. 
  58. ^ Schwarz, Alan (2. februar 2009). «Big Play by Steelers' Harrison Took His (and Others') Breath Away». NYTimes.com (engelsk). Besøkt 4. juli 2020. 
  59. ^ «Records Set in Super Bowl XLIII» (engelsk). KOLO TV 8 Sports. 1. februar 2009. Arkivert fra originalen 1. november 2016. Besøkt 4. juli 2020. 
  60. ^ «Super Bowl XLIII–National Football League Game Summary» (PDF). NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen (PDF) 13. april 2017. Besøkt 4. juli 2020. 
  61. ^ «Super Bowl XLIII referee crew announced by NFL» (engelsk). NME. 28. januar 2009. Arkivert fra originalen 2. februar 2009. Besøkt 4. juli 2020. 
  62. ^ Plushnick-Masti, Ramit (2. februar 2009). «Steelers fans take Super Bowl party to the streets». Honolulu Advertiser (engelsk). Arkivert fra originalen 6. juli 2020. Besøkt 4. juli 2020. 
  63. ^ Tran, Estelle (2. februar 2009). «Pitt Riots for Steelers Sixth Super Bowl Victory». Transforumer.net (engelsk). Arkivert fra originalen 27. mars 2009. Besøkt 4. juli 2020. 
  64. ^ «PITT CRASHES THE PARTY: Nordenberg reprimands rioters». PittNews.com (engelsk). 4. februar 2009. Arkivert fra originalen 7. februar 2009. Besøkt 4. juli 2020. 
  65. ^ Varley, Teresa (9. juni 2009). «Steelers thrilled with Super Bowl ring». Steelers.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 4. juli 2020. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Super_Bowl_XLIII&oldid=23808707»