Wikipedia

Zikavirus

(Omdirigert fra «Zika-virus»)

Zikavirus (ZIKV) er et virus i familien flavivirus. Viruset overføres av aedes-mygg, og også mellom mennesker ved seksuell kontakt. Hos mennesker kan det føre til den vanligvis milde sykdommen zikafeber, som siden 1950-tallet tidvis har forekommet innenfor et smalt belte langs ekvator fra Afrika til Asia. I november 2015 ble det oppdaget en mulig kobling mellom infeksjoner hos gravide og fosterskader. Den 1. februar klassifiserte Verdens helseorganisasjon (WHO) smittespredningen av zikaviruset som en internasjonal nødstilstand.

Historikk rediger

Viruset ble for første gang isolert i april 1947, fra en rhesusape som forskere hadde plassert i et bur i Zika-skogen, i Uganda.[1] Det første dokumenterte utbruddet blant mennesker fant sted i 2007 i Mikronesia.[2] I løpet av 2014 spredte viruset seg østover over Stillehavet til Fransk Polynesia, videre til Påskeøya, for så å fortsette til Sør-Amerika, Sentral-Amerika og Karibia i løpet av 2015. Utbruddet ble klassifisert som en pandemi.[3] I januar 2016 ble det publisert rapporter om eventuelle koblinger mellom zikavirusinfeksjon og alvorlige komplikasjoner i foster hos gravide. Det antas at viruset kan forårsake mikrokefali hos nyfødte barn, dersom mødrene var smittet under graviditeten. Sammenhengen mellom viruset, komplikasjonene og eventuell risiko er (per februar 2016) ikke helt kartlagt, og utredning pågår.[4][5] Den 15. januar publiserte USAs nasjonale folkehelsemyndighet Centers for Disease Control and Prevention (CDC) reiseråd angående de berørte landene, som anbefalte gravide kvinner å utsette reiser til disse.[6] Lignende råd er publisert av flere andre land.


Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte smittespredningen av zikaviruset som en internasjonal nødtilstand fra februar til november 2016. Etter 2017 har antall smittetilfeller av zikaviruset gått ned [7]. Forskning viser likevel at zikaviruset kan forekomme ved sporadiske tilfeller i framtiden i store deler av det amerikanske kontinentet, Sørøst-Asia samt enkelte områder i Afrika og Oseania [8]. Ifølge verdens helseorganisasjon sin rapport fra februar 2022 har 89 land/ territorier gjennomgått, eller pågående smitteutbrudd av zikavirus. Til nå har det blitt rapportert om ett utbrudd i den europeiske regionen. Dette var i Frankrike [9].

Zikaviruset kan gi infeksjonssykdommen zikafeber. Symptomene er som regel milde og varer i 2-7 dager. De kan opptre som feber, utslett, leddsmerter og/ eller øyebetennelse [8]. Zikaviruset smitter som regel gjennom ulike arter av Aedes-mygg i tropiske og subtropiske regioner. Av denne myggarten er det Aedes aegypti som har høyest smitterisiko. Risikoen for myggstikk er størst på dagtid og tidlig kveld [10], og kan unngås ved myggmidler, impregnerte myggnett og påkledning [11]. I sjeldne tilfeller kan zikavirus smitte gjennom seksuell kontakt både fra menn og kvinner. Selvom zikafeber for de fleste mennesker opptrer som en mild infeksjonssykdom med feber og utslett, viser forskning at gravide som blir smittet med zikvirus, kan overføre zikaviruset til fosteret. Dette kan føre til nevrologiske komplikasjoner hos fosteret [8]. I den verst rammede regionen i Brasil er om lag en prosent av de nyfødte antatt født med mikrokefali[12]. Som følge av risiko for seksuell overføring av smitte, har blodbanken i Norge pålagt en karantene etter opphold i områder med utbrudd eller økende forekomst av zikafeber. Tilsvarende karantene gjelder ved ubeskyttet samleie med en person som har oppholdt seg i et epidemisk område [8].

Smittespredning rediger

 
Zikavirusets utbredelse på det amerikanske kontinent tidlig februar 2016.
 
Aedes aegypti er en vektor for overføring av zikavirus.

Virusets naturlige reservoar er ennå ikke fastslått, men man har påvist serologiske funn hos vestafrikanske aper og gnagere. Zikaviruset overføres av dagaktive mygg, og er blitt isolert fra et antall arter i slekten Aedes. Blant dem er Aedes aegypti, Aedes africanus, Aedes apicoargenteus, Aedes furcifer, Aedes hensilli, Aedes luteocephalus og Aedes vittatus.[13]

Zikavirus kan overføres mellom mennesker ved seksuell kontakt.[14] Det kan også passere morkaken hos gravide kvinner, og dermed påvirke et foster.

Viruset kan bare primært spres i de områder der det finnes myggarter som kan bære det. Derfor er forandringer av myggartenes leveområder en viktig årsak til at regioner som tidligere var fri for zikasmitte, er blitt rammet. Den viktigste vektoren, A. aegypti, spres til nye områder gjennom handel og reiser.[15] A. aegypti finnes nå på alle kontinenter, også i Nord-Amerika og noen mindre deler av Europa.[16] En myggpopulasjon som er i stand til å bære viruset er blitt påtruffet i Washington, DC, og genetiske bevis antyder at den har overlevd minst fire vintre i området. Forskere antar at myggen har tilpasset seg for å kunne overleve i nordlig klima.[17]

I 2015 ble det registrert at zika hadde spredt seg i Karibia og Sør-Amerika. De land og territorier som ifølge Pan American Health Organisation (PAHO) er rammet av lokal spredning av zikavirus er Barbados, Bolivia, Brasil, Colombia, Den dominikanske republikk, Ecuador, El Salvador, Fransk Guyana, Guadeloupe, Guatemala, Guyana, Haiti, Honduras, Martinique, Mexico, Panama, Paraguay, Puerto Rico, Saint Martin, Surinam og Venezuela.[18][19]

I 2015 ble det funnet RNA fra zikavirus i fostervann hos to foster, noe som tyder på at det hadde passert morkaken og kunne gi en mor-til-barn-infeksjon.[20]

Graviditet rediger

Risikoen for at en gravid kvinne blir smittet med zikavirus på reise er liten. Konsekvensen av eventuell smitte kan likevel bli store [11]. I 2016 konkluderte WHO at zikavirusinfeksjon under graviditet er en årsak til medfødte abnormiteter, inkludert mikrokefali. Videre ble det konkludert at infeksjon av zikavirus kan utløse Guillan-Barré syndrom (GBS) [21]. GBS er en autoimmun sykdom som fører til nerveskade og lammelser i primært bein og underkropp [22].

Det er en relativt stor uvisshet om utvikling av alvorlig hjerneskade hos spedbarn som har blitt smittet i fosterlivet. Videre er det usikkert hvilken periode av svangerskapet som eventuelt er mest utsatt, samt andelen infeksjoner i svangerskapet som fører til foster skade [22]. Estimatene varierer fra 6% av spedbarn født av kvinner med og uten symptomer på zikavirusinfeksjon i USA, til Brasil der 42% av spedbarn født av kvinner med gjennomgått symptomer i form av hudutslett under svangerskapet. En kartlegging i flere land har anslått at to av 10,000 zikavirusinfeksjoner resulterer i GBS [23].  

Seksuelt overførbar smitte rediger

Zikaviruset kan smitte gjennom seksuell kontakt både fra menn og kvinner [11]. Det er dokumentert flest tilfeller av smitte fra menn til kvinner sammenlignet med kvinner til menn. Etter april 2016 er det blitt dokumentert seksuelt overført zikavirus i seks land; Argentina, Australia, Frankrike, New Zealand og USA [23]. Kvinner er smittsomme i to måneder etter infeksjon, mens menn er smittsomme i tre måneder etter infeksjon [11]. Den lengste tidsperioden hvor infeksjon av zikavirus har blitt oppdaget i sperma er 69 dager etter eksponering av virus [23].

Bruken av kondom reduserer risiko for smitte av zikaviruset [11]. Av den grunn oppfordres par til å bruke kondom så lenge de er i risiko for å bære smitte [11][23]. I geografiske områder der det er lavt eller ingen mistenke om myggbåren zikavirusoverføring, er seksuell overføring fra returnerende reisende en av de største smitterisikoene [23]. Ved langtidsopphold oppfordres reisende til å følge råd fra lokale helsemyndigheter følges [11]. Anbefalinger for forebygging av seksuell overføring av viruset må likevel ta hensyn til risikoen for pågående myggbåren overføring av zikaviruset i utsatte geografiske områder. I geografiske områder med pågående utbrudd, er det mer sannsynlig at du blir smittet av myggstikk. Kondomer vil i dette tilfelle ha lav beskyttelse [23].

Blodtransfusjon rediger

Zikaviruset kan spres via blodprodukter [24]. Dette skjer likevel relativt sjeldent. Til nå har det blitt rapportert om to tilfeller der viruset har blitt overført med blodtransfusjon. Begge tilfellene ble rapportert i Brasil [25]. Som følge av de to rapporterte tilfellene hadde US Food and Drug Administration (FDA) tidligere en anbefaling om screening av blodprodukter før administrering av blodtransfusjoner. I tråd med nedgangen av antall smittetilfeller globalt ble anbefalingene trukket tilbake av FDA i 2018 som følge av lavere risiko for smitte [26]. Blodbanken i Norge opererer fremdeles med krav på karantene ved blodgivning etter opphold i geografiske områder som er utsatte for potensiell smitte av zikavirus. I tidsperioden verdens helseorganisasjon erklærte smittespredningen av zikaviruset som en internasjonal nødtilstand, var det krav om en karantenetid på 7 måneder. Parallellt med nedgangen av antall smittetilfeller har Norge redusert karantenetiden til 28 dager. Det finnes et unntak og det er dersom partneren din har blitt diagnostisert med zikavirus eller har oppholdt seg i et potensielt utsatt geografisk område de siste tre månedene. I dette tilfellet er karantenetiden på fire måneder etter partneren sin hjemkomst [27].

Referanser rediger

  1. ^ Haddow, AD; Schuh, AJ; Yasuda, CY; Kasper, MR; Heang, V; Huy, R; Guzman, H; Tesh, RB; Weaver, SC (2012).
  2. ^ Chen, LH; Hamer, DH (2. februar 2016).
  3. ^ «Zika Virus: A New Threat and a New Kind of Pandemic». Phenomena. Besøkt 18. januar 2016. 
  4. ^ «Epidemiological update: Outbreaks of Zika virus and complications potentially linked to the Zika virus infection». European Centre for Disease Prevention and Control. Besøkt 18. januar 2016. 
  5. ^ «Folkhälsomyndigheten». www.folkhalsomyndigheten.se. Arkivert fra originalen 26. januar 2016. Besøkt 21. januar 2016. 
  6. ^ «Zika Virus in the Caribbean - Alert - Level 2, Practice Enhanced Precautions - Travel Health Notices | Travelers' Health | CDC». wwwnc.cdc.gov. Besøkt 30. januar 2016. 
  7. ^ «EPI-WIN webinar: Zika virus: learning from the past, preparing for the future». www.who.int (engelsk). Besøkt 19. september 2023. 
  8. ^ a b c d «Zikafeber - Zikavirus». www.helsenorge.no (norsk nynorsk). 9. januar 2020. Besøkt 19. september 2023. 
  9. ^ World Health Organization (februar 2022). «Countries and territories with current or previous Zika virus transmission by WHO regional office» (PDF). Besøkt 19. september 2023. 
  10. ^ «Zika virus». www.who.int (engelsk). Besøkt 19. september 2023. 
  11. ^ a b c d e f g «Zikafeber». Folkehelseinstituttet (norsk). 24. februar 2014. Besøkt 19. september 2023. 
  12. ^ «Brazil Zika outbreak: More babies born with birth defects». BBC. 2016. 
  13. ^ Hayes, E. B. (2009). «Zika Virus Outside Africa». Emerging Infectious Diseases. 15 (9): 1347–50. PMC 2819875  . PMID 19788800. doi:10.3201/eid1509.090442. 
  14. ^ Maron, Dina Fine (2. februar 2016). «First Case of U.S. Transmission in Ongoing Zika Outbreak Announced in Texas». Scientific American. Besøkt 3. februar 2016. 
  15. ^ Kraemer, Moritz UG; Sinka, Marianne E.; Duda, Kirsten A.; Mylne, Adrian QN; Shearer, Freya M.; Barker, Christopher M.; Moore, Chester G.; Carvalho, Roberta G.; Coelho, Giovanini E. (7. juli 2015). «The global distribution of the arbovirus vectors Aedes aegypti and Ae. albopictus». ELife. 4: e08347. PMC 4493616  . PMID 26126267. doi:10.7554/eLife.08347. 
  16. ^ «Aedes aegypti». ecdc.europa.eu. Besøkt 25. januar 2016. 
  17. ^ «Mosquitoes capable of carrying Zika virus found in Washington, D.C.». University of Notre Dame. 2016. 
  18. ^ Mitchell, Cristina. «As the Zika virus spreads, PAHO advises countries to monitor and report birth anomalies and other suspected complications of the virus». www.paho.org. Besøkt 25. januar 2016. 
  19. ^ Mitchell, Cristina. «PAHO Statement on Zika Virus Transmission and Prevention». www.paho.org. Besøkt 25. januar 2016. 
  20. ^ Vogel, Gretchen (3. desember 2015). «Fast-spreading virus may cause severe birth defects». Science News. AAAS. doi:10.1126/science.aad7527. 
  21. ^ World Health Organization (Februar 2022). «Zika epidemiology update» (PDF). World Health Organization: 1–8. 
  22. ^ a b «Guillain-Barré syndrom». NHI.no. Besøkt 19. september 2023. 
  23. ^ a b c d e f World Health Organization (2019). «WHO guidelines for the prevention of sexual transmission of Zika virus: executive summary» (PDF). World Health Organization: 1–6. 
  24. ^ «Zikafeber». NHI.no. Besøkt 19. september 2023. 
  25. ^ «Brazil reports Zika infection from blood transfusions». Reuters (engelsk). 4. februar 2016. Besøkt 19. september 2023. 
  26. ^ Research, Center for Biologics Evaluation and (13. mai 2021). «Information for Blood Establishments Regarding FDA’s Determination that Zika Virus is no Longer a Relevant Transfusion-Transmitted Infection». FDA (engelsk). Besøkt 19. september 2023. 
  27. ^ «Blodgiver». St. Olavs hospital. Besøkt 19. september 2023. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Zikavirus&oldid=23882906»