For sigarettmerket, se Zhongnanhai (sigaretter).

Zhongnanhai (kinesisk: 中南海; pinyin: Zhōngnánhăi) er et avsondret bygningskompleks inne i en stort parkanlegg i Kinas hovedstad Beijing. Det tjener som Kinas kommunistpartis og den kinesiske regjerings sentrale hovedkvarter. Som begrep benyttes ordet Zhongnanhai synonymt om Folkerepublikkens ledelse (på lignende vis som f.eks. Whitehall i Storbritannia).

Xinhuamen, «Det nye Kinas port» til Zhongnanhai, bygd av Yuan Shikai.
Gate i Zhongnanhai
Ziguangge (De rosa lysenes hall)

Zhongnanhai ligger vest for Den forbudte by, og ordet Zhongnanhai betyr «sentral- og sørsjøen», to innsjøer som ligger innen området. De to sjøene er del av en serie av irrigasjonsprosjekter som ble gjennomført da Den forbudte by ble anlagt. De to innsjøene henger ikke sammen – det fører en kanal mellom dem – men det er likevel nokså vanlig å omtale dem som en enhet: Zhongnanhai. En tredje og nordligere innsjø, «Nordsjøen», ligger rett utenfor Zhongnanhai.

Disse tre innsjøene var opprinnelig del av en keiserlig lystpark, med parkanlegg, paviljonger og templer. De mer religiøst innrettede anleggene var rundt Nordsjøen, mens Sentralsjøen og Sørsjøen snarere hadde palasser ved sine bredder. De fleste av disse bygningene står fremdeles.

Historie rediger

 
Kart over Zhongnanhai
 
Kontorbygninger i Zhongnanhai
 
Oversiktsbilde mot Zhonghai, en av innsjøene som har gitt området dets navn.

Under Jin-dynastiet befant Taiye-sjøen seg på området, omtrent slik som de senere Bei- og Zhonghai. Ved dens bredd lå Daning Gong («Den store freds palass»). Under Yuan-dynastiet ble sjøen innlemmet i Keiserbyen, vesentlig utvidet og videre noe utbygd med palassbygninger.

Etter at hovedstaden ble flyttet fra Nanjing til Beijing under Ming-dynastiet reiste man det nye keiserpalasset noe lenger sør for der det hadde stått i Yuan-årene. Da ble også Taiye-området utvidet mot sør om den nåværende Nanhai-sjøen anlagt. De jordmasser som ble fjernet for å få til dette, ble benyttet til å bygge opp en høyde, Jingshan, nord for keiserpalasset. De nå tre sjøene ble knyttet sammen med kanaler og dannet den keiserlige park.

Under Qing-dynastiet ble parken noe forminsket. Flere keisere bygde bygninger og paviljonger ved breddene av sjøene, og benyttet området som sommerbosted. Enkekeiserinnen Cixi innrettet seg der permanent, og benyttet det egentlige keiserpalass kun ved seremonielle anledninger.

I forbindelse med bokseropprøret i 1900 besatte de russiske styrker Zhongnanhai og plyndret bygningene der. Senere tjente parken som hovedkvarter for åttenasjonsalliansens ledelse. Etter at Puyi ble keiserkronet bodde her hans far som regent i en kortere tid.

Etter at Qing-dynastiet ble styrtet i 1911 gjorde Beiyang-regjeringens president Yuan Shikai Zhongnanhai til sitt hovedkvarter. Aller helst hadde han bodd i keiserpalasset, men der var Puyi. Den nåværende hovedporten, Xinhua-porten eller «Det nye Kinas port», ble skapt av Yuan Shikai.

Under Nanjingregimet 1928-1945 stod Zhongnanhai til allmenn disposisjon som park. Men da Folkerepublikken Kina ble etablert få år etter, ble anlegget igjen tatt i bruk i politisk øyemed. Ledere som Mao Zedong, Zhou Enlai og Deng Xiaoping bodde på området.

Politisk betydning rediger

Det er i Zhongnanhai at Folkerepublikken Kinas politiske maktsentrum ligger, og dermed er det ikke for meget sagt å betegne dette bygning- og parkkomplekset som et av verdens viktigste politiske sentra. Ordet Zhongnanhai benyttes da ofte på tilsvarende måte som Kreml og Det hvite hus.

I den grad det er gjennomførbart, har også området opp imot Zhongnanhai vært brukt som sted for politiske markeringer overfor makthaverne. Den 18. april 1989 gjennomførte demokratisk innstilte studenter en sit-in foran Zhongnanhai og hengte opp oppslag med paroler som «Ned med diktaturet» og «Lenge leve demokratiet», det var en forløper til protestene som kulminerte med massakren på Den himmelske freds plass. Demonstrantene ble jaget bort to dager etter.

Den 19. april 1999 demonstrerte om lag 10 000 tilhengere av Falun Gong-bevegelsen foran og rundt området. Denne massive demonstrasjonen med sine uventet mange fremmøtte tok både regjeringsfolk og kinakjennere på sengen, og det sjokket som myndighetene fikk av at en så stor organisert demonstrasjon var mulig, var med på å utløse makttiltakene mot Falun Gong snart etter samme år.

Eksterne lenker rediger