Zhànrán
Zhànrán (tradisjonell kinesisk: 湛然; Wade-Giles: Chan-jan; født 711 i dagens Yixing, død 782) var den sjette patriark av den kinesiske mahāyānabuddhistiske skolen Tiāntái. Han er kjent for sitt arbeide med å gjenopplive denne skolen etter at den hadde opplevd en periode med nedgang.[1] Hans verdslige fornavn var Qi 戚, og han var også kjent som Jingqi 荊溪 etter sitt fødested. Tidlig I hans klostertrening hevder tradisjonelle biografier at han studerte Dharmaguptaka-skolens «vinaya i fire deler» før han ble ordinert av vinayamesteren T'an-i (曇一, 692-771).
| Zhànrán | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 711 | ||
| Død | 782 | ||
| Beskjeftigelse | Filosof | ||
| Nasjonalitet | Tang-dynastiet | ||
Som overhode av Tiāntái-ordenen brukte han mye tid og energi på å skrive kommentarer til verkene av Zhiyi, og å forsvare Tiāntái mot de nyere skolene Faxiang zong og Huayan zong.[1] Hans best kjente verker er en eksegese til Zhiyi’s meditasjonsmanual den store śamatha-vipassanā, såvel som verker som fremmet læren om den universelle Buddhanaturen. Han er også forfatteren av verket «Den diamantaktige kniven» (金剛錍 Jin'gang Pi).
Referanser rediger
- ^ a b Groner, Paul (2000). Saicho : The Establishment of the Japanese Tendai School. University of Hawaii Press. s. 228-229. ISBN 0824823710.