Blasonering for den nederlandske provinsen Zeelands våpen: Skjoldet delt ved bølgesnitt, første felt i gull en oppvoksende rød løve med blå tunge og klør, og annet felt i blått tre sølv bjelker formet som bølger. Skjoldet er kront med en fembladet gull grevekrone med fire perler mellom bladene og juveler på kronringen. Skjoldholdere er en opprett, rød løve med blå tunge og klør på hver side. Motto: "Luctor et Emergo", svarte bokstaver på et hvitt bånd.

Provinsens posisjon

Dette våpenet ble offisielt fastlagt av provinciale Staten (tilsvarende den politiske delen av den norske fylkeskommunen) 4. desember 1948.

13. og 14. århundre rediger

Zeeland ligger mellom grevskapene Holland og Flandern, og i begynnelsen av middelalderen var Zeeland et condominium som falt under begge grevene. Under uenigheten i Flandern tok grevene av Holland makten over hele Zeeland, med unntak av Zeeuws-Vlaanderen som vi kjenner det i det 21. århundre. Zeeuws-Vlaanderen ble først i det 17. århundre hollandsk område. Mot slutten av det 13. århundre tok den flamske greven området tilbake, og beholdt det frem til 1299.

Zeelands første våpen stammer fra midten av det 13. århundre frem til ca. 1258, og viser en klatrende gull løve i et rødt skjoldhode på blå bunn. Fargene var motsatt av fargene i det hollandske våpenet, muligens for å forhindre misforståelser. Etter 1258 ble det ikke brukt av de hollandske grevene for å representere Zeeland.

15. og 16. århundre rediger

Den eldste, daterte, forekomsten av provinsens våpen er en margdekorasjon i et manuskript fra 1450 som ble laget i oppdrag av Filip den gode av Burgund, greve av Zeeland. Våpenet er her en del av hans våpen. Manuskriptet befinner seg nå i Wien i det østerrikske nasjonalbiblioteket. Dette våpenet var delt horisontalt, med den hollandske løven i øvre del og seks bølgende baner i asur (blått) og sølv (hvitt) i underste del.

I 1473 endres våpenet slik at løven stiger opp av bølgene og fra 1515 forandres den rette delelinjen til en bølgende linje. Etter dette er våpenets innhold ikke forandret. Dette viser at løven og banene må sees hver for seg, og ikke tolkes dithen at løven frigjør seg fra vannet – slik zeeuwene gjennom århundrer har slitt for å ta jorden tilbake fra vannet. Den siste tolkningen har kommet inn over tid, og mottoet Luctor et emergo som senere ble tilføyd våpenet, har antagelig forsterket dette.

Mottoet i våpenet er fra 1586, og minst hundre år yngre enn selve våpenet. Det finnes på en penning som provinsen slo til minne om Nonesuch-avtalen der dronning Elisabeth I av England anga at hun ville støtte opprøret mot Filip II av Spania under åttiårskrigen. Penningen hadde Zeelands våpen på baksiden og mottoet på forsiden. Mottoet har i årenes løp blitt forkortet, det som stod på penningen var Autore Deo, favente regina, luctor et emergo noe som ble oversatt til «Den Zeelandtschen Leeuw, die worstelt ende climt op uyt den water, door Gods werck ende goetgunstigheyt der Connunghinne» på nederlandsk (no.: «Takket være Guds arbeid og dronningens gunst, kjemper jeg og overvinner»).

Etter at Filip II avsa råderetten over Zeeland, fortsatte de Staten van Zeeland å bruke våpenet. I begynnelsen var det kronet med en perlekrone, senere ble denne forandret i en trebladet krone med to perler. Kartusjen med mottoet stammer fra 1602, og provinsens motto som lød Domine Serva Nos Perimus (Herre redd oss, vi går under) måtte vike plass for dagens Luctor et Emergo. Våpenbærerne de hollandske løvene.

En logisk forklaring på hvorfor kun Luctor et emergo ble plassert under våpenet er antagelig lengden på hele mottoet. Denne delen kan dessuten leses uavhengig av resten. Om man tar kun den første delen av mottoet, gir det ikke en logisk mening. Selv om løven og mottoet allerede fra tidlige tider er forbundet med hverandre, ligger ikke opprinnelig sammenhengen mellom dem i striden mot vannet selv om de fleste tolker det dithen. Teksten jeg kjemper og overvinner eller jeg kjemper og kommer opp er i zeelands provinssang til og med omskrevet til jeg kjemper og unnslipper svømmende.

Eksterne lenker rediger